Jon Harald Berge 25 mil i døgnet-mannen
Mens løpere flest regner kilometer i timen, teller Jon Harald Berge mil i døgnet. Og i løpet av et klamt høstdøgn i Seoul løp Jon Harald Berge nesten 25 mil. Det gav han ikke bare norgesrekorden og innslag på Sportsrevyen. Prestasjonen holdt også til en sjuendeplass i VM.
Av Per Lind
For de fleste er likevel Jon Harald Berge et ukjent navn. Bare de to-tre siste åra har vi sett han delta i løpskonkurranser, og vi fikk lyst til å bli bedre kjent med den utholdende 39-åringen fra Drammen. Hva er hemmeligheten til en mann som på så kort tid kan ta steget opp i verdenseliten, og det i en idrett som vanligvis ikke domineres av ferskinger. Jon Harald svarer villig på våre spørsmål.
- Har du drevet noen form for aktiv idrett tidligere?
- Jeg konkurrerte en del i langrenn i ungdommen. I militæret var jeg i oppklaringstjenesten i kavaleriet og måtte ofte ut på lange turer. Det passet meg bra, for jeg har egentlig alltid vært utholdende. Virkelig løpetrening begynte jeg med da vi fikk hund for 7 1/2 år siden. Jeg foretrakk å løpe framfor å gå med hunden.
- Hva var bakgrunnen for din første ultraløpetur, da du løp den lange turen med hunden din for et par år siden?
- Vi har ei hytte i Balestrand i Sogn, og sommeren 2006 ville jeg prøve å løpe dit, for å vise at jeg kunne klare det. Sammen med hunden løp jeg oppover Numedalen og overnattet i en fjellduk, så det ble temmelig kjølig om nettene, og veldig lite søvn. Da faren min kom med ekstra proviant, sov jeg litt i bilen hans.
Da jeg kom til Geilo, tok jeg ikke sjansen på å løpe aleine over fjellet hvor man aldri veit hvordan værforholdene kan bli. Så jeg satte meg i bilen til min far og dro hjem. Men jeg var veldig fornøyd med turen; jeg hadde løpt 5 maraton på 50 timer og vist at jeg kunne! Jeg har i det hele tatt sans for slike opplevelsesturer.
- Var det den turen som satte deg på tanken om å løpe ultra?
- Nei, den interessen fikk jeg da jeg leste om andres løp i Kondis. Husker at jeg fulgte med på Sharon Broadwells og Trond Sjåviks prestasjoner.
Nyttig erfaring
- Du debuterte på Eidsvoll 6-timers på Trandum i 2006. Hvilke tanker gjorde du deg om ultra etter løpet?
- Jeg likte konkurranseformen, også var det stas å bli backet av Per Lind underveis. Løpet gikk ikke fullt så bra som håpet, men det var en ubetinget positiv opplevelse. Jeg var fryktelig stiv i beina mot slutten og etter løpet. Erfaringene fra Geilo-turen kom virkelig til nytte både da og under Bislett senere på høsten. Jeg visste hva lange løp kunne gjøre med kroppen.
- Du ble ikke skremt av at du kjørte deg så tom under Bislett 24 timers at du måtte ha hjelp etterpå?
- Jo, egentlig, for jeg ble direkte sjuk etterpå. Hadde symptomer på gulsott etter løpet. Fikk ødemer i beina, og ble nummen i fingre og kinn. Tenkte at dette kunne umulig være særlig sunt. Har aldri vært så nedkjørt i senere løp. Det første 24-timersløpet ble nok et sjokk på kroppen. Psyken var sterkere enn fysikken.
- Og hva sa din kone om din framtid som ultraløper etter Bislett-løpet?
- Kona ble bekymret da jeg ble så nedkjørt, men skjønte nok at jeg kom til å gjøre det igjen. Vi snakket mye om løpet i etterkant. Det var jo tross alt en skikkelig opptur å runde 200 km.
Jon Harald Berge klarte 213,376 km i 24-timersdebuten sin, og han løp seg dermed rett inn i den nasjonale eliten.
Men det kostet. Det tok lang tid før han kom skikkelig i gang igjen med trening i 2007. Det viste seg at han blant annet slet med et såkalt "jumpers knee".
Jon Harald fant ut at han måtte drive mer styrketrening, og han gikk på ski/rulleski og syklet en del. Han konkurrerte ikke før langt ut på sommeren. Da løp han Lier Maraton og oppdaget at han ble mindre stiv i det beinet han hadde styrket spesielt enn i det andre beinet. Senere på høsten løp han Oslo Maraton og kom så vidt under 3 timer.
Han var tilbake i bra form til Bislett 24-timers i desember og ga dansken Brian Larsen god kamp om andreplassen bak suverene Henrik Olsson, som løp hele 246,580 km. Samtidig ble jumpers knee-problemet borte.
Imponert og stolt
- Hva er reaksjonen fra familien din til din noe spesielle form for idrettsutøvelse?
- Moren min likte det ikke til å begynne med, men nå har hun skjønt at jeg ikke kommer til å gi meg, og hun synes det er litt morsomt, tross alt. Barna er nok litt stolte, de også. Men mange synes det er litt spesielt, og at man umulig kan være vel bevart. Men så er de jo litt imponert også. Nå har de begynt å venne seg til at jeg nærmest er avholdsmann og litt sær i kosten.
- Kona di må jo åpenbart være positiv siden hun stiller opp og server deg i 24 timer. Har du tenkt over hvorfor hun er så positiv?
- Hun er nok ganske stolt. Og det er sikkert motiverende å se at hjelpen faktisk er veldig viktig, sier Jon Harald.
I 2008 startet han ultrasesongen i Skövde i midten av mars. Der satte han ny pers på 6-timers med 73,335 km og ble best av de norske deltakerne. Så bar det til Bornholm i slutten av mai.
- Da du løp 24 timers på Bornholm, var du klar over hvor nær du var den norske rekorden til Jørgen Lien?
- Nei, vi konsentrerte oss om konkurrentene og var mest opptatt av å sikre seieren. Jeg visste ikke hvor langt jeg hadde løpt før helt mot slutten. Da fikk jeg sekundering mot rekorden, men hadde aldri noe håp om å slå den. Et mål ble derimot etter hvert å klare IAUs kategori A-krav på 240 km.
Seier i Nordmarka
I slutten av juni tok Jon Harald en meget klar seier i den første utgaven av det 81 km lange terrengløpet Kristins Runde i Nordmarka. Deretter fulgte Eidsvoll 6-timers på Trandum, der det ble tredjeplass og ny pers igjen, denne gang med 78,530 km.
------------------------------------------------------------
Les hele artikkelen i Kondis!
Bli medlem! Les bokomtaler og smakebiter fra kondisjonerte bøker Få 9 feite Kondisnumre hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
DESEMBER 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET
oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.
Av Per Lind
For de fleste er likevel Jon Harald Berge et ukjent navn. Bare de to-tre siste åra har vi sett han delta i løpskonkurranser, og vi fikk lyst til å bli bedre kjent med den utholdende 39-åringen fra Drammen. Hva er hemmeligheten til en mann som på så kort tid kan ta steget opp i verdenseliten, og det i en idrett som vanligvis ikke domineres av ferskinger. Jon Harald svarer villig på våre spørsmål.
- Har du drevet noen form for aktiv idrett tidligere?
- Jeg konkurrerte en del i langrenn i ungdommen. I militæret var jeg i oppklaringstjenesten i kavaleriet og måtte ofte ut på lange turer. Det passet meg bra, for jeg har egentlig alltid vært utholdende. Virkelig løpetrening begynte jeg med da vi fikk hund for 7 1/2 år siden. Jeg foretrakk å løpe framfor å gå med hunden.
- Hva var bakgrunnen for din første ultraløpetur, da du løp den lange turen med hunden din for et par år siden?
- Vi har ei hytte i Balestrand i Sogn, og sommeren 2006 ville jeg prøve å løpe dit, for å vise at jeg kunne klare det. Sammen med hunden løp jeg oppover Numedalen og overnattet i en fjellduk, så det ble temmelig kjølig om nettene, og veldig lite søvn. Da faren min kom med ekstra proviant, sov jeg litt i bilen hans.
Da jeg kom til Geilo, tok jeg ikke sjansen på å løpe aleine over fjellet hvor man aldri veit hvordan værforholdene kan bli. Så jeg satte meg i bilen til min far og dro hjem. Men jeg var veldig fornøyd med turen; jeg hadde løpt 5 maraton på 50 timer og vist at jeg kunne! Jeg har i det hele tatt sans for slike opplevelsesturer.
- Var det den turen som satte deg på tanken om å løpe ultra?
- Nei, den interessen fikk jeg da jeg leste om andres løp i Kondis. Husker at jeg fulgte med på Sharon Broadwells og Trond Sjåviks prestasjoner.
Nyttig erfaring
- Du debuterte på Eidsvoll 6-timers på Trandum i 2006. Hvilke tanker gjorde du deg om ultra etter løpet?
- Jeg likte konkurranseformen, også var det stas å bli backet av Per Lind underveis. Løpet gikk ikke fullt så bra som håpet, men det var en ubetinget positiv opplevelse. Jeg var fryktelig stiv i beina mot slutten og etter løpet. Erfaringene fra Geilo-turen kom virkelig til nytte både da og under Bislett senere på høsten. Jeg visste hva lange løp kunne gjøre med kroppen.
- Du ble ikke skremt av at du kjørte deg så tom under Bislett 24 timers at du måtte ha hjelp etterpå?
- Jo, egentlig, for jeg ble direkte sjuk etterpå. Hadde symptomer på gulsott etter løpet. Fikk ødemer i beina, og ble nummen i fingre og kinn. Tenkte at dette kunne umulig være særlig sunt. Har aldri vært så nedkjørt i senere løp. Det første 24-timersløpet ble nok et sjokk på kroppen. Psyken var sterkere enn fysikken.
- Og hva sa din kone om din framtid som ultraløper etter Bislett-løpet?
- Kona ble bekymret da jeg ble så nedkjørt, men skjønte nok at jeg kom til å gjøre det igjen. Vi snakket mye om løpet i etterkant. Det var jo tross alt en skikkelig opptur å runde 200 km.
Jon Harald Berge klarte 213,376 km i 24-timersdebuten sin, og han løp seg dermed rett inn i den nasjonale eliten.
Men det kostet. Det tok lang tid før han kom skikkelig i gang igjen med trening i 2007. Det viste seg at han blant annet slet med et såkalt "jumpers knee".
Jon Harald fant ut at han måtte drive mer styrketrening, og han gikk på ski/rulleski og syklet en del. Han konkurrerte ikke før langt ut på sommeren. Da løp han Lier Maraton og oppdaget at han ble mindre stiv i det beinet han hadde styrket spesielt enn i det andre beinet. Senere på høsten løp han Oslo Maraton og kom så vidt under 3 timer.
Han var tilbake i bra form til Bislett 24-timers i desember og ga dansken Brian Larsen god kamp om andreplassen bak suverene Henrik Olsson, som løp hele 246,580 km. Samtidig ble jumpers knee-problemet borte.
Imponert og stolt
- Hva er reaksjonen fra familien din til din noe spesielle form for idrettsutøvelse?
- Moren min likte det ikke til å begynne med, men nå har hun skjønt at jeg ikke kommer til å gi meg, og hun synes det er litt morsomt, tross alt. Barna er nok litt stolte, de også. Men mange synes det er litt spesielt, og at man umulig kan være vel bevart. Men så er de jo litt imponert også. Nå har de begynt å venne seg til at jeg nærmest er avholdsmann og litt sær i kosten.
- Kona di må jo åpenbart være positiv siden hun stiller opp og server deg i 24 timer. Har du tenkt over hvorfor hun er så positiv?
- Hun er nok ganske stolt. Og det er sikkert motiverende å se at hjelpen faktisk er veldig viktig, sier Jon Harald.
I 2008 startet han ultrasesongen i Skövde i midten av mars. Der satte han ny pers på 6-timers med 73,335 km og ble best av de norske deltakerne. Så bar det til Bornholm i slutten av mai.
- Da du løp 24 timers på Bornholm, var du klar over hvor nær du var den norske rekorden til Jørgen Lien?
- Nei, vi konsentrerte oss om konkurrentene og var mest opptatt av å sikre seieren. Jeg visste ikke hvor langt jeg hadde løpt før helt mot slutten. Da fikk jeg sekundering mot rekorden, men hadde aldri noe håp om å slå den. Et mål ble derimot etter hvert å klare IAUs kategori A-krav på 240 km.
Seier i Nordmarka
I slutten av juni tok Jon Harald en meget klar seier i den første utgaven av det 81 km lange terrengløpet Kristins Runde i Nordmarka. Deretter fulgte Eidsvoll 6-timers på Trandum, der det ble tredjeplass og ny pers igjen, denne gang med 78,530 km.
------------------------------------------------------------
Les hele artikkelen i Kondis!
Bli medlem! Les bokomtaler og smakebiter fra kondisjonerte bøker Få 9 feite Kondisnumre hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
DESEMBER 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET
oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.
Siste medlemssaker
Annonse