Med tre EM-gull hadde Karoline Bjerkeli Grøvdal en imponerende løpssesong i fjor. At hun blir lagt merke til også internasjonalt viste seg tydelig da Det Europeiske Friidrettsforbundet kåret henne til årets ”Rising Star” som den mest framgangsrike kvinnelige friidrettsutøveren i Europa i 2009.
Av Bjørn Johannessen
Karoline Bjerkeli Grøvdal tok i fjor sommer to gull i junior-EM i Serbia da hun vant både 5000 m og 3000 m hinder. Sesongen avsluttet hun med ytterligere et gull ved å vinne juniorklassen i EM terrengløp som ble arrangert i Dublin i desember.
Selv oppsummerer gulljenta sin glitrende sesong som følger:
– Hovedmålet mitt i fjor var junior-EM i Serbia. Og siden jeg stilte der som den deltageren med de på forhånd beste tidene, ble målet mitt å ta to gullmedaljer. At jeg lyktes og kom hjem fra Serbia med gull i kofferten var selvfølgelig veldig tilfredsstillende, smiler Grøvdal.
Overraskende utmerkelse
At Grøvdal på tampen av fjoråret tok sesongens tredje EM-gull var en ekstra bonus, og dessuten en verdig avslutning på 19-åringens siste sesong i juniorklassen U20.
– Først og fremst var det banesesongen jeg konsentrerte meg om, men etter hvert som det gikk såpass bra utover i sesongen ville jeg selvfølgelig gjerne ha med meg alle de EM-gull jeg kunne klare. Derfor forlenget jeg konkurransesesongen til midten av desember og EM terrengløp. Det var dessuten ekstra motiverende å vinne siden det var min siste sjanse til å ta EM-gull i terrengløp i juniorklassen, forklarer jenta som i tillegg har en sølvmedalje fra junior-EM i terrengløp i 2006.
I oktober fikk Grøvdal tildelt utmerkelsen ”The Rising Star of Europe” fra Det Europeiske Friidrettsforbundet. Prisen kom som en stor, men gledelig overraskelse for hovedpersonen selv.
– Jeg visste ingenting om det på forhånd, men det var utrolig artig å få utmerkelsen og se at jeg blir lagt merke til også utenfor Norges grenser. I tillegg hadde jeg et veldig fint opphold i Budapest hvor overrekkelsen fant sted, forteller hun.
Men at hun av Kondis i tillegg ble kåret til årets løper i 2009 (både som junior og senior), og dermed får Asics Gylne Sko, drukner kanskje litt i andre gjeve priser og medaljer?
– Nei, det er alltid artig å få utmerkelser, så jeg setter stor pris på den også. Dessuten er ”Gullskoen” til Kondis den statuetten som er finest og tar seg best ut i stua, smiler Grøvdal som dermed kan føye årets to sko inn i samlingen med hennes tre tidligere mottatte gullsko som årets juniorløper i 2006, 2007 og 2008.
Tøffere motstand
Karoline Bjerkeli Grøvdal blir 20 år til sommeren og løper derfor ikke lenger i juniorklassen, men i klasse U23.
– Det er klart det blir høyere nivå og tøffere motstand jo eldre man blir, men forhåpentligvis har jeg også framgang og klarer å komme meg opp på et høyere nivå enn det jeg er i dag. Derfor tror jeg ikke det blir så stor overgang å rykke opp i U23. Mange av dem jeg konkurrerte mot sist sesong vil jeg møte også i år. I tillegg har jeg stadig vekk konkurrert mot løpere som har vært eldre enn meg, så jeg tror det skal gå helt greit, mener Grøvdal.
Og målet for 2010-sesongen har hun klart for seg:
– EM i Barcelona i slutten av juli er helt klart årets store mål, selv om det er et seniormesterskap. Det er for øvrig også det eneste mesterskapet i år, om man ser bort ifra EM i terrengløp. Jeg er allerede kvalifisert for både hinder, 5000 og 10.000 m i EM, men hvilken distanse jeg bestemmer meg for å løpe må jeg se an utover i sesongen og velge ut ifra hvor jeg tror jeg har best sjanse til å hevde meg. Jeg kommer til å dra til Barcelona for å prestere best mulig. I første omgang vil det si å komme til finalen, og hvis jeg først kommer til finalen er selvfølgelig målet å få en så god plassering som mulig der, beretter 19-åringen.
Karoline Bjerkeli Grøvdal trives med å løpe langt, og behersker lange distanser på de fleste underlag. Noe EM-gull på så vidt forskjellige underlag som tartanbane og gjørmete terreng i Dublin burde være et bevis på. Gateløp og motbakkeløp trives hun også med. Sist sommer tok hun NM-gull for junior i motbakkeløp, og på vårparten imponerte hun i Sentrumsløpet ved å løpe på 31.29. I 2009 var dette verdens sjette beste tid oppnådd på 10 km gateløp - og det av en 19-åring!
– Jeg liker alt innen lange løp, og er nok like mye en terrengløper som en baneløper. Jeg synes det er fint å kunne variere litt, men det er innen baneløp at idretten er størst og det er også på baneløp jeg har målsetning om å hevde meg best mulig, forklarer hun.
Valgte løping framfor ski
Tidligere satset Grøvdal like mye på langrenn og løping, og selv om det blir mye skitrening fremdeles har hun nå valgt å prioritere løpingen høyest.
– Jeg har i år bestemt meg for at det er friidrett jeg ønsker å satse på. Likevel går jeg en del skirenn også denne vinteren, og jeg trener like mye langrenn om vinteren nå som det jeg gjorde tidligere. Forskjellen er bare at jeg nå ikke satser på ski lenger, men tar det som en god variasjon fra løpingen, forklarer Karoline som om vinteren har to økter om dagen – en med langrenn og en med løping.
Årsaken til at hun valgte å prioriterer løping høyere enn langrenn var at hun følte hun hadde kommet lengst og hevdet seg best med løpesko på beina.
– Dessuten er det innen langrenn i Norge veldig mange utøvere å ta av og derfor hard kamp om plassene for å komme med på både team og landslag. Jeg ble stående uten tilknytning til noe lag, og det ble da veldig vanskelig å satse langrenn alene. Det var lettere for meg da jeg kom med på landslaget innen friidrett og fikk all den oppfølgingen jeg trengte. Dette var også en av faktorene som gjorde at jeg valgte friidrett, sier Grøvdal.
– Noen styrke og svakheter som løper?
– Styrken min er at jeg har en ganske bra utholdenhet, og derfor jeg liker lange løp så godt, sier Grøvdal beskjedent.
– Det jeg imidlertid har mye å hente på er hinderteknikken min. Og derfor trener jeg spesifikt på hinder om våren og sommeren, tilføyer hun.
– Og spurtegenskapene – er de bra?
– Det vet jeg egentlig ikke. I de fleste løpene jeg har stilt har jeg ikke hatt behov for å sette spurtegenskapene mine på prøve. Jeg liker å løpe hardt hele veien istedenfor å drive med lureløp og avgjøre i spurten. Jeg nok ikke noen typisk spurter, men dersom det har blitt dradd hardt hele veien, og alle er slitne før spurten, så tror jeg faktisk at jeg stiller sterkt. For da er utfallet mer avhengig av god kondisjon. Men på en ren 200 meter er jeg ikke spesielt rask, forklarer den kondisjonssterke jenta.
Trener mest alene
Karoline Bjerkeli Grøvdal kommer fra en aktiv familie og ble i tidlig alder tatt med på turer i fjellet, både sommer og vinter. Men sportslig sett var det langrenn som stod høyest i familien, og Karolines søskenbarn, Håvard Bjerkeli, gikk i flere år på det norske langrennslandslaget.
– Jeg var generelt aktiv i oppveksten og holdt på med både håndball og fotball også, men det var langrenn jeg begynte med da jeg startet å trene litt mer seriøst. Mitt første skirenn gikk jeg allerede da jeg var åtte år, men i 14-årsalderen gikk det mer og mer over i løping, forteller jenta fra Isfjorden.
Isfjorden er ei lita bygd innerst i Romsdalsfjorden med rundt 1250 innbyggere, syv kilometer fra Åndalsnes og fem mil fra Molde.
– Det er ikke noe stort miljø for verken langrenn eller løping her i Isfjorden. Og selv om treneren min, Terje Hole, bor her og er med på en del av treningene, blir det mest trening alene. Større treningsmiljø var også en av grunnene til at jeg flyttet til Lillehammer for å gå på NTG. Jeg var ferdig med mine tre år der sist sommer, så nå bor jeg i Isfjorden igjen. Men til sommeren har jeg tenkt å starte studier innen fysioterapi eller idrett, og jeg kommer da til å flytte enten til Oslo eller Molde. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg velger enda, men Molde hadde vært gunstig siden byen bare ligger en times kjøring fra Isfjorden, forklarer Grøvdal.
Terje Hole, som blant annet vant fire NM-gull på maraton på 1990-tallet, har i flere år vært trener for Grøvdal. Treningsprinsippene har stort sett vært de samme hele tiden, men treningsmengden har gradvis økt.
– Med min bakgrunn som langrennsløper teller jeg ikke antall kilometer, men det blir en del i løpet av uka. Treningsmengden varierer i forhold til sesongen, men nå på vinteren er jeg oppe i 12-13 økter i uka. Om sommeren, midt i sesongen, har jeg færre økter. Treningsprinsippene går ut på at jeg har to rolige treningsdager mellom hver harde intervalløkt. På intervalløktene kjører jeg aldri drag kortere enn 2-3 minutter. Det kan for eksempel være 5-6 drag på 5 minutter med 1-2 minutters pause. Men i tillegg avslutter jeg alle intervalløktene mine med 10x200 m for å trene avslutning og hurtighet når jeg allerede er sliten. Dagen etter en intervalløkt har jeg to rolige langturer, mens jeg dagen deretter har to kortere turer hvor jeg avslutter med noen stigningsløp og styrketrening. Så er det klart for ny intervalløkt etter samme prinsipp som nevnt tidligere. Når det gjelder løping, så har jeg sjelden langturer over en og en halv time. Da tar jeg heller to turer isteden. Men på ski kan jeg ha litt lengre turer, forklarer Karoline Bjerkeli Grøvdal om treningen sin.
Mer om treningen hennes kunne du lese i et intervju med hennes trener, Terje Hole, i Kondis nr. 1-2008.
– Blir det tid til å gjøre noe annet enn å trene da?
– Siden det blir så mye trening, er det ikke så veldig mye annet man orker å finne på mellom øktene. Men jeg får da tid til å holde på med litt vanlig ting også, som å være sammen med venner, holde på med data og se litt film, avslutter Karoline Bjerkeli Grøvdal.
Bli Kondismedlem! les alle artikler i 9 kondisjonerte blader hvert år
KONDISbladet nr 1.
KONDIS-Årgang 2010
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
