Testen stod også på trykk i Kondis nr. 3 - 2024

Om du melder deg inn i organisasjonen Kondis får du tilgang til flere slike saker. Du kan lese om våre meldlemstilbud og melde deg inn her. Koster kun 10 kroner for første måned.

Vi tar også gjerne imot en gave. Vippsnummer 125957.

I senere tid har de fleste mellom- og langdistanserekordene blitt smadret. Det kan være mange grunner til det. Informasjon om treningslære er nå mere tilgjengelig enn tidligere. Noen mener til og med at Marius Bakken – som står bak den etter hvert verdenskjente «norske modellen» med dobbel terskel og veldig kontrollert intensitet – skal ha mye av æren for de store fremgangene. Andre mener at økt kunnskap om ernæring og nye ernæringsprodukter har betydd mye, spesielt i lange løp som maraton. Så vil det alltid være noen som mener at løpere jukser seg til gode resultater og at de gjemmer seg bak skoutviklingen.

Men ingen av disse forklaringene overgår det massive fokuset de nye superskoene har fått de siste årene. I dag er det noen ganger like mye, eller mer, fokus på hvilket skotøy vinnerne av gateløp bruker enn hvem som faktisk vinner løpet. Et eksempel på dette var da Tigist Assefa i fjor knuste den tidligere verdensrekorden i Berlin maraton med den helt utrolige tiden 2:11:53. Etter løpet snakket alle om den revolusjonerende nye superskoen hun brukte (Adidas Adizero Adios Pro Evo 1). Tigist Assefa er det derimot fortsatt få som husker navnet på utenfor hjemlandet.

🎥 Se video av testen lenger ned i saken

Test av supersko: Sven Kilander har for Kondis testet noen av de nyeste og mest populære superskoene. (Foto: Bjørn Johannessen)

Hva er egentlig en supersko?

Tidligere konkurransesko hadde tynne såler med lite demping for å holde vekten nede, noe som gikk kraftig ut over støtdempingen. I et maratonløp resulterte det for de aller fleste i svært sår muskulatur og det var nødvendig å herde kroppen i lang tid for å forberede kroppen på den harde påkjenningen.

I 2013 lanserte Adidas en mellomsåle laget av «Boost-skum». Den gangen var det en «game changer» da skummet viste seg å ha en merkbart høyere energiretur enn tradisjonelle sålematerialer. Ulempen var at sålene var relativt tunge.

Skoutvikling: Mye har skjedd i skoutviklingen siden Grete Waitz løp maraton med denne Adidas-modellen.

Da Nike i 2016 lanserte en prototype av Vaporfly med PEBA-skum, markerte det starten på en revolusjon innen løpesko. Det ble raskt klart at de som løp med de nye superskoene hadde en klar fordel sammenlignet med de som løp med tradisjonelle konkurransesko.

De moderne konkurranseskoene for asfaltløping, også kalt supersko, har erstattet den tradisjonelle mellomsålen laget av EVA med PEBA-skum (brukes bl.a. i Nike ZoomX, Sauconys PWRRUN PB og HG, supersko fra Hoka, Asics og Mizuno) eller andre skummaterialer hvor det er injisert nitrogen eller annen gas (brukes f.eks. i Adidas Light Strike Pro og Puma Fast-R Nitro Elite 2). Det er sagt at energireturen i såler med EVA-skum er 67 prosent, Boost-skum gir en energiretur på 76 prosent og at den økes til 87 prosent med PEBA-skum. 

Da de nye skummaterialene er så lette, kan sålehøyden økes og dermed forbedres støtdempingen drastisk uten at de blir for tunge sammenlignet med tradisjonelle konkurransesko. Dermed blir den muskulære slitasjen redusert og mange kan både øke treningsmengden og også tåle å løpe flere lange løp på hardt underlag tettere innpå hverandre.

Mellomsålen i superskoene fra Adidas er f.eks. laget av skum som er «blåst opp» av gass. Den nye og helt ekstremt lette (og dyre) superskoen Adidas Adizero Adios Pro Evo 1 er blåst opp i enda større grad enn skummet i Adidas Adizero Adios Pro 3, som er den «vanlige» superskoen fra den tyske løpeskoleverandøren. Det gjør Evo 1 mer responsiv og enda lettere fordi den har mindre densitet. Ulempen er at varigheten reduseres.

De moderne skummaterialene i mellomsålen gir sammen med den støttende karbonplaten også en overlegen respons (økt energiretur i frasparket) og dermed økt løpsøkonomi. Forskning tyder på at det fremfor alt er det svært responsive og lette skummaterialet i mellomsålen som utgjør den største forskjellen i energireturen, mens karbonsålen fremfor alt stabiliserer sålen.

Med tanke på det svært myke mellomsålematerialet som brukes i moderne supersko, er den stabiliserende effekten av karbonplaten dog viktig, samtidig som den også betydelig reduserer den muskulære påkjenningen på legger og akilles. Et aspekt det blir stadig mer fokus på, er at en avstivet såle over tid vil svekke muskulaturen i foten, noe som på sikt kan lede til andre problemer. Mange mener derfor at man bør begrense bruken av løpesko med avstivende plate til konkurranser og utvalgte nøkkeløkter.

Moderne supersko har også en kraftigere avrunding foran i sålen («rocker») enn forrige generasjons konkurransesko, noe som gjør at man naturlig kommer mere frempå i skoen og dermed bidrar til bedre løpsøkonomi.

For å redusere vekten, har de fleste supersko minimalt med yttersålemateriale, noe som forkorter levetiden vesentlig ved løping utenfor asfalt/bane da mellomsålen i stor grad ligger ubeskyttet for skarpe steiner etc.

Studier tyder på at energireturen i PEBA-skum reduseres nokså raskt. Forskning tyder på at gassinjiserte mellomsåler, f.eks. fra Adidas og Puma, bevarer responsen over lenger tid, men dette varierer fra modell til modell.

De første superskoene fra Nike med ZoomX-skum i mellomsålen (PEBA) var f.eks. svært myke, men mistet responsen raskt. Da Nike i 2021 lanserte Alphafly og versjon 2 av Vaporfly, var mellomsålen fastere enn tidligere. Dette med fordelen at energireturen varte flere kilometer. Med tredje versjon av ZoomX er denne trenden ytterligere forsterket. Eliteløpere velger stort sett å kun løpe et par løpskonkurranser med supersko før de enten kasseres eller blir treningssko. Ut ifra et ressurs- og miljøperspektiv kan man stille spørsmål ved om dette er en utvikling man ønsker.

En fordel PEBA- og gassinjiserte såler har sammenlignet med EVA, er at de beholder energiretur og demping i mye større grad i kulde. En sko med EVA-skum blir mye fastere i kaldt vær.

Flere av superskoene er også relativt ustabile både på grunn av den høye sålen og det myke skummet, så dette vil også være en ulempe dersom løypen har skarpe svinger. Jakten på lav vekt går for flere av modellene også ut over overdelen som heller ikke tåler noe særlig ytre slitasje, men for de aller fleste er det uansett responsen i mellomsålen som prioriteres høyest og derfor er varigheten på overdelen underordnet.

Ute og inne: Superskoene ble testet vitenskapelig i laboratorium, men det ble også gjort subjektive vurderinger med løping utendørs. (Foto: Bjørn Johannessen)

Løpsøkonomi og fart

Det er etter hvert gjort flere studier på i hvor stor grad løping med supersko forbedrer løpsøkonomien sammenlignet med å løpe med tradisjonelle konkurransesko. Selv om resultatene varierer mellom forskjellige løpere, viser flere studier en forbedring av løpsøkonomi på mellom tre til fem prosent på de beste superskoene, dvs. omtrent like stor effekt som forskning viser at bloddoping gir.

I studiene måles oksygenopptak ved løping under terskelfart. Når hastigheten er lavere enn terskelfart, foregår energiforbruket i all hovedsak aerobt (ved hjelp av oksygen), og bedre løpsøkonomi vil derfor kunne måles som et lavere oksygenforbruk på bakgrunn av et lavere aerobt energiforbruk. Enkelt forklart måles det hvor mye energi man må bruke for å løpe på en gitt fart med forskjellige skotøy. Dersom bruken av oksygen synker ved bruk av en sko sammenlignet med en annen, tilsier det en økt løpsøkonomi.

Men slike målinger gjøres i laboratorier hvor man har tilgang til avansert måleutstyr. En forbedring av løpsøkonomien i et laboratorium er ikke direkte overførbart til løping ute. Det kommer bl.a. av at motstanden fra fartsvinden øker eksponentielt med farten. Forskerne er noe uenige om sammenhengen mellom en forbedret løpsøkonomi og forbedret fart for eliteutøvere, men grovt sett er de enige om at 1 prosent forbedring av løpsøkonomien gir mellom 0,65 og 0,85 prosent forbedret fart. Det betyr at en forbedring av løpsøkonomien på fire prosent tilsvarer en forbedret fart på 2,5-3,5 prosent, noe som betyr mellom 3:15 og 5:15 minutter bedring for en 2:30-løper på maraton.

For å unngå forvirring mellom forbedret løpsøkonomi og fart, har vi valgt å oversette den målte gevinsten i løpsøkonomi til gevinst i fart/tid i diagrammene ved å gange gevinst i løpsøkonomi med 0,75 (snitt av 0,65 og 0,85 prosent).

Sammenligning av supersko

Lenge hadde Nike et forsprang, men de siste par årene har konkurrerende skoleverandører virkelig kommet på banen med supersko som kombinerer lav vekt, god demping og super respons. Men det er gjennomført lite forskning for å måle i hvor stor grad supersko fra konkurrerende leverandører stimulerer til økt løpsøkonomi.

I 2021 ble det dog gjennomført en omfattende uavhengig vitenskapelig studie med 12 forsøkspersoner ved Stehpen F. Austin State University i USA av hvordan syv supersko fra forskjellige leverandører påvirket løpsøkonomien sammenlignet med en tradisjonell konkurransesko (Asics Hyperspeed).

I den studien var det kun Nike Alphafly, Nike Vaporfly Next% 2 og Asics Metaspeed Sky som markant forbedret løpsøkonomien sammenlignet med de tradisjonelle konkurranseskoene (Adidas var ikke representert i studien). Forskernes konklusjon var at mange av de så kalte superskoene fra konkurrerende merker til Nike ikke hadde klart å øke responsen eller øke løpsøkonomien sammenlignet med tradisjonelle konkurransesko. Og det til tross for at alle de testede modellene hadde tatt i bruk nye mellomsålematerialer og karbonplater.

For to år siden gjennomførte Löplabbet Norge en egen test av de mest populære superskoene etter den samme testprotokollen som studien fra Stehpen F. Austin State University. Resultatene fra studien til Löplabbet viste at alle de testede superskoene ga en positiv effekt på løpsøkonomien på 3-5 prosent sammenlignet med den tradisjonelle konkurranseskoen, men som i den internasjonale studien var det Nike Vaporfly 2 og spesielt Nike Alphafly som bedret løpsøkonomien mest (Adidas var ikke med i testen).

Se også:
https://runningmagazine.ca/the-scene/recalibrating-carbon-plated-running-performances/
https://link.springer.com/article/10.1007/s40279-017-0811-2
https://scholarworks.sfasu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1032&context=kinesiology
https://sportsscientists.com/2020/02/running-shoe-tech-the-emperors-clothes-and-the-issues-for-the-integrity-of-running/

Kondis sine tester av supersko

Studiene fra Stephen F. Austin State University og Löplabbet Norge inspirerte Kondis til også å gjennomføre tilsvarende studier etter de samme testkriteriene. Kondis sin test fra 2022 bekreftet i stor grad det den amerikanske studien av supersko fra forskjellige leverandører viste: At de beste superskoene helt klart bidrar til økt løpsøkonomi og fart, men også at det er stor variasjon skoene imellom. Mens Adidas Adizero Adios Pro 2, Nike Alphafly og Nike Vaporfly Next% 2 skilte seg ut i toppen og bidro til ca. tre prosent bedret løpsøkonomi, var det flere av de så kalte superskoene som viste langt dårligere resultater.

I 2023 testet Kondis igjen de nyeste superskoene opp mot hverandre etter de samme testprinsippene og det var da tydelig at flere av konkurrentene til Nike, Adidas og Asics hadde tatt steget opp i elitedivisjonen, inkludert ON, Hoka og Saucony.
 

Se video av årets test

I år kan Kondis, i samarbeid med Sven Kilander, presentere testen også i form av video. Bli med til Holmenkollen testlab for å se hvordan testen foregår, og videre til idrettsbanen på Sognsvann hvor resultatene blir presentert.

Video/Redigering: Tom-Arild Hansen
 

Supersko fra syv leverandører

I årets studie gjennomført av Kondis deltok tre testpersoner. To menn med 10 km-pers på henholdsvis 29 og 30 minutter og en med maratonpers på 2:25. I år som de to foregående årene ble testen gjennomført etter de samme testprosedyrene som tidligere i Holmenkollen Treningslab med profesjonelt måleutstyr (samme som på NIH og Olympiatoppen), kontrollerte temperaturforhold og med kyndig veiledning fra testansvarlig Andreas Angeltveit som har en mastergrad i idrettsfysiologi fra Norges Idrettshøgskole.

Følgende sko var med i testen: Nike Vaporfly 3, Asics Metaspeed Sky Paris, Hoka Cielo X1, Saucony Endorphin Pro 4, Mizuno Wave Rebellion Pro 2, Adidas Takumi Sen 10 og Puma Fast-R Nitro Elite 2. Saucony Endorphin Elite var med som en referansesko da det var denne skoen som ga best løpsøkonomi i fjorårets test. Nike Alphafly 3 ble også testet, men resultatene er ikke tatt med i sammenligningen siden Nike ikke sendte sko som avtalt. Kondis fikk kjøpt ett par sko, men disse ble kun testet av én testperson.

I 2022 sammenlignet vi de moderne superskoene mot en tradisjonell konkurransesko (Adidas Adizero Adios 5), men det er ikke relevant lenger da ingen lenger bruker den type sko i konkurranse og de heller ikke er å få kjøpt. I årets test har vi dermed kun testet i hvor stor grad superskoene bidrar til økt løpsøkonomi sett opp mot hverandre.

Testprosedyre: Hver skomodell ble testet med fem minutters løping på tredemølle med helning 0 prosent og hastighet 15 km/t. Det ble underveis gjort målinger av laktat, oksygenopptak, puls og respiratorisk utvekslingskvotient. På kondis.no vil du finne utfyllende informasjon om testmetoden som ble brukt. (Foto: Bjørn Johannessen)

Asics helt til topps

Resultatene fra årets test viser at enda flere skoleverandører har klart å heve seg til et absolutt toppnivå. I år går Asics helt til topps med sin nye Metaspeed Sky Paris. To av tre testløpere løp mest økonomisk med den skoen og totalt ga den 1,4 % bedre løpsøkonomi sammenlignet med nest beste sko. Asics Metaspeed Sky Paris var også favoritten ut ifra en spontan subjektiv vurdering etter gjennomført labtest fra de to testløperne som fikk best resultater med den modellen. Skoene er de klart letteste i denne testen, har et mykt og (åpenbart) svært responsivt PEBA-skum i mellomsålen og en svært aggressiv avrunding langt foran i skoen. Sålen er nokså bred foran, men smal i midtfot og hælparti. Det gjør skoen optimal for de tre testpersonene som med spenstige steg lander på midt- og forfoten.

Da skoene er relativt ustabile og smale i hæl og midtfot, er det derimot ikke sikkert at skoene gir best løpsøkonomi langt ut i et maratonløp dersom man detter litt sammen i steget. Det er heller ikke sikkert at det er den mest effektive skoen for en litt tung mosjonist og hælløper som løper maraton på fire timer. Man kan tenke seg at en slik type løper eventuelt vil «tråkke gjennom» den myke sålen og få for lite støtte til å holde oppe steget.

Et stykke bak testvinneren kom Puma Fast-R Nitro Elite 2 (1,4 % dårligere), Mizuno Wave Rebellion Pro 2 (1,4 % dårligere), Saucony Endorphin Elite (1,5 % dårligere), Nike Vaporfly 3 (1,7 % dårligere) og Adidas Takumi Sen 10 (1,9 % dårligere). Sist kom Hoka Cielo X1 (2,6 % dårligere) og Saucony Endorphin Pro 4 (3,2 % dårligere).

Det er interessant at Puma Fast-R Nitro Elite 2 gjorde det nest best i årets test, både med tanke på at skoen er testens nest tyngste sko (hele 31 prosent tyngre enn Asics Metaspeed Sky Paris) og at fjorårsmodellen Fast-R Nitro Elite kom klart dårligst ut i fjorårets test. Skoene har et helt nytt gassinjisert TPU-skum i mellomsålen som er både mykt og åpenbart svært responsivt. Skoene er relativt stabile og gir god støtte også for hælløpere. Kanskje den forlengede sålebasen foran tåboksen også bedrer løpsøkonomien, selv om ingen av testpersonene la merke til det?

Mizuno Wave Rebellion Pro 2 var den skoen som gav best løpsøkonomi til den tredje testløperen. Samtidig var det den klart dårligste skoen for en annen testløper. Det er interessant, men ikke overraskende. Sålen har nemlig sitt høyeste punkt midt under foten i stedet for i hælen og testpersonen som fikk dårlige resultater klarte åpenbart ikke å lande foran vippepunktet. Vedkommende som landet for langt bak på skoen opplevet også skoene som helt utrolig merkelige å løpe med. Ikke overraskende når han landet i «motbakke» i hvert steg. Dette er helt greit da den japanske skoleverandøren har spesifisert at dette er sko for løpere som løper maraton raskere enn 2:30. Uansett kan dette være en konkurransedyktig sko for enkelte elite- og sub-eliteløpere.

Saucony Endorphin Elite var den skoen som ga best løpsøkonomi i fjorårets test. I år er den et stykke bak skoen fra Asics, men på samme nivå som skoene i gruppen bak. Dette var favorittskoen ut ifra en spontan subjektiv vurdering til den tredje testløperen. Skummet i mellomsålen er merkbart fastere enn i f.eks. Asics-skoen og gir også bedre støtte for de som ikke lander på forfoten. Skoen har, på lik linje med skoen fra Asics, en svært aggressiv avrunding foran i sålen som hjelper på i stegavviklingen. Med tanke på det relativt faste skummet og den bratte avrundingen foran i sålen, er dette en sko som passer aller best til noe kortere løp for mosjonister. For godt trente løpere kan dette fortsatt være en vinner i maratonløp. Skoene gir god støtte og vil sammenlignet med skoen fra Asics gi bedre støtte til å holde oppe steget utover i løpet.

Nike Vaporfly, som er skomodellen som startet superskorevolusjonen, har i sin tredje versjon dessverre mistet magien sammenlignet med konkurrentene. Skoene ble til og med oppfattet som litt flate og lite spenstige av testløperne. Når det er sagt at det ingen tvil om at ZoomX-skummet i mellomsålen fortsatt holder tritt med konkurrentene når det gjelder energiretur og skoene er også testens nest letteste. Skomodellen henger også godt med i gruppen bak testvinneren. Skoen har en passform som også passer de aller fleste og den fungerer like bra for hælløpere som for de som lander lenger frem på foten. Dette er altså fortsatt en veldig bra supersko. Poenget er bare at konkurrentene har tatt igjen forspranget og kanskje til og med gått forbi. En av testpersonene testet også Nike Alphafly 3 og selv om også den ble oppfattet som en solid supersko er magien sammenlignet med konkurrentene borte og resultatene fra testen var på ingen måte revolusjonerende. Kanskje alle endringene fra den første versjonen av Alphafly, for å gjøre den mer likandes for «alle», har ødelagt «wow-følelsen» for de som elsket den første versjonen? Eller også er det bare at konkurrentene har tatt igjen forspranget Nike en gang hadde.

Sist i gruppe 2, og like bak Nike Vaporfly 3, kom Adidas Adizero Takumi Sen 10. Dette er en sko laget for kortere løp opp til 10 km. Modellen har markant lavere sålehøyde enn alle andre sko i denne testen. Det gjør den til en mer krevende, men også morsommere sko å løpe med. For svært godt trente personer tyder internasjonale resultater på at dette har mindre betydning for energireturen. Dette er nemlig skoene Agnes Ngetich brukte da hun tidligere i år løp inn til ny verdensrekord på 10 km på fantastiske 28:45.

Et stykke bak de fem beste skoene i denne testen kom Hoka Cielo X1 og Saucony Endorphin Pro 4. På papiret er det ikke overraskende at Hoka-skoen kommer så langt ned på listen. Skoen er nemlig tyngst i denne testen, hele 37 prosent tyngre enn Asics-skoen. Overdelen er også veldig romslig og er på ingen måte trimmet ned for å minimere vekt. På den annen side oppleves den som den best dempede skoen og skummet oppleves som både responsivt og svært støttende. Med tanke på at Puma-skoen er nesten like tung, tyder resultatene på at det gassinjisterte TPU-skummet til Puma er mer responsivt enn PEBA-skummet som brukes i Hoka-skoene. Men forskjellen kan muligens også forklares av den forlengede sålen og dermed vektarmen som Puma-skoen har. Med tanke på at Hoka Cielo X1 oppfattes som den best dempede skoen, kan dette uansett være et svært godt valg til de virkelig lange distansene – eller for mosjonister som løper maraton.

Sist i denne testen kom altså Saucony Endorphin Pro 4. Det er ikke overraskende da sålen kombinerer sitt raskeste skum (PWRun HG) med skummet som ble brukt i Endorphin Pro 3 (PWRRUN PB) som er mykere, men mindre responsivt. Skoen er laget som en mer komfortabel konkurransesko enn Saucony Endophin Elite som kun har det raskeste, men vesentlig fastere skummet i mellomsålen. Alle tre testløperne vurderte spontant dette som en rask treningssko fremfor en rendyrket konkurransesko. Til mosjonister som ønsker en litt mykere supersko kan dette være et godt alternativ.

Nike Alphafly 3 ble dessverre kun testet av én testperson da Nike kun et par dager før testen skulle gjennomføres ga beskjed om at de ikke ville sende denne modellen. Selv om vi har måleresultatene fra den ene testpersonen som fikk kjøpt et par sko, er det derfor ikke mulig å ha de med i de aggregerte resultatene. Men resultatene fra den ene testpersonen viser at Alphafly på ingen måte skiller seg ut. I testen var den merkbart bak testvinneren fra Asics, men også bak Saucony Endorphin Elite og Puma FAST-R Nitro Elite 2. På den positive siden oppleves skoene å gi den beste støtten for å holde oppe steget. Det kan hende dette er vel så relevant som resultatene av en mølletest hvor man løper korte drag i svært kontrollert fart. Alphafly 3 er også stabile og er lettere enn forgjengeren. Den nye konstruksjonen, hvor mellomsålen er laget i ett helt stykke, gjør nok skoen mer attraktiv også for hælløpere.

Skovalg og konkurransetid

Som tidligere beskrevet er forskerne enige om at en forbedring i løpsøkonomien bedrer farten med 0,65-0,85 %, dvs. i snitt 0,75 %. For å illustrere hvordan bruk av de forskjellige skoene vil påvirke løpstiden, kan vi ta utgangspunkt i en person som løper maraton på 2:30 (150 minutter) i testvinneren Asics Endorphin Sky Paris. Dersom den samme personen hadde løpt med Saucony Endorphin Pro 4, som kom dårligst ut i denne testen, ville hen teoretisk sett ha løpt 3 minutter og 36 sekunder saktere (150 x 0,032 x 0,75), dvs. på 2:33:36. For mange ville en slik forbedring på dette nivået være vanskelig å oppnå kun gjennom trening. Det skal sies at forskjellen mellom beste og dårligste sko i fjorårets test var enda større (4 minutter og 39 sekunder). Med tanke på at fjorårsvinneren Saucony Endorphin Elite var et stykke bak Asics Metaspeed Sky Paris i årets test, og at forskjellen mellom beste og dårligste sko allikevel er mindre enn i fjor, er det nærliggende å tro at forskjellene mellom superskoene er mindre nå enn noen gang tidligere (merk at den mye omtalte Adidas Adizero Adios Pro Evo 1 ikke er med i denne testen).

Selv om man med kun tre testpersoner skal være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner, er det interessant at den nye modellen fra Asics skiller seg ut som den beste skoen i årets test, klart foran gruppen bak. I fjor var Hoka Rocket X2, On Cloudboom Echo 3 og Adidas Adizero Adios Pro 3 omtrent på same nivå som testvinneren fra Saucony Endorphin Elite. I år er det lite som skiller fjorårsvinneren fra Puma Fast-R Nitro Elite 2, Mizuno Wave Rebellion Pro 2, Nike Vaporfly 3 og Adidas Takumi Sen 10. Derimot viser testen at Hoka Cielo X1 og Saucony Endorphin Pro 2 gir merkbart dårligere løpsøkonomi sammenlignet med de øvrige modellene.


Figur 1: Figuren viser de ulike skomodellenes påvirkning på løpsfart sammenlignet med testvinner Asics Metaspeed Sky Paris.


Figur 2: For en løper som i utgangspunktet løper maraton på 2:30 med testvinner Asics Metaspeed Sky Paris viser denne figuren stipulert resultat på maraton med de øvrige skoene i denne testen.

Troverdige resultater med svakheter

Målingene underveis i testingen viste at alle kontrollverdier for å avdekke tretthetsutvikling i muskulaturen, slik som puls, laktat, subjektiv opplevelse av utmattelse (Borg-skala) osv., holdt seg stabilt lave gjennom alle drag (laktat helt nede på 0,5 for alle de tre testpersonene). Det tilsier at variasjoner i oksygenopptak (og dermed løpsøkonomi) ikke ble påvirket av muskulær tretthet gjennom dragene. Testresultatene var nokså konsistente mellom testdagene. Derimot var det store forskjeller mellom testpersonene.

Selv om denne testen er utført etter en strikt vitenskapelig testprotokoll og etter kyndig veiledning av fagfolk i et testlaboratorium, må man være forsiktig med å trekke for store konklusjoner da det kun deltok tre testpersoner og resultatene kan være påvirket av f.eks. dagsform. Ulike løpere kan også respondere ulikt på forskjellige sko, avhengig av løpeform, løpesteg osv. Resultatene mellom de to testdagene og testpersonene er likevel nokså konsistente.

Et interessant spørsmål er om resultatene skoene imellom hadde vært de samme dersom målingene hadde skjedd mot slutten av en lengre konkurranse på hardt underlag. Vi har ikke målt skoenes dempende og støttende egenskaper. Det er sannsynlig at sko som har en stivere såle, og som demper støtene mot det harde underlaget mindre bra, gir en dårligere løpsøkonomi mot slutten av et maratonløp sammenlignet med de skoene med best demping. Men det er igjen avhengig av hva løperen er trent for. For de som har herdet muskler og sener til å tåle hardere belastning, vil dette ha mindre eller ingenting å si. Det samme kan sies om den nye verdensrekordholderen på 10 km for kvinner som ble satt med Adidas Adizero Takumi Sen 10. Hun er en verdensløper med sterke sener og muskler og en lett kropp. En litt tung mosjonist, som kun trener med myke sko, vil sannsynligvis løpe fortere med en bedre dempet sko.

En interessant refleksjon etter å ha løpt ganske mye både med henholdsvis Nike Alphafly 3 og Asics Metaspeed Sky Paris (inkludert i Boston Marathon) er at Nike Alphafly 3 er den skoen som oppleves å gi mest støtte for å holde steget oppe og unngå at man synker ned med hoften utover i lange løp. På den annen side oppleves Asics Metaspeed Sky Paris å være den mykeste og minst stabile skoen av alle testsko. Dersom man hadde målt løpsøkonomien med de to nevnte skomodellene mot slutten av et maratonløp, er det derfor ikke usannsynlig at rangeringen dem imellom hadde vært snudd på hodet for en sliten løper.

Større effekt ved høyere fart?

I Kondis sin test fra 2022 hadde den mannlige testløperen som løp på 15 km/t vesentlig større positiv effekt på løpsøkonomien av de tre toppskoene (3,9-4,8 %) enn den kvinnelige testløperen som løp på 12 km/t (1,6-2,3 %). Resultatene til den mannlige testeren i Kondis sin test som løp på 15 km/t harmoniserer med resultatene til Löplabbet som ble utført av en eliteløper som løp på 16 km/t. Enkelte studier viser at den positive effekten av supersko synker ved lavere fart og resultatene fra Kondis sin test fra 2022 bekrefter den teorien. Dersom dette stemmer, kan man tenke seg at det kommer av at man får større trampolineeffekt av et kraftigere fraspark. Men dette gjelder nok bare opp til et visst nivå når man kommer seg ut av laboratoriet da motstanden fra vinden øker eksponentielt med farten.

På den annen siden mener noen at mindre trente mosjonister har en større fordel av karbonplaten og av sålens kraftige rocker når det gjelder å holde oppe kroppen og løpssteget da de ikke er like godt trent til å holde god løpeteknikk over tid.

Fordel med demping og karbonplate

Mange mener også at den største fordelen med de nye skummaterialene og karbonplaten i mellomsålen er at de er så skånsomme for kroppen. Det gjør at løpere i dag, forutsatt at alt annet er likt, tåler mer belastning, dvs. både høyere fart og mengde, fordi skoene demper støtene mot underlaget mye bedre enn tidligere sko. Man kan også argumentere for at løpere som egentlig ikke er muskulært trent for å fullføre en maraton på hardt underlag får stor hjelp av den skånsomme sålen i supersko som reduserer den muskulære belastningen en maraton medfører.

Lurt å alternere med treningssko

Det leder oss inn til en siste vurdering: Gjør superdempede sko med avstivende karbonplate løpere rett og slett svakere? Gjør vi oss selv en bjørnetjeneste dersom vi alltid løper rundt i supersko? Svaret er sannsynligvis ja.

Men det fører også med seg nye muligheter. De nye skoene gjør at arbeidsbelastningen, i form av både intensitet og mengde, kan økes uten at skaderisikoen går opp. Et kompromiss mange tyr til er å gjennomføre de aller fleste rolige øktene i sko uten karbonplate, mens nøkkeløkter og konkurranser løpes med supersko.

Oppsummering

Av årets test av supersko kan vi til slutt konkludere med følgende:

• Det ikke noe tvil om at valg av løpesko påvirker prestasjonen.
• Selv om Asics trakk det lengste strået i denne testen, finnes det i dag supersko fra mange leverandører som leverer sko i absolutt toppklasse.
• Det er viktig å velge «supersko» med omhu da det fortsatt er store forskjeller mellom skomodellene.

Test av supersko

Asics Metaspeed Sky Paris

Støtdemping: 5
Stabilitet: 4
Mellomsåletykkelse: 39,5 mm – 34,5 mm
Dropp: 5 mm
Vekt: 183 (205) gram
Pris: 2800 kr

Testvinner!

Asics Metaspeed Sky Paris er den klart letteste superskoen i denne testen. Den er f.eks. nesten 40 prosent lettere enn Hoka Cielo X1, men også 22 gram (11 prosent) lettere enn forgjengeren Asics Metaspeed Sky+.

Mellomsåleskummet er oppgradert til FF Turbo+ som skal være 8 prosent lettere, 8,2 prosent mer responsivt og 6 prosent mykere enn FF Turbo som ble brukt i forgjengeren. Forskjellen er merkbar fra tidligere modell som var mer kontant og hard i dempingen. Sammenlignet med Metaspeed Sky+ er sålehøyden økt med en halv millimeter, mens droppen fortsatt er 5 millimeter. Dette er merkbart lavere dropp enn de fleste andre superskoene i denne testen.

Selv om karbonplaten og sålebasen er bredere enn tidligere, har skoen et relativt smalt hælparti. Tåboksen er derimot romslig. Sålen har en aggressiv rocker, dvs. bratt avrunding langt frem i sålen, og er laget for å forlenge steget i større grad enn kadensen (stegfrekvensen) i høyere fart. Dette i motsetning til Asics Metaspeed Edge Paris som har en mindre markant avrunding i sålen og som starter lengre bak og i større grad skal fremme en økt kadens ved høyere fart.

Et tynt lag med AsicsGrip yttersåle gir supert grep og er strategisk plassert under sålen. Overdelen er helt ny og er laget i et svært lett og godt pustende mykt strikket materiale som holder foten godt på plass, godt hjulpet av den supre hælkappen som er relativt godt polstret og avstivet. Selv om pløsen er helt minimalistisk, presser lissene ikke ubehagelig mot foten. Lissene er testens beste og ser helt like ut som de som brukes i Nike sine supersko.

Så lenge farten holdes oppe og man ikke synker sammen, er dette en fantastisk sko. Med tanke på hvor fjærlett og presis Asics Metaspeed Sky Paris oppleves, bør det være en motivasjon til å trene opp styrke i legger og hofte slik at man kan bruke en sko som dette i så stor grad som mulig i løp. For mange vil det sannsynligvis allikevel være en fordel å velge en supersko som gir enda bedre stabilitet og support til de aller lengste løpene.

Pluss:
Svært lett og responsiv. Luftig og befriende enkel overdel. Pris.
Minus:
Ustabil og svært myk mellomsåle.

Puma FAST-R Nitro Elite 2

Støtdemping: 6
Stabilitet: 5
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 240 (276) gram
Pris: 2900 kr

Responsiv og innovativ sko

Med Fast-R Nitro Elite 2 har Puma gjort om på omtrent alt sammenlignet med forgjengeren. Designmessig er dette en sko som virkelig skiller seg ut. Sålehøyden er økt med to millimeter, til 40 mm i hælen og 32 mm foran, og det helt nye Aliphatic TPU-skummet er vesentlig mer responsivt enn det som ble brukt tidligere.

I bruk oppleves skoen som både responsiv, godt dempet og myk. Dette til tross for den svært stive karbonplaten som går i hele skoens lengde. Selv om mellomsålen er delt i en bred del foran og et separat hælparti som bindes sammen av karbonplaten, oppleves skoen som relativt stabil. Det kommer nok av at den er så bred foran og av den stive karbonplaten, men kanskje også av at sålen er forlenget foran tåboksen med en drøy centimeter. Den ekstra «leppen» skal gi økt kraft i frasparket, noe som sannsynligvis har større effekt i høyere fart.

Bortsett fra en utskjæring i midten, er hele forfoten og store deler av hælpartiet dekket av testens tykkeste lag med yttersålemateriale. Det gir godt grep og gjør at skoen også kan brukes til løping på grusveier.

Overdelen er laget av et lett og slitesterkt materiale som holder foten godt på plass. Hælkappen er forsterket av en aerodynamisk plastplate på baksiden. Pløsen er laget som en sokkekonstruksjon som henger sammen med resten av skoen, og det fungerer godt.

Puma har snudd hver stein for å levere en sko i eliteklassen blant supersko. Sondre Nordstad Moen løp på 2:07:16 i comebacket sitt i Fukuoka Marathon i desember 2023 med denne skoen, så det er ikke noe tvil om at dette er en rask sko. Puma Fast-R Nitro Elite 2 oppleves som svært godt dempet, den holder foten godt på plass, er relativt stabil og har et svært innovativt design. Det er uansett spennende med skoleverandører som tør å tenke nytt.

Pluss:
Godt dempet og responsiv.
Minus:
Litt tung og komplisert design.

Mizuno Wave Rebellion Pro 2

Støtdemping: 4
Stabilitet: 2
Mellomsåletykkelse: 38 mm – 36,5 mm
Dropp: 1,5 mm
Vekt: 215 (253) gram
Pris: 3000 kr

Kun for raske forfotsløpere

Mizuno Wave Rebellion Pro 2 er en helt unik supersko laget for eliteløpere og raske supermosjonister som lander på forfoten. Sålens desidert høyeste punkt er midt under foten i stedet for i hælpartiet og måler hele 51 mm. Med en aggressiv rocker er denne skoen utformet for, og forbeholdt, forfotsløpere som løper maraton på under 2.30.

Skummet er oppdatert sammenlignet med forgjengeren, og skoene oppleves som både godt dempet og responsive. Men de er enormt spesielle å løpe med. Dersom man ikke løper raskt nok og ikke lander på forfoten, oppleves sålen som svært rar da man får kulen fra den høye sålen i midtpartiet rett inn i fotbuen. Holder man farten oppe og lander på forfoten, oppleves skoene derimot som gode. Mizuno Wave Rebellion Pro 2 er med andre ord for de spesielt interesserte. De er helt «umulige» å løpe sakte med.

Langs hele sålens lengde er det en karbonforsterket nylonplate som stiver av, og sålen er hulet ut i midten av skoens hele lengde. Hele sålen er ellers dekket av yttersålemateriale, så disse skoene kan også brukes på grusveier.

Overdelen er minimalistisk, men relativt tett og ventilerer nok ikke like bra som mesh-materialet i flere av de andre testskoene. For raske forfotsløpere kan Mizuno Wave Rebellion Pro 2 være en spennende sko å teste ut.

Pluss:
Testens mest spesialiserte supersko.
Minus:
Bare å glemme for hælløpere.

Saucony Endorphin Elite

Støtdemping: 4
Stabilitet: 5
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 218 (242) gram
Pris: 4000 kr

Responsiv og aggressiv

Fjorårets testvinner i Kondis sin labtest av supersko holder seg godt også i årets test. Den amerikanske skoleverandøren bruker sitt aller mest responsive PEBA-skum, PWRRun HG, i hele mellomsålen. Denne er nokså fast i dempingen.

Den fastere og svært responsive sålen vil fungere godt for de aller fleste til kortere gateløp, men også passe godt trente løpere til maratondistansen. Sålen har en svært aggressiv avrunding foran i skoen som kanskje passer aller best til drevne løpere og til de som løper med godt driv i steget. Den faste sålen vil også fungere godt til litt tyngre løpere som kan oppleve å få for lite hold og stabilitet i mykere såler.

Overdelen er superlett og sitter godt på foten med en innovativ hælkappe. Pløsen er i minimalistisk stretchmateriale, men er akkurat nok polstret til å unngå at lissene trykker ubehagelig på foten. Yttersålen dekker store deler av undersiden av skoen, men kan være litt glatt på vått underlag.

Endorphin Elite er favorittskoen til en av testløperne og en sko som fortsatt holder seg godt i konkurransen i superskoklassen.

Pluss:
Responsiv, aggresiv rocker og støttende.
Minus:
Ikke en maratonsko for mosjonisten. Dyr!

Nike ZoomX Vaporfly Next% 3

Støtdemping: 4
Stabilitet: 5
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 185 (223) gram
Pris: 3300 kr

God supersko som passer alle

Den tredje versjonen av Nike ZoomX Vaporfly Next% har fått en god del oppdateringer sammenlignet med tidligere modeller og er gjort enda lettere.

Selv om sålen fortsatt er laget av ZoomX (PEBA-skum), har det en annen konstruksjon som gjør den mer stabil enn forgjengerne. Den er også 2 millimeter høyere enn tidligere. Yttersålematerialet er redusert ytterligere for å spare vekt, noe som går ut over holdbarheten. Overdelen er laget i Flyknit mesh, uten plagsomme sømmer, og gir god ventilasjon.

Skoen gir en effektiv stegavvikling og god respons, men sammenlignet med f.eks. Asics Metaspeed Sky Paris og Saucony Endorphin Elite har den en relativt beskjeden avrunding foran i sålen.

I motsetning til Nike Alphafly 3, mangler den luftputen foran i sålen og har i stedet ZoomX-skum i hele sålen. Sammenlignet med den første utgaven av Vaporfly, er skummet merkbart fastere i nåværende utgave. Den oppleves også som mindre aggressiv i avrundingen av sålen.

Spørsmålet er om Nike har gått for langt i å popularisere sine supersko-modeller slik at de skal passe flest mulig, eller om magien er borte bare fordi konkurrentene har forbedret seg så mye. Uansett er dette fortsatt en konkurransedyktig og svært populær supersko. Men magien er borte.

Pluss:
En supersko som fungerer for alle.
Minus:
Mistet magien.

Adidas Adizero Takumi Sen 10

Støtdemping: 3
Stabilitet: 6
Mellomsåletykkelse: 34 mm – 27 mm
Dropp: 7 mm
Vekt: 185 (223) gram
Pris: 2300 kr

Til kortere løp

Lett fartssko for løp opp til 10 km. Skoen har markant lavere sålehøyde enn alle andre sko i denne testen. Dette gjør den til en mer krevende, men også morsommere, sko å løpe med. Dette er skomodellen Agnes Ngetich brukte da hun tidligere i år løp inn til ny verdensrekord på 10 km på 28:45.

Sålen har to lag med Lightstrike Pro-skum som er stivet av med Energyrods i glassfiber i stedet for en karbonplate. Yttersålen av Continental-gummi gir supert grep også på våt asfalt. Sammenlignet med de andre skoene i denne testen, er sålen fastere og dempingen mye mer kontant. Allikevel gir den en god del demping, og den kan fint brukes til intervall- og baneøkter eller til økter hvor formålet er å styrke føttene.

Hele skoen er relativt smal, og den sitter som limt på foten. For godt trente løpere er dette derfor en svært morsom sko å løpe med, men det er en fordel at løperen har bygget opp en viss styrke i muskler og sener. Til sammenligning er dette en sko som ligner på Hoka Cielo Road og Nike Streakfly.

Pluss:
Kontant og responsiv. Super stabilitet.
Minus:
Mindre demping stiller krav til løperen.

Hoka Cielo X1

Støtdemping: 6
Stabilitet: 5
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 33 mm
Dropp: 7 mm
Vekt: 250 (289) gram
Pris: 3700 kr

Til de lengste distansene

Hoka Cielo X1 er kanskje den skoen på markedet med aller best demping blant godkjente supersko akkurat nå, samtidig som de er responsive. Hele skoen er nokså stor, selv om den ikke har fullt så bred såle som Nike Alphafly 3.

Den tykke mellomsålen av PEBA-skum har et mykere lag nærmest fotbladet og et fastere mot underlaget. Mellom disse lagene ligger en kurvet karbonplate med en bred vingekonstruksjon i forfoten som gjør skoene relativt stabile sammenlignet med andre sko i denne klassen.

Hoka Cielo X1 har også en aggressiv rockerkonstruksjon som gjør at man naturlig kommer frempå i skoene og har lyst å løpe raskt. Samtidig fungerer skoene helt fint til roligere turer. Yttersålematerialet dekker nesten hele sålen og er sammen med yttersålen til Puma Fast-R Nitro Elite 2 tykkest av alle sko i denne testen.

Overdelen er romslig og tåboksen er ikke bare bred, men også merkbart høy. Det kan være bra til ultraløp, men til maratonløp og kortere distanser er den unødvendig høy for de aller fleste. Pløsen er i et stretchmateriale som gjør det enkelt å ta av og på skoen, men den er altfor stor og krøller seg lett under skolissene. Skolissene er for øvrig veldig stive og må snøres hardt for at man ikke skal risikere at de går opp.

Cielo X1 har mye av alt og er både responsive og godt dempet. Samtidig gir de en effektiv stegavvikling, er romslige og relativt stabile. Det er en god kombinasjon, men alt har en pris. Den er testens tyngste sko og oppleves som stor og upresis sammenlignet med Alphafly 3. For mange (mosjonister og supermosjonister) vil allikevel den gode dempingen og responsen veie opp for ulempene. Til kortere løp finnes det uansett mer attraktive alternativer og Hoka-fans kan da med fordel heller velge Hoka Rocket X2 som er en glimrende supersko for de som tåler at det er litt mindre demping.

Pluss:
Testens mest dempede sko. Superbehagelig.
Minus:
Tunge og ikke like responsive som de beste superskoene.

Saucony Endorphin Pro 4

Støtdemping: 5
Stabilitet: 5
Mellomsåletykkelse: 39,5 mm – 31,5 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 218 (242) gram
Pris: 3000 kr

Rask treningssko

Den største oppgraderingen Saucony Endorphin Pro 4 har sammenlignet med den populære forgjengeren, er at mellomsålematerialet Powerrun HG er lagt inn nærmest foten for så å bruke det mykere Powerrun PB lengst ned mot yttersålen. Powerrun HG er tidligere kun blitt brukt i Saucony Endorphin Elite og er et av de aller mest responsive skummaterialene på markedet.

I fjorårets labtest, hvor Kondis målte energireturen i de mest kjente superskoene, kom Saucony Endorphin Elite aller best ut. Ulempen er at mange synes at Powerrun HG er for hardt til lengre distanser. Ved å kombinere Powerrun HG med det langt mykere Powerrun PB er tanken at skoen både skal gi god energiretur og demping. Mellom skumlagene er det lagt inn en S-formet karbonplate i hele skoens lengde.

Skoene oppleves som langt mykere og mindre aggressive enn de andre skoene i denne testen. Ja, nesten som en lett og myk treningssko. Det sier litt om hvor stive de andre skoene er. Yttersålen dekker hele forfoten og deler av hælpartiet.

Overdelen er laget i et svært lett og godt pustende strikket materiale som sammen med hælkappen holder foten godt på plass. Det er god plass i forfoten.

Skoene er lette og fungerer også som en super treningssko til raske treningsøkter. Saucony Endorphin Pro 4 er konkurranseskoen til de som ønsker en godt dempet, responsiv, relativt lett og ikke alt for stiv og aggressiv konkurransesko som fungerer like bra til raske treningsøkter. For de som tåler å løpe med en stivere og mer kontant såle og mer aggressiv rocker, vil Endorphin Elite være et enda raskere alternativ dersom man skal holde seg til Saucony.

Pluss:
Superbehagelig.
Minus:
Ikke den mest responsive skoen.

Nike Air Zoom Alphafly Next% 3

Støtdemping: 6
Stabilitet: 5
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 202 (246) gram
Pris: 3900 kr

God støtte og respons med forbedret passform

Med Alphafly 3 har Nike redesignet det meste sammenlignet med forgjengeren. Den mest synlige endringen er at mellomsålen nå dekker hele skoens lengde for å forbedre overgangen fra hæl til tå. I de to tidligere versjonene av Alphafly var det et mellomrom mellom luftputene foran og den tykke mellomsålen lenger bak på skoen. Mellomsålen i PEBA-skummet ZoomX har et fastere lag nærmest foten og et mykere lengst ned.

En annen svært merkbar forskjell er at skoene har blitt hele 15 prosent lettere enn forgjengeren (202 gram i stedet for 239 gram i størrelse US 9). Det er imponerende med tanke på at karbonplaten og hele sålen har blitt merkbart bredere. Faktisk er sålen den klart bredeste av alle supersko i denne testen. Maksimalt tillatt sålehøyde for eliteløpere er 40 mm, men man kan tenke seg at en bred sålebase, og dermed mer superskum, også kan gi økt energiretur.

Den reduserte vekten kommer blant annet av store utskjæringer i sålens midtparti i skoens lengderetning. Utskjæringene i mellomsålen reduserer ikke bare vekt, men skal visstnok også øke responsen fra airpodsene foran da de får mer spillerom. Den bredere plattformen øker også stabiliteten og reduserer trykket på fotbuen som nå er lavere. Noen har ment den var for høy i tidligere versjoner.

Yttersålen gir godt grep og dekker hele forfoten (unntatt utskjæringer) og to områder bak på hælpartiet.

Den strikkede overdelen i atomknit er redesignet med bredere innsteg slik at det nå er lettere å ta av og på seg skoene, og overdelen presser mindre mot vristen. Allikevel er overdelen relativt smal i hælpartiet og i midtfoten. Til tross for at overdelsmaterialet er svært mykt og ventilerende, sitter skoen godt fast på foten.

Oppsummert oppleves den tredje versjonen av Alphafly som en svært vellykket oppgradering og  den har allerede blitt en svært populær maratonsko.

Pluss:
Stabil. God støtte og demping. Forbedret passform.
Minus:
Høy pris. Er magien borte?