Hvilke supersko gir best løpsøkonomi?

Testen stod også på trykk i Kondis nr. 6 - 2023

Tidligere konkurransesko hadde tynne såler med lite demping for å holde vekten nede, noe som gikk kraftig ut over støtdempingen. I et maratonløp resulterte det for de aller fleste i svært sår muskulatur, og det var nødvendig å herde kroppen i lang tid for å forberede kroppen på den harde påkjenningen.

Hva er en supersko?

Da Nike lanserte en prototype til superskoen Vaporfly i 2016 markerte det starten på en revolusjon innen løpesko. Det ble raskt klart at de som løp med de nye superskoene hadde en klar fordel sammenlignet med de som løp med tradisjonelle konkurransesko.

Moderne konkurransesko for asfaltløping, heretter kalt supersko, har et mellomsålemateriale som er så lett at de kan øke sålehøyden og dramatisk forbedre støtdempingen, samtidig som skoene er svært lette. Dermed blir den muskulære slitasjen redusert, og mange kan både øke treningsmengden og også tåle å løpe flere lange løp på hardt underlag tettere innpå hverandre.

Det nye skummaterialet i mellomsålen gir sammen med den støttende karbonplaten også en overlegen respons og bedret energiretur i frasparket og dermed økt løpsøkonomi. Forskning tyder på at det fremfor alt er det svært responsive og lette skummaterialet i mellomsålen som utgjør den største forskjellen på responsen, mens karbonsålen fremfor alt stabiliserer sålen.

Med tanke på det svært myke mellomsålematerialet som brukes i moderne supersko er den stabiliserende effekten av karbonplaten dog viktig, samtidig som den også reduserer den muskulære påkjenningen betydelig på legger og akilles.

Moderne supersko har også en kraftigere avrunding i sålen («rocker») enn forrige generasjons konkurransesko, noe som gjør at man naturlig kommer mer frempå i skoen og dermed er med på å bedre løpsøkonomien.

For å redusere vekten har supersko minimalt med yttersålemateriale, noe som forkorter levetiden vesentlig ved løping utenom på asfalt/bane da mellomsålen i stor grad ligger ubeskyttet for skarpe steiner etc. Mange av testskoene er også relativt ustabile, så dersom løypen har skarpe svinger, vil det også være en ulempe. Jakten på lav vekt går for flere av modellene også ut over overdelen som heller ikke tåler noe særlig ytre slitasje.

Test av supersko: Kondis har gjennomført en laboratorietest av noen av de nyeste og mest populære superskoene. (Foto: privat)

Løpsøkonomi og fart

Det er etterhvert gjort flere studier på i hvor stor grad løping med supersko forbedrer løpsøkonomien sammenlignet med å løpe med tradisjonelle konkurransesko. Selv om resultatene varierer mellom forskjellige løpere, viser flere studier en forbedring av løpsøkonomien på tre til fem prosent på de beste superskoene, det vil si omtrent like stor effekt som forskning viser at bloddoping gir.

I studiene måles oksygenopptak ved løping under terskelfart. Når hastigheten er lavere enn terskelfart, foregår energiforbruket i all hovedsak aerobt (ved hjelp av oksygen), og bedre løpsøkonomi vil derfor kunne måles som et lavere oksygenforbruk på bakgrunn av et lavere aerobt energiforbruk. Enkelt forklart måles det hvor mye energi man må bruke for å løpe på en gitt fart med forskjellige skotøy. Dersom bruken av oksygen synker ved bruk av en sko sammenlignet med en annen, tilsier det en forbedret løpsøkonomi.

Men slike målinger gjøres i laboratorier hvor man har tilgang til avansert måleutstyr og en forbedring av løpsøkonomien i et laboratorium er ikke direkte overførbart til løping ute. Det kommer blant annet av at motstanden fra fartsvinden øker eksponentielt med farten. Forskerne er noe uenige om sammenhengen mellom en forbedret løpsøkonomi og forbedret fart for eliteutøvere, men grovt sett er de enige om at 1 prosent forbedring av løpsøkonomien gir mellom 0,65-0,85 prosent forbedret fart. Det betyr at en forbedring av løpsøkonomien på fire prosent tilsvarer en forbedret fart på 2,5-3,5 prosent, noe som betyr mellom 3.15 og 5.15 minutter bedring for en 2:30-løper på maraton.

For å unngå forvirring mellom forbedret løpsøkonomi og fart har vi valgt å oversette den målte gevinsten i løpsøkonomi til gevinst i fart/tid i diagrammene ved å gange gevinst i løpsøkonomi med 0,75 (snitt av 0,65-0,85 prosent).

Metode
For å kunne sammenligne resultatene har Kondis i år som i fjor kopiert testprotokollen til den amerikanske studien.
De to testdagene startet med 15 minutter standardisert oppvarming i et eget skopar. Selve testprotokollen var identisk begge dagene, med unntak av rekkefølgen skoene ble testet i. Rekkefølgen var randomisert den første testdagen, og reversert til neste gang skoene skulle testes. Protokollen besto av ett drag per testsko, og hver testsko ble derfor til sammen testet to ganger over de to testdagene. Alle testskoene var helt nye, og ble løpt med i underkant av 1,5 km hver testdag. Hvert drag hadde varighet 5 minutter, og var adskilt av 5 minutter hvile. Dragene ble utført på en tredemølle med helning 0 prosent og hastighet 15 km/t, dvs. godt under terskelfarten. I hvert drag ble det gjort kontinuerlige målinger av oksygenopptak (V̇O2), puls (HR) og respiratorisk utvekslingskvotient (RER). Kort tid etter hvert drag ble RPE (grad av utmattelse) og blodlaktatkonsentrasjon ([La−]) målt, som sammen med HR og RER ble monitorert for å avdekke eventuell tretthetsutvikling som i tilfelle ville kunne påvirke løpsøkonomi. Kroppsvekten ble også målt før teststart og etter hvert drag for å monitorere dens eventuelle svingninger grunnet væsketap. Testingen ble gjennomført i et laboratorium med kontrollerte temperaturforhold.

Sammenligning av supersko

Lenge hadde Nike et forsprang, og det er først de siste årene at konkurrerende skoleverandører har kommet ordentlig på banen med supersko som kombinerer lav vekt, god demping og super respons. Men det er gjennomført lite forskning for å måle i hvor stor grad supersko fra konkurrerende leverandører stimulerer til bedret løpsøkonomi.

I 2021 ble det dog gjennomført en omfattende uavhengig vitenskapelig studie med 12 forsøkspersoner ved Stephen F. Austin State University i USA av hvordan syv supersko fra forskjellige leverandører påvirket løpsøkonomien sammenlignet med en tradisjonell konkurransesko (Asics Hyperspeed).

I den studien var det kun Nike Alphafly, Nike Vaporfly Next% 2 og Asics Metaspeed Sky som markant forbedret løpsøkonomien sammenlignet med de tradisjonelle konkurranseskoene (Adidas var ikke representert i studien). Forskernes konklusjon var at mange av de så kalte superskoene fra konkurrerende merker til Nike ikke har klart å øke responsen og løpsøkonomien sammenlignet med tradisjonelle konkurransesko. Og det til tross for at alle de testede modellene hadde tatt i bruk nye mellomsålematerialer og karbonplater.

I fjor gjennomførte både Löplabbet Norge og Kondis egne tester av de mest populære superskoene etter den samme testprotokollen som studien fra Stephen F. Austin State University.

Kondis sin test bekreftet i store trekk det den amerikanske studien av supersko fra forskjellige leverandører viste: At de beste superskoene helt klart bidrar til økt løpsøkonomi og fart, men også at det er stor variasjon skoene imellom. Mens Adidas Adizero Adios Pro 2, Nike Alphafly og Nike Vaporfly Next% 2 skilte seg ut i toppen og bidro til ca. 3 prosent bedret løpsøkonomi, var det flere av de såkalte superskoene som viste langt dårligere resultater.

Resultatene fra studien til Löplabbet viste at alle de testede superskoene gav en positiv effekt på løpsøkonomien på 3-5 prosent sammenlignet med den tradisjonelle konkurranseskoen, men som i den internasjonale studien var det Nike Vaporfly 2 og spesielt Nike Alphafly som bedret løpsøkonomien mest (Adidas var ikke med i testen).

Supersko fra syv leverandører

I årets studie gjennomført av Kondis deltok to personer. To menn med 10 km-pers på mellom 32 og 33 minutter og maratonpers på mellom 2.28 og 2.32. I år som i fjor ble testen gjennomført i Holmenkollen Treningslab med profesjonelt måleutstyr og kontrollerte temperaturforhold og med kyndig veiledning fra testansvarlig Andreas Angeltveit som har en mastergrad i idrettsfysiologi fra Norges Idrettshøgskole.

Følgende sko var med i forsøket: On Cloudboom Echo 3, Adidas Adizero Adios 3, Hoka Rocket X2, Mizuno Wave Rebellion Pro, New Balance SC Elite v3, Puma Fast-R Nitro Elite og Saucony Endorphin Elite. Dessverre var ikke toppmodellene til Nike å oppdrive til denne testen.

I fjor sammenlignet vi de moderne superskoene med en tradisjonell konkurransesko (Adidas Adizero Adios 5), men det blir mindre og mindre relevant da nærmest ingen bruker den type sko lenger, og de heller ikke er å oppdrive. I årets test har vi dermed kun testet i hvor stor grad superskoene bidrar til bedret løpsøkonomi målt mot hverandre.

I årets labtest fikk vi dessverre ikke testet Nike Alphafly 2 og Nike Vaporfly Next% 3 som er de nyeste superskoene fra Nike, men med tanke på at Adidas Adizero Adios Pro 2 vant testen i fjor foran Nike Alphafly og Nike Vaporfly Next% 2, er Adidas-skoen en fin målestokk for toppnivået. Spesielt siden vi oppfatter forskjellen mellom Adidas Adizero Adios Pro 2 og årets modell Pro 3 som helt minimal. Kondis har også testet Nike Alphafly opp mot den nye modellen Alphafly 2 og opplevelsen var at responsen var minst like bra i den første versjonen av Alphafly. Nike Vaporfly Next% 3 har Kondis dessverre ikke testet.

Saucony til topps

Resultatene fra årets test viser at flere av skoleverandørene har klart å heve seg til et absolutt toppnivå når det kommer til i hvor stor grad superskoene bidrar til bedret løpsøkonomi. Mens Nike og Adidas skilte seg ut med de beste resultatene i fjor, er det i år hele fire skoleverandører med toppresultater selv om ikke Nike er representert i testen. Allikevel er det merkbar forskjell mellom de fire beste skoene sammenlignet med de tre skomodellene som gjorde det dårligst.

I årets test gikk Saucony Endorphin Elite helt til topps, tett etterfulgt av Hoka Rocket X2 (0,48 prosent dårligere løpsøkonomi enn Saucony), On Cloudboom Echo3 (0,59 prosent dårligere) og Adidas Adizero Adios Pro 3 (0,61 prosent dårligere). Med kun 0,6 prosent forskjell i oppmålt oksygenforbruk mellom de fire skomodellene er det vanskelig å skille dem fra hverandre, men Saucony kom best ut hos begge testløperne begge dagene, så i vår test er Saucony vinneren. De ble også oppfattet som de skoene med mest demping, så det er ingen grunn til at de skulle tape seg i en lengre konkurranse hvor muskeltretthet i stor grad kan påvirke.

Et godt stykke bak tetkvartetten kom Mizuno Wave Rebellion Pro (3,1 prosent dårligere løpsøkonomi enn Saucony), New Balance SC Elite v3 (3,2 prosent dårligere) og Puma Fast-R Nitro Elite (4,3 prosent dårligere). De klart dårligere resultatene fra Mizuno, New Balance og Puma stemmer også overens med subjektiv følelse.

Skovalg og konkurransetid

Som tidligere beskrevet er forskerne enige om at en forbedring i løpsøkonomien bedrer farten med 0,65-0,85 prosent, det vil si i snitt 0,75 prosent. For å illustrere hvordan bruk av de forskjellige skoene vil påvirke løpstiden, kan vi ta utgangspunkt i en person som løper maraton på 2:30 (150 minutter) i testvinneren Saucony Endorphin Elite. Dersom den samme personen hadde løpt med Puma Fast-R Nitro Elite, som kom dårligst ut i denne testen, ville hen teoretisk sett ha løpt hele 4 minutter og 49 sekunder saktere (150 x 0,0428 x 0,75), dvs. på 2:34:49. For mange ville en slik forbedring være nærmest umulig å oppnå kun gjennom trening på dette nivået. Valg av sko har dermed oppsiktsvekkende mye å si for konkurransetiden.

Selv om man skal være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner med kun to testpersoner, var Saucony de skoene med de beste resultatene for begge testpersonene begge dagene. Selv om forskjellen i fart mellom Saucony-skoen og Hoka som hadde de nest beste resultatene bare utgjør 0,36 prosent betyr det over halvminuttet i et maratonløp. For en person som over tid legger inn en seriøs treningsinnsats er selv det en stor forskjell.

Figur 1:
Figuren viser de ulike skomodellenes påvirkning på løpsfart sammenlignet med testvinner Saucony Endorphin Elite. Kurvene viser også de individuelle forskjellene mellom de to testpersonene, da spesielt for New Balance og Puma. En skomodell som er lite effektiv for en type løper behøver altså nødvendigvis ikke være det for en annen type løper.

Figur 2:For en løper som i utgangspunktet løper maraton på 2:30 med testvinner Saucony Endorphin Elite viser denne figuren stipulert resultat på maraton med de øvrige skoene i denne testen.

Resultater med svakheter

Målingene underveis i testingen viste at alle kontrollverdier for å avdekke tretthetsutvikling i muskulaturen slik som blant annet puls, laktat, subjektiv opplevelse av utmattelse (Borg-skala), holdt seg stabilt lave gjennom alle drag. Det tilsier at variasjoner i oksygenopptak (og dermed løpsøkonomi) ikke ble påvirket av muskulær tretthet gjennom dragene.

Testresultatene var temmelig konsistente mellom testdagene. Resultatene var også nokså konsistente mellom testpersonene på alle sko bortsett fra skoene fra New Balance og Puma. Hvorfor forskjellen var så stor på akkurat disse skoene er vanskelig å forklare, men det viser noe av svakheten ved å kun ha to testpersoner i en slik test.

Selv om denne testen er utført etter en strikt vitenskapelig testprotokoll etter kyndig veiledning av fagfolk i et testlaboratorium, må man være forsiktig med å trekke for store konklusjoner da det kun deltok to testpersoner og resultatene kan være påvirket av f.eks. dagsform. Ulike løpere kan også respondere ulikt på forskjellige sko, avhengig av blant annet løpeform og løpesteg.

Et interessant spørsmål er om resultatene skoene imellom hadde vært de samme dersom målingen hadde skjedd mot slutten av en lengre konkurranse på hardt underlag. Vi har ikke målt skoenes dempende egenskaper. Det er sannsynlig at sko som har en stivere såle og som demper slamringen mot det harde underlaget mindre bra gir en dårligere løpsøkonomi mot slutten av et maratonløp sammenlignet med de skoene med best demping. Det er igjen avhengig av hva løperen er trent for. Ingrid Kristiansen og Grete Waitz løp ganske bra selv uten supersko siden muskler og sener var trent til det.

Større effekt ved høyere fart?

I forårets test hadde den mannlige testløperen som løp på 15 km/t vesentlig større positiv effekt på løpsøkonomien av de tre toppskoene (3,9-4,8 prosent) enn den kvinnelige testløperen som løp på 12 km/t (1,6-2,3 prosent). Resultatene til den mannlige testeren i Kondis sin test som løp på 15 km/t harmoniserer med resultatene fra Löplabbet-testen som ble utført av en eliteløper som løp på 16 km/t. Enkelte studier viser at den positive effekten av supersko synker ved lavere fart og resultatene fra Kondis sin test bekrefter den teorien. Dersom dette stemmer, kan man tenke seg at det kommer av at man får større trampolineeffekt av et kraftigere fraspark. Men dette gjelder nok bare opp til et visst nivå når man kommer seg ut av laboratoriet da motstanden fra vinden øker eksponentielt med farten.

På den annen siden mener noen at mindre trente mosjonister har en større fordel av karbonplaten og av sålens kraftige rocker når det gjelder å holde oppe kroppen og løpssteget da de ikke er like godt trent til å holde god løpeteknikk over tid.

Fordel med demping og karbonplate

Mange mener også at den største fordelen med de nye skummaterialene og karbonplaten i mellomsålen er at de er så skånsomme for kroppen. Det gjør at løpere i dag, alt annet likt, tåler mer belastning, det vil si både høyere fart og mengde, fordi skoene demper støtene mot underlaget mye bedre enn tidligere sko. Man kan også argumentere for at løpere som egentlig ikke er muskulært trent for å fullføre en maraton på hardt underlag, får stor hjelp av den enormt skånsomme sålen i supersko som reduserer den muskulære belastningen en maraton medfører.

Dette kan undertegnede skrive under på etter maratondebut i Oslo i fjor på 2.32 med Nike Alphafly på føttene og med trening i terrenget som eneste forberedelse. Dersom løpet hadde blitt gjennomført med tradisjonelle konkurransesko med tynn såle og lite demping, er det sannsynlig at den muskulære belastningen på det harde underlaget etter hvert hadde redusert farten betydelig med tanke på at all trening hadde blitt gjennomført på mykt underlag.

Gjør superskoen oss svakere?

Det leder oss inn til en siste vurdering: Gjør superdempede sko med avstivende karbonplate løpere rett og slett svakere? Gjør vi oss selv en bjørnetjeneste dersom vi alltid løper rundt i supersko? Svaret er sannsynligvis ja, alt annet likt. Men det medfører også nye muligheter: De nye skoene gjør at arbeidsbelastningen, i form av både intensitet og mengde, kan økes uten at skaderisikoen går opp. Et kompromiss mange tyr til er å gjennomføre de aller fleste rolige øktene i sko uten karbonplate, mens hardøkter og konkurranser løpes med supersko.

Oppsummering

Av årets test av supersko kan vi til slutt konkludere med følgende:

• Det er ikke noen tvil om at valg av løpesko påvirker prestasjonen.
• Selv om Saucony trakk det lengste strået i denne testen, finnes det i dag supersko fra mange leverandører som leverer sko i absolutt toppklasse.
• Det er viktig å velge «supersko» med omhu da det fortsatt er store forskjeller mellom skomodellene.

Test av supersko

Saucony Endorphin Elite

Støtdemping: 6
Stabilitet: 4
Mellomsåletykkelse: 40 mm – 32 mm
Dropp: 8 mm
Vekt: 204 gram
Pris: 3600 kr

Testvinner!

Med Endorphin Elite tar Saucony steget helt opp i elitedivisjonen innen supersko med et nytt design og nye materialer sammenlignet med tidligere modeller. Ny superlett overdel som sitter godt på foten med en innovativ hælkappe og nytt svært responsivt mellomsålemateriale som også gir en fantastisk demping tar den helt til topps i vår måling. Favorittskoen til testdeltakerne!

Passform:
Saucony har vært innovative og smarte med oppdateringen på hælkappa som er kløyvd og forsterket med et slags bånd. Veldig komfortabel og luftig overdel. Et godt valg for de som sliter med såre akillessener!

Pluss:
Den beste skoa fra Saucony så langt! Trygt valg både med hensyn til komfort og hurtighet. Oppsiktsvekkende bra!
Minus:
Ingen negative bemerkninger.

Hoka Rocket X2

Støtdemping: 4
Stabilitet: 4
Mellomsåletykkelse: 36 mm – 31 mm
Dropp: 5 mm
Vekt: 219 gram
Pris: 3300 kr

Komfortabel toppsko

Hoka har tidligere ikke klart å levere en sko med god nok respons til å kategoriseres som en supersko, men med Rocket X2 tar den franske skoleverandøren et kvantesprang i riktig retning. I fjorårets test kom Rocket X et godt stykke bak de beste skoene, mens Hoka Carbon X3 kom nest sist. Rocket X2 har en meget behagelig overdel samt et nytt mellomsålemateriale som presterer helt i toppen både når det gjelder respons og demping. Skoene oppleves som litt mykere enn flere av de andre modellene. En av de raskeste skoene samtidig som den fungerer like bra til rolige langturer.

Passform:
Sitter klistret rundt foten, spesielt rundt ankelen og akilles. Oppleves som å ta på seg badesko med våte føtter, men når skoen først er på er komforten upåklagelig.

Pluss:
Hoka tar enorme steg i riktig retning med denne skoen. God bakkekontakt, lett på foten og lett å få rask stegavvikling.
Minus:
En noe lavere profil gjør at skoene er litt mer krevende på lange distanser.

On Cloudboom Echo 3

Støtdemping: 4
Stabilitet: 5
Mellomsåletykkelse: 37 mm – 27,5 mm
Dropp: 9,5 mm
Vekt: 217 gram
Pris: 3200 kr

Fra rekruttlag til champions league!

Også On har tatt et syvmilssteg i riktig retning med Cloudboom Echo 3. Det er realt å si at heller ikke On tidligere har hatt en ordentlig supersko. Med Cloudboom Echo 3 treffer den sveitsiske skoleverandøren blink i forhold til respons og som vanlig leverer de også meget godt på design. Skoene ser rett og slett veldig bra ut. Skoen oppleves som noe stivere enn flere av de andre modellene og har en høy dropp.

Passform:
Føles litt som å sette seg inn i en racingbil: Foten sitter trygt, men det går noe på bekostning av komfort. Her trumfer funksjon og estetikk. Testens høyeste dropp.

Pluss:
Estetisk kunstverk.
Minus:
Oppleves noe stiv og kantete.

Adidas Adizero Adios Pro 3

Støtdemping: 5
Stabilitet: 3
Mellomsåletykkelse: 39,5 mm – 33 mm
Dropp: 6,5 mm
Vekt: 216 gram
Pris: 2700 kr

Fortsatt en vinner!

Med Adizero Adios Pro 3 beholder Adidas posisjonen i superskoenes elitedivisjon og følelsen er identisk med forgjengeren (Pro 2). Skoen oppleves på lik linje med skoene fra On som noe stivere enn f.eks. skoene fra Hoka og New Balance, men er meget godt dempet. Yttersålen har en gummiblanding fra Michelin som sitter godt på våt brostein.

Passform:
Identisk følelse som ved Pro 2. Nokså god plass i tåboksen, spesielt i høyden, noe som anses gunstig for lange økter og konkurranser.

Pluss:
En fantastisk sko for rask løping. Godt grep på sleipt underlag.
Minus:
Ustabil i lav og moderat fart.

Mizuno Wave Rebellion Pro

Støtdemping: 4
Stabilitet: 3
Mellomsåletykkelse: 39 mm – 34,5 mm
Dropp: 4,5 mm
Vekt: 225 gram
Pris: 2900 kr

Annerledes supersko

I fjorårets test av Mizuno Wave Rebellion ble skoene vurdert av testdeltakerne som rene treningssko for hælløpere. Med Wave Rebellion Pro har også Mizuno klart å levere en supersko som sparker fra seg, selv om responsen er et stykke bak de aller beste. Skoene oppleves annerledes da de har en veldig spesiell sålekonstruksjon under fotbuen. Dette sannsynligvis for å stimulere til at man skal lande på for- og mellomfoten og gi et ekstra «kick» i fraskyvet. Om man liker det i høy fart er en smakssak, men det føles veldig rart å løpe rolige turer med skoene.

Passform:
Veldig spesiell følelse å ha på foten, da skoen har en helt annen konstruksjon under fotbuen enn de andre karbonskoene. Om det er komfortabelt blir en smakssak.

Pluss:
Artig tilskudd til buketten av supersko. Helt spesiell løpsfølelse!
Minus:
Grunnet den spesielle konstruksjonen er de «umulig» å jogge i.

New Balance SC Elite v3

Støtdemping: 5
Stabilitet: 4
Mellomsåletykkelse: 37 mm – 33 mm
Dropp: 4 mm
Vekt: 219 gram
Pris: 2600 kr

Myk og komfortabel

New Balance SC Elite v3 er testens mykeste og mest behagelige sko. Overdelen er som en sokk som sitter meget godt rundt foten og sålen er testens mykeste. Skoene er rett og slett fantastisk god å ha på foten og har en god evne til å dempe støtene mot underlaget. Komforten gjør den også til et trygt valg for de lengste ultraløpene. Dessverre viser testresultatene at den ikke er like responsiv som de beste skoene.

Passform:
Fantastisk komfort! Sokkelignende overdel som er tilpasningsdyktig, men samtidig sitter nokså tett. Den desidert mest komfortable superskoen med denne type overdel.

Pluss:
Fantastisk god å ha på foten og evne til å ta av for støt. Komforten gjør den også til et trygt valg for de lengste ultraløpene.
Minus:
Oppleves ikke like rask som de raskeste skoa. Litt «mye» sko?

Puma Fast-R Nitro Elite

Støtdemping: 4
Stabilitet: 5
Mellomsåletykkelse: 38 mm – 29 mm
Dropp: 9 mm
Vekt: 194 gram
Pris: 2600 kr

Lett supersko

Puma Fast-R Nitro Elite er kanskje testens største skuffelse. Det er vanskelig å sette foten på hva det er, men den oppleves ikke som like rask som de beste skoene i testen, noe som bekreftes av resultatene hvor den kommer klart sist. Skoene er ellers testens letteste og sitter godt rundt foten, selv med en romslig tåboks.

Passform:
Overdelen er syntetisk, men sitter overraskende godt rundt foten! Nokså stor tåboks, men det oppleves trygt både under jogging og raskere løping. Høy dropp.

Pluss:
Lett og leken racingsko!
Minus:
Vanskelig å sette fingeren på noe negativt, men sitter likevel igjen med et totalinntrykk som er et lite snev svakere enn de aller beste racingmodellene.