Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.
«Biomekanikk er ikke svaret alene – men det er en lyskaster i et landskap med mange blindsoner»
Det er kjekt at artikkelen om bedriften vår i Kondis engasjerer, og vi setter pris på å bli utfordret. Samtidig ønsker vi å rette opp det som ser ut til å være noen misforståelser om hvordan vi i STEG Løpetrening faktisk jobber med kundene våre.
Alfheim antyder at vi mener biomekanikk alene kan forhindre skader. Det er ikke riktig. Vi har aldri hevdet dette – snarere tvert imot. Vår påstand er at biomekaniske analyser gir et bedre grunnlag for å tilpasse treningen individuelt om den kombineres med bl.a. fysiologiske analyser, kliniske og mellommenneskelige vurderinger.
Biomekanikk skaper et grunnlag for individualisering
Alfheim påpeker at skadeforebygging handler om å tilpasse treningen individuelt. Det er vi helt enige i. Vår tilnærming er ikke en fast oppskrift, men et rammeverk for å tallfeste og sette biomekanisk belastning i kontekst – alltid med hensyn til den enkeltes treningsbakgrunn, skadehistorikk og tilpasningsevne.
Ved å estimere 56 mekaniske belastningsparametere (som akutt/kronisk belastingsforhold for belastningsrate og kumulative leddmoment) samt 24 aerobe/anaerobe belastingsparametere (som akutt/kronisk belastingsforhold for opplevd anstrengelse × tid og iTRIMP), skaper vi et dynamisk verktøy for å vurdere utøverens tåleevne. Refernase 1 er en av mange studier som finner god korrelasjon mellom akutt/kronisk belastingsforhold (ACWR) og skaderisiko.
Bakgrunnen for at vi bruker så mange ulike estimater er at dette øker sannsynligheten for at vi kan forutsi overbelastning av en anatomisk struktur, som for eksempel leggbeinet tibia. Vi bruker minst to estimater for belastingen på hver skade for å ta hensyn til variasjonen i belasting ved ulike hastigheter, underlag og helninger for ulike individer.
Eksempelvis kan en løper med tidligere MTSS (beinhinnebetennelse) ved hjelp av STEGs verktøy estimere hvordan én økt i motbakke påvirker leggbeinets bøyningsbelastning – selv om farten utøvere løper i skulle tilsi at økten var skånsom. Det gir grunnlag for å justere mengde, intensitet, underlag og/eller helning før belastningen blir for høy. Vi har laget et planleggingsverktøy – ikke en erstatning for kliniske vurderinger.
Folk flest kan lite om biomekanikk
Alfheim peker på at mosjonister er en sammensatt gruppe. Nettopp derfor trenger de verktøy som vårt. Eliteløpere har ofte tilgang på støtteapparat – det har ikke hobbyløpere. Vår treningsdagbok oversetter komplekse data til praktisk innsikt.
En 50-åring som kommer tilbake fra en kneskade kan bruke våre verktøy for akutt/kronisk belastningsforhold for å unngå det 20 % hoppet i treningsmengde som ga tilbakefall sist. Ja, Alfheim har rett i at livsstil spiller inn – og derfor inkluderer vi også subjektive tilbakemeldinger (søvn, dagsform, stølhet osv.) i tillegg til objektive data. Vi prøver ikke å viske ut det individuelle – vi ønsker å synliggjøre det.
Alfheims egen robusthet som ultraløper er imponerende og viser hvor viktig gradvis tilpasning og genetisk toleranse kan være. Dessverre er de færreste så heldige og/eller disiplinerte. 40-50 % av idrettslinjeelever er skadet til enhver tid – ofte på grunn av systematisk feilbelastning. Biomekanikk satt i system er med på å bygge et rammeverk for å unngå dette.
Ta nedoverløping som eksempel: Mens Alfheims kropp tålte det, vil våre estimater vise høy belastning på kroppen til en nybegynner – og foreslå gradvis tilvenning, som å starte med 5 minutters lett nedoverløping og bygge seg opp over tid. Det er individualisering i praksis. Målet er ikke å erstatte kliniske vurderinger, men å støtte den med kvantitative data.
Vi systematiserer det gode trenere allerede gjør
Alfheim har rett – dyktige trenere har alltid tatt biomekanikk i betraktning. Men hvor mange mosjonister har tilgang på slike trenere? Våre verktøy gjør dette tilgjengelig for flere.
Systematiseringen vi tilbyr, gjør det også enklere for trenere å diskutere biomekanikk i caser. I medisinen kjennetegnes de fleste sterke kliniske miljøer av at et stort antall leger bruker de samme kliniske verktøyene i sine vurderinger, enten det er snakk om kvantitative eller kvalitative vurderinger. Dette legger grunnlaget for at legene forstår hverandres kliniske vurderinger bedre, og kan lære og diskutere med hverandre. Utviklingen av disse verktøyene vil altså kunne bidra til at man enklere bygger sterke kliniske miljøer blant trenere. Det er kollektivistisk kompetanseheving i praksis.
Vi blir stadig bedre
Alfheim beskriver vårt arbeid som et startpunkt. Det er vi helt enige i. Vi er starten på noe nytt.
Vårt mål er å hjelpe utøvere med å trene smartere og tryggere. Vi følger allerede opp flere utøvere, alt fra unge utøvere og ivrige mosjonister, til de som har som mål å fullføre sine første gateløp. Vi kombinerer vår innsikt i idrettsvitenskap og vår erfaring fra idrettsbanen, med kunnskap om utøveren selv. Treningsprinsippene henter vi fra forskning og kliniske miljøer. Treningsfilosofien lager vi sammen.
Biomekanikk er ikke svaret alene – men det er en lyskaster i et landskap med mange blindsoner. Vi ønsker ikke å forenkle det individuelle – men å gi flere utøvere mulighet til å forstå og tilpasse seg det. Som løpere selv vet vi hvor frustrerende det er når skader ødelegger treningsfremgang. Vi vil snu «hvorfor visste jeg ikke dette før?» til «nå vet jeg hva jeg må justere».
Vi setter imidlertid pris på å bli utfordret: De beste løsningene finner vi når vitenskap, erfaring og menneskelig klokskap møtes – både på og utenfor løpebanen.
John Petter Stevik og Matias Førde
STEG Løpetrening
Litteraturliste:
- Soligard T, Schwellnus M, Alonso J, et alHow much is too much? (Part 1) International Olympic Committee consensus statement on load in sport and risk of injuryBritish Journal of Sports Medicine 2016;50:1030-1041.
