Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 3–2025
Det har lenge vært forsket på effekten av å tilføre kroppen Isotiocyanater (ITC) da det setter i gang og forbedrer kroppens egne forsvarssystemer. Blant annet har man sett at et høyt nivå av ITC i kroppen kan bekjempe betennelser, øke kroppens evne til å kvitte seg med giftstoffer, redusere oksidativt stress (ubalanse mellom produksjon og nøytralisering av de skadelige biproduktene fra celleånding), forebygge kreft og også redusere blodsukkernivået blant diabetikere.
ITC og overtrening
Filip Larsen, lektor i idrettsfysiologi ved Gymnastik- og idrottshögskolan (GIH), har lenge forsket på effekten av overtrening. Kjente konsekvenser av dette er redusert prestasjon, at blodsukkernivået blir satt ut av spill og at søvnkvaliteten reduseres. Men man har også sett at overtrening kan føre til økt oksidativt stress, og at kroppens eget forsvarssystem blir kraftig redusert. I og med at et økt inntak av ITC har vist seg å motvirke mange av de negative effektene i forbindelse med overtrening, ville Filip undersøke hvordan kroppen påvirkes av et økt inntak av ITC spesifikt i forbindelse med en overtreningsperiode.
Konsentrat fra brokkolispirer
For å få frem en god kilde av ITC til den vitenskapelige studien undersøkte Filip og hans forskerteam fra GIH og Karolinska Institutet (KI) innholdet i forskjellige ITC-produkter fra helsekostbutikker. Det viste seg da at mange av produktene hadde svært lavt og variabelt ITC-innhold. Alle kålgrønnsaker inneholder ITC, men aller høyest konsentrasjon har brokkolispirer. Filip begynte derfor å dyrke brokkolispirer, men også der var forskjellen stor mellom forskjellige frø.
Etter mye testing og feiling kom forskerne frem til hvilken type brokkolispire som har den høyeste konsentrasjonen av ITC. Utfordringen var bare at ITC er et svært ustabilt stoff som raskt reagerer med andre stoffer. Blander man for eksempel brokkolispirer i en smoothie blir ITC-innholdet borte innen bare én time.
Etter hvert klarte de å stabilisere produktet i en drikk slik at det kunne lagres i mange måneder. Problemet var bare at det smakte helt forferdelig. Ved å tilføre ca. fem prosent sitron og litt sukker ble smaken ok (selv om det fortsatt ikke smaker godt). Forskerne kom frem til at konsentrat fra 75 gram brokkolispirer inneholder optimal mengde ITC for å få ønsket effekt og dermed hadde forskergruppen en stabil kilde til ITC som ble brukt i studien og som etter hvert har blitt til det kommersielle produktet nomio.
Hard trening
I den vitenskapelige studien måtte veltrente mosjonister gjennom to uker med harde intervaller hver dag. Den ene uken fikk de et placeboprodukt (basert på alfaalfaspirer) 3 timer før intervalløkten og før leggetid, og den andre uken fikk de konsentrat fra brokkolispirer (nomio). Testdeltakerne visste ikke om de fikk placebo eller brokkoliekstrakt.
Imponerende resultater
Resultatene var svært positive. Ikke bare målte de veltrente mosjonistene i testgruppen lavere oksidativ stress i kroppen og stabilere blodsukkernivåer da de inntok ITC. De presterte også markant bedre i fysiske tester. Da testpersonene fikk placebo, klarte de i snitt å sykle i syv minutter i en makstest. Da de fikk nomio, klarte de å holde ut i 45 sekunder lenger tid. Det er en oppsiktsvekkende stor forbedring. Da testpersonene fikk ITC-drikk, fikk de i snitt 12 prosent lavere laktat enn da de fikk placebo. Dermed fikk de mindre melkesyre i musklene. Den største laktatsenkningen ble målt rundt og litt over melkesyreterskel, mens effekten var lavere ved maksimal innsats.
Effekt på eliteutøvere
Dette er oppsiktsvekkende resultater, og målinger fra sponsede eliteutøvere viser ifølge nomio en enda større effekt. Testresultatene tyder altså på at den laktatreduserende effekten fra nomio (ITC) øker jo bedre trent utøveren er.
Dette står i kontrast til andre lovlige prestasjonsfremmende preparater som for eksempel nitrat fra rødbetkonsentrat og kreatin som gir mindre positiv effekt blant eliteutøvere sammenlignet med mosjonister.
Jevnere blodsukkerverdier
Da testpersonene fikk placebo i testperioden, var blodsukkernivåene lavere enn normalverdiene i fem timer nattestid. Da de fikk nomio, ble blodsukkernivåene mer stabile gjennom hele døgnet og gikk under normalverdiene kun to timer om natten. Det er en kjent effekt at blodsukkernivåene kan synke mye om natten i perioder med mye hard trening, og at dette forlenger restitusjonstiden.
Kun ved hard trening
nomio anbefaler å innta én nomio-drikk 2-3 timer før harde treningsøkter/konkurranser for å få full laktatsenkende effekt. Da forskningen også tyder på at restitusjonstiden reduseres ved inntak av ITC, anbefales det i tillegg å innta en shot før leggetid. Halveringstiden av ITC i blodet fra nomio er nemlig seks timer. Foreløpig forskning tyder på at ITC-innholdet i én shot gir optimale resultater, og at resultatene faktisk blir dårligere ved økt inntak.
I perioder med roligere trening anbefales ikke ekstra inntak av ITC da kroppen normalt klarer å regulere oksidativ stress og holde blodsukkernivåene stabile uten tilskudd. Og så lenge man ikke trener veldig hardt, bygger det seg heller ikke opp melkesyre i musklene, så da er det ikke behov for å manipulere melkesyreterskelen. nomio skal altså kun gi kroppen en boost i harde treningsperioder.
Hype eller varig suksess?
Selv om nomio ble lansert for bare et par måneder siden, inngikk nomio en sponsoravtale og har jobbet tett med det svenske orienteringslandslaget i over ett års tid. nomio har også inngått individuelle sponsorater med blant andre Andreas Almgren (europeisk 10 km-rekord), Suldan Hassan (svensk maratonrekord), Jacob Simonsen (dansk maratonrekord), Mads Pedersen (dansk sykkelkomet), Tove Alexandersson (verdens beste kvinnelige orienteringsløper) og skiløperne William Poromaa og Edvin Anger.
Testresultatene fra de sponsede utøverne har altså vist enda bedre resultater enn det den vitenskapelige studien viste. I tillegg til enda større laktatsenkende effekt blant de sponsede eliteutøverne (mer enn 12 prosent som ble målt i snitt i den vitenskapelige artikkelen), har de kunnet vise til bedre søvnkvalitet, lavere HRV og lavere hvilepuls.
Mottakelsen i markedet har vært over all forventning, og nomio har fått massiv medial oppmerksomhet. Salgssuksessen har vært godt hjulpet av at så mange kondisjonsutøvere på øverste nivå på sosiale medier har gått god for produktet og til og med mener at resultatene er enda bedre enn det forskningsstudien viser.
Men man må huske på at de positive resultatene altså offisielt kun er basert på én vitenskapelig studie. Som et eksempel kan man dra en parallell til nitrat fra rødbetkonsentrat som ble en hype da de første vitenskapelige studiene ble publisert. Etter hvert som det er blitt gjennomført mange studier, har interessen dabbet kraftig av da studier viser at effekten er mindre eller i verste fall null blant eliteutøvere. Heldigvis for nomio virker det som om den positive effekten av ITC bare forsterkes jo bedre utøveren er, men dette må altså forskes på videre.
Kommende studier
Forskerteamet fra GIH og KI har flere pågående oppfølgingsstudier som snart vil bli publisert. De inkluderer studier på hva som er den mest optimale doseringen av ITC. Per i dag har de kommet fram til at 75 gram brokkolispirer er den optimale mengden, men dette undersøkes altså videre.
Hvordan ITC/ nomio påvirker restitusjonen vil også undersøkes videre, blant annet ved å måle søvnkvalitet, hvilepuls, HRV, glykogennivåer mm.
ITC og bikarbonat
Mens ITC reduserer laktat i størst grad rundt melkesyreterskel eller straks over, har den positive effekten av bikarbonat aller størst effekt ved maksimal innsats. Mens ITC setter i gang kroppens egne forsvarssystemer, og kroppen derfor klarer å redusere laktatnivåene, er prosessen annerledes med bikarbonat. Der er det den syrenøytraliserende effekten som gjør at kroppen klarer å bufre laktatverdiene bedre, det vil si at musklene tåler høyere laktatverdier slik at man kan arbeide med høyere intensitet. Effekten av bikarbonat er også klart best ved veldig høy intensitet.
Ved å kombinere nomio og bikarbonat bør man derfor kunne dra nytte av nomio og bikarbonat samtidig. Dette er det foreløpig ikke forsket på, men tilbakemeldingene fra eliteutøvere som har prøvd dette, skal ifølge nomio, være svært positive.
Personlige erfaringer
Det er en grunn til at nye produkter bør vise til forskningsartikler av god kvalitet slik som nomio har gjort. Det er mange forhold som kan påvirke testresultater slik som trening i forkant, restitusjonskvalitet, søvn, kosthold, generell dagsform med mer.
Undertegnede har testet nomio over tid sammen med Sjur Krystad Prestsæter (halvmaratonpers på 1.04.10) og har også målt laktat etter standardiserte mølleøkter. Selv om resultatene virker å være positive, blir dette kun å se på som anekdotiske erfaringer da grunnlaget er for dårlig og resultatene for usikre.
Men vi har begge opplevd å ha vært mindre fulle av laktat etter å ha inntatt nomio før løp enn i tidligere løp. Men den tydeligste effekten var allikevel på søvnkvaliteten, puls og HRV om natten. Natten etter hard trening synker normalt HRV markant, pulsen går opp og jeg kan oppleve tilfeller av svetting.
Etter å ha inntatt nomio før leggetid har vi begge opplevd at pulsen har vært lavere, HRV høyere og jeg har ikke opplevd svetteperioder i like stor grad om natten. Det hadde vært veldig spennende dersom det i fremtiden ble publisert en forskningsstudie på hvordan nomio påvirker restitusjonen spesifikt i harde treningsperioder. I likhet med resultatene fra den vitenskapelige artikkelen opplevde vi ingen negative effekter.
Vi har også testet å kombinere bikarbonat med nomio og har opplevd dette som positivt. I teorien kan nomio gi en boost i intensitetsnivåer rundt terskel og litt høyere, mens effekten av bikarbonat kikker inn når intensiteten øker ytterligere.
Det er dog viktig å poengtere at bruk av bikarbonat, i motsetning til nomio, har kjente negative effekter i form av økt risiko for mageproblemer. Da Maurten, den svenske leverandøren av sportsernæring, for et par år siden lanserte en løsning for å transportere bikarbonat forbi magesekken ved hjelp av en gel, har bruken av bikarbonat innen kondisjonsidrett økt vesentlig.
Den subjektive positive effekten er betydelig, og opplevelsen er at man kan trene med høyere intensitet med lavere opplevd anstrengelsesnivå med bikarbonat fra Maurten i kroppen. Da vi derimot brukte bikarbonatkapsler levert av Umara, en konkurrent til Maurten, var de negative effektene store. Mens vi opplevde en svært begrenset effekt på magen ved bruk av bikarbonat fra Maurten, fikk vi store utfordringer med oppblåst mage og diaré da vi brukte kapslene med bikarbonat fra Umara.
Det skal dog nevnes at det fortsatt er større risiko for mageproblemer ved bruk av bikarbonat fra Maurten enn når en ikke bruker det. Sondre Nordstad Moen bruker for eksempel en halv dose med bikarbonat fra Maurten i forbindelse med maratonløp for å unngå mageproblemer. Det er heller ikke gitt at man får positiv effekt av bikarbonat, og eliteløpere som Narve Gilje Nordås og Sondre Nordstad Moen har uttalt at de har løpt på toppnivå både med og uten bikarbonat i kroppen.
Trening fortsatt viktigst
De foreløpige resultatene fra nomio er altså positive, og det er spennende med nyheter på lik linje med for eksempel nye supersko. Men da Sondre Nordstad Moen løp Fukuoka Maraton på 2.05.48, hadde han ikke tilgang til hverken nomio eller bikarbonat fra Maurten, og hverken han selv eller andre nordmenn har vært i nærheten av den tiden siden. Og da Ingrid Kristiansen løp London maraton på 2.21.06 hadde hun ikke engang supersko. Det var en verdensrekord som sto seg fra 1985 til 1998, og som svært få klarer å slå den dag i dag.
Det er derfor viktig å ikke miste gangsynet på grunn av nyheter om lovlige prestasjonsfremmende produkter. Det klart viktigste vil alltid være å optimalisere treningen. Og husk, hverken nomio eller bikarbonat har noen effekt hvis du ikke trener godt.
