Tim Bennett (49) har vært styremedlem i Kondis siden 2003, og organisasjonens president siden 2009. I det sivile er han ansatt som applikasjonsforvalter på IT-avdelingen i TDC AS. Som idrettsutøver er han både allsidig og svært aktiv med deltagelse i sykling, triatlon og løping på alle mulige distanser.


Vignett-kondiskommentaren.jpgNorges Friidrettsforbund sentralt har gjort minimalt for mosjonistene i Norge de siste 25 årene. Da både Sentrumsløpet og Oslo Maraton  ble nedlagt rundt år 2000, var ikke forbundet på banen i det hele tatt. Det var Kondis - norsk organisasjon for kondisjonsidrett -  gjennom daværende leder Kjell Vigestad som tok initiativ for å få disse løpene opp igjen. Kondis så viktigheten av dette mens forbundet gjorde det ikke.

Kondis har de siste 25 årene vært en serviceinstans for arrangører i Norge. Kondis har også den terminlisten som betyr noe i Norge når noen søker etter mosjonsløp. Selv friidrettsforbundet har brukt terminlista til Kondis når det gjelder løp utenfor bane!

Men nå skulle Friidrettsforbundet lage Norges beste terminliste for mosjonsløp, sa generalsekretær Kjetil Hildeskor, da engangslisensen ble introdusert. Foreløpig inneholder deres liste bare 400 av landets mer enn 1600 løp, og søkefunksjonene er dårlige og informasjonen om løpene sparsomme. Så mange flere løp blir det kanskje heller ikke seinere, for det er selvsagt bare løp arrangert av friidrettsklubber som skal være med.

Også Kondis-medlemmer må betale engangslisens. Dermed blir det dyrere for våre medlemmer å delta. Bare det alene er grunn god nok for Kondis til å kjempe for å få bort engangslisensen. Men vi har et mye videre perspektiv enn det.

Sist gang NFIF prøvde noe lignende var i 1990. Da ledet Kondis en kampanje som fikk NFIF til å snu. Det endte med et vedtak som innebar en avgift på 8 kroner per løper per løp.  Avgiften ble forøvrig  senere senket til 6 kroner.

Hastevedtak på tinget
Ingen utenom den indre sirkel i forbundet visste noe om forslaget til tinget til NFIF i 2013 før 17 dager før tinget på Hotel Rica, Tjøme i mars 2013 og bare fem dager før påmeldingsfristen.  Og du skulle være en veldig nøye leser av friidrett.no og i tillegg ivrig nok til å følge tilhørende linker, om du skulle oppdage at et forslag av veldig stor betydning for løpsarrangørene, skulle behandles på tinget. Arrangørene skulle pålegges å kreve inn 25 % påslag på startkontingenten inntil maks kr 150 per deltaker.

Det fulgte så en velregissert plan om å få engangslisensen vedtatt. Siden få lag kom til å oppdage forslaget tidsnok, ville kretsrepresentantene bli de som kom til å avgjøre avstemningen. Kretsene ble informert om saken og ble lovet full kompensasjon for den tidligere startavgiften.  De ble innkalt til et formøte dagen før tinget hvor de skulle bli enige om å snakke med "en stemme".

Ut av sakspapirene fra tinget kommer det også klart frem at forbundet trengte de pengene som en engangslisens ville gi. Det ble sagt at utenlandsrepresentasjon og da spesielt for ungdomsmesterskap, trolig måtte kuttes ned på i forhold til tidligere år om ikke forslaget ble vedtatt!

De få arrangørlagene som møtte på tinget, satte fram et utsettelsesforslag. Hvorfor var ikke de hørt i en sak som berørte dem så sterkt? Mange kretsrepresentanter hadde sympati for deres argumentasjon, men de var jo blitt enige om å stemme likt. Bare de to største arrangørkretsene, Oslo og Hordaland, som har langt over halvparten av deltakerne i mosjonsløp i Norge, hadde på forhånd bestemt seg for å stemme mot forslaget. Og gjorde det.   

Engangslisensen ble innført fra 1.1.2014. Kondis har jobbet hardt for å få den redusert eller fjernet. Per i dag er avgiftens maksbeløp senket fra 150 til 50 kroner. Det er bra både for løperne og arrangørene og viser at det nytter å si fra. Men Kondis er på ingen måte fornøyd med det. Det beste for mosjonsløping i Norge er om avgiften fjernes helt.

Et todelt løps-Norge
Innføringen av engangslisens har ført til en todeling av mosjons-Norge. Det er på den ene siden de løpene som arrangeres av friidrettsklubber som er pålagt gjennom sitt medlemskap i NFIF å kreve en engangslisens, og på den andre siden  de løpene som arrangeres utenfor NFIF  av klubber, velforeninger, skoler, bedriftsidrettslag,  joggegrupper og noen få kommersielle arrangører. Mer en halvparten av de vel 1600 løpene som arrangeres i Norge blir arrangert av arrangører som ikke er med i NFIF.

Forbundet mener her at arrangementer utenfor deres regi ikke bidrar til idrettens fellesskap og har av NFIF blitt klassifisert som kommersielle arrangement i deres forsvar av engangslisensen. Det er arrangement som ikke bidrar til satsning på ungdom og barn siden pengene ikke går tilbake til friidrettsklubbene. NFIF vil at folk flest da skal tro at arrangørene putter overskuddet i egen lomme!

Rock'n Roll Marathon – NFIF taler med to tunger
Sannheten er ikke slik. Det er heller ikke så lett å etablere kommersielle løp i Norge siden løpstilbudet allerede er så stort. Det nærmeste man har kommet hittil av kommersielle aktører så langt er Rock'n Roll Marathon med Competitor Group som eier. Den er verdens største innen kommersielle løp!

Friidrettsforbundet gjorde avtale med Competitor Group om å hjelpe deres arrangement inn i det norske markedet. Kilder sier at friidrettsforbundet i 2012 fikk 50.000 dollar for å gjøre den jobben.  Om beløpet vi nevner er for høyt, så vil friidrettsforbundet fort være på banen og gi oss korrekt beløp.

Rock’n Roll Marathon i Oslo fikk så få påmeldte at Competitor Group avlyste løpet både i 2012 og 2013 fordi det så ut til å bli lite lønnsomt.  Riktignok skulle Rock'n Roll betale inn både engangslisens til NFIF og en norsk friidrettsklubb skulle få betalt for å være teknisk arrangør, men om det hele ble en stor suksess, ville det meste av profitten havnet i USA.

At mange mosjonerer er det viktigste
Kondis er av den oppfatning at alle arrangement, enten de arrangeres innenfor eller utenfor NFIF, kan være positive for det totale tilbudet av mosjonsløp i Norge. Det store flertall av løpene i Norge blir enten arrangert av bedriftsidretten eller av friidrettsklubber. Av de øvrige løpene er de fleste arrangert av ideelle organisasjoner og løpergrupper som stort sett har lave startkontingenter. Og  et eventuelt overskudd blir ofte gitt til veldedige formål.

Det viktigste er at det finnes tilbud til ALLE uansett bakgrunn.  Løping er den enkleste form for mosjon som finnes. Man trenger strengt tatt kun et par joggesko. Dermed er løping et lavterskeltilbud  som Kondis mener er den formen for mosjon som gir mest helse for hver krone og time som blir investert.

Det skal ikke være skatt på mosjon
Lavterskeltilbud skal ikke skattlegges ved å kreve lisens av deltakerne. Det skal ikke være sånn at enkelte må  velge sine løp ut i fra lommeboken.  For da er det ikke lenger et lavterskeltilbud.

Ledere i friidrettsforbundet sier at beløpene er små. Kr 20 til 50 har vi alle råd til å betale ekstra for å få delta. De fleste arrangører har ikke mer i overskudd enn det per deltaker. Mange har ikke overskudd i det hele tatt, så engangslisensen kommer på toppen. Beløpenes størrelse er likevel ikke det viktigste. Det er det prinsipielle som teller, - at mosjon ikke skal skattlegges.

Friidrettsforbundet gir inntrykk av at en slik ekstra avgift ikke vil bety noe negativt for deltakelsen i løpene.  Alle avgifter i samfunnet reduserer forbruket. Mange avgifter er innført nettopp av den grunn, - for å redusere forbruket av tobakk, alkohol, bensin, sukker osv. Selvsagt vil engangslisensen medføre at den veksten i deltakelsen i mosjonsløp vi har opplevd de siste årene i Norge vil avta. Denne veksten er (foreløpig?) et fenomen for de større byene og i sentrale strøk. I Nord-Norge og i utkantstrøkene i de fleste fylker sliter fortsatt mange  løp med synkende deltakelse og mange blir  lagt ned. Engangslisensen gjør ikke situasjonen lettere.

Boikotten av Skåla Opp
I den senere tid har forbundet gått til angrep på Skåla Opp.  Loen IL, som har vært arrangementets link til friidrettsforbundet, valgte i fjor høst å avslutte sitt medlemskap i NFIF fordi klubben ikke har noen aktivitet innenfor friidrett. Arrangørene av Skåla Opp, Hotel Alexandra og Loen Active, har som bedrifter valgt å arrangere løpet innenfor bedriftsidretten. I det ligger også en klar protest mot engangslisensen.

 Arrangementet Skåla 1848 m rett opp ønsker ikke å bli pålagt å kreve inn en lisens som de, og mange med dem, ser på som  en svært uheldig skattlegging av mosjon. De hadde ikke fått noe forvarsel om at innføring av engangslisens var på gang. 

Skåla Opp arrangerte det første NM i motbakkeløp og det eneste internasjonale Grand Prix-stevnet innenfor fjelløping som har vært arrangert i Norge. Det kan de ikke lenger, for det sorterer under Norges Friidrettsforbund og det internasjonale friidrettsforbundet. Men de kan fortsatt arrangere løp for både mosjonsløpere, bedriftsløpere og løpere som er medlem av friidrettsklubber.

 Uten bedriftsløpere vil arrangement som Holmenkollstafetten og Oslo Maraton bli miniarrangement. Dersom NFIF nekter sine beste løpere å delta i bedriftsløp, så vil kanskje også bedriftsløperne vurdere om de skal stille i løp med engangslisens. Tjalve poengterte nettopp dette på tinget på Tjøme. Det er allerede dyrt å delta i de mest profilerte løpsarrangementene som Holmenkollstafetten og Oslo Maraton. - En ekstra avgift på toppen vil kunne få bedriftsidretten til å reagere, sa Tjalves representant.

Skåla Opp er et fantastisk arrangement som  ble startet i 2002. Da var det bare 5 motbakkeløp i Norge og ingen løp som gikk til topps på et fjell. I 2013 ble det arrangert 180 motbakkeløp og Skåla Opp blir regnet som løpet som dro i gang den norske motbakkeløpsbølgen.

Skåla Opp har  vært med på å få enda flere til å løpe. Attpåtil i motbakke, som er noe av det mest skånsomme en kan gjøre. Skåla Opp har vært med på å forme gode norske løpere for internasjonale satsing og satt Norge på kartet innenfor segmentet motbakkeløp. Mange topputøvere har stått fram i media og understreket hvor viktig Skåla Opp er og har vært for dem. Det gjelder blant annet norgesmestrene i motbakkeløp , May Britt Buer og Kirsten Marathon Melkevik, som begge også har deltatt i EM og VM i motbakkeløp, i følge NRK Sogn og Fjordane.

Under hardt press
Men for et forbund som  er ute etter å skremme arrangører tilbake til friidrettens fellesskap, er ikke alt dette godt nok! Når Skåla Opp har valgt å trosse forbundets press, så er det nettopp de som skal straffes. Det er mange løp utenfor friidretten hvor landets beste løpere deltar, men det er kun Skåla Opp som skal straffes. I hvert fall i denne omgang. De som sitter med maktmidlene forteller med boikotten at den som opponerer, vil få sin straff.

Argumentet om at Skåla Opp  ikke er underlagt idrettens dopingregler skyldes trolig bare at NFIF ikke er klar over at arrangørens bedriftsidrettslag vil stå bak arrangement og erstatter Loen ILs rolle som medlem  i Norges Idrettsforbund.

Det manes til samarbeid mellom forbund og arrangører på flere steder. Men et samarbeid blir vanskelig når forbundet bruker sine muskler på å knekke motstandere istedenfor å tenke nytt.
At vi har et forbund som kjører over alle som ikke er lydige, burde ikke være mulig i Norge anno 2014!

HAR DU SYNSPUNKT PÅ ARTIKKELEN - DISKUTER VIDERE PÅ KONDISJONSFORUM