Topbilde: Kristian Blummenfelt Foto: Kjell Vigestad

 

Arild Tveiten Sportssjef Norges Triathlonforbund oppsummerer Norges innsats i VM
(resultater og video nederst i artikkelen)

I USA er det ca 500.000 lisensierte triatleter. I Norge 1200. Men likevel var Norge med og satte sitt preg på VM konkurransene i Edmonton Canada i større grad enn det USA klarte i de konkurransene vi hadde deltakere. Greit, vi vant ingen VM gull eller andre medaljer, men med tre utøvere så klarte vi å sette preg på de to konkurransene vi deltok på i Canada. Alle som er involvert i internasjonal triatlon vet nå hvem våre norske utøvere er, og hva de gjorde under konkurransene. Og resultatene er garantert blitt lagt mer merke til ute i verden enn det har blitt her i Norge.

I år var det tre gutter vi hadde som var kvalifisert til junior og Elite konkurransene.  For junior stilte vi med Jørgen Gundersen og Gustav Iden, mens Kristian Blummenfelt kjørte i elite senior feltet.

 

VM jr gutter:

Gustav og Jørgen har hatt to vidt forskjellige sesongoppkjøringer: Gustav har hatt en sterk sesong med blant annet to pallpasseringer i E-cup tidligere i sesongen, VM bronse i duatlon VM og to NM titler i triatlon normaldistanse og duatlon

Jørgen har hatt en langvarig skade som har umuliggjort løping i over åtte måneder. I skadeperioden har han jobbet knallhardt på svømming og sykling og har gjort store fremskritt der. Og det resulterte blant annet i en tredjeplass på 800m Fri i NM i svømming for seniorer i vår. Men Jørgen fikk ikke startet sesongen før 10. august, så han har ikke hatt samme konkurransetreningen som Gustav har hatt.

Men når startskuddet går i VM eller hvilken som helst konkurranse for den saks skyld, så er det ingen som spør om tidligere resultater og forberedelser. Da måles man ut i fra det man presterer der og da. Så da starten gikk så var det prestasjonen den neste timen som telte, og ikke noe annet.

Jørgen fikk en flying start og akselererte fra feltet umiddelbart. Gustav har litt mer å hente på svømmingen og plasserte seg midt i hovedfeltet. Jørgen svømte jevnt og bra og opparbeidet seg en bra ledelse på 14 sekunder da han kom opp av vannet. Ut i fra de tidene vi har tilgang til, så var det ingen under noen av konkurransene i Edmonton som svømte den ene runden i innsjøen så raskt som det Jørgen gjorde der og da. Ut på sykkel var Jørgen i ensom majestet. I en triatlon med draft legal format , altså det er lov å ligge på hjul, er det ikke nødvendigvis ett sjakktrekk å prøve å kjøre fra i teten på syklingen, så Jørgen gjorde det han kunne og kjørte halvhardt mens han ventet på at de andre skulle komme opp. Og med litt tur så kunne det kommet opp en liten gruppe  som hadde jobbet bra sammen. Men i stedet kom hele hovedfeltet opp. I det feltet lå Gustav som var ca 50 sekunder etter Jørgen opp av vannet. Dermed var det samlet ei gruppe på 40 mann som klarte å holde sammen hele sykkeletappen.

Og da blir det en løpekonkurranse hvor sterkeste løper vinner.

Ut på siste og avgjørende løpsetappe tok Gustav  teten med favorittene Jacob Birthwhistle og Raphael Montoya på slep. Jørgen fulgte 5 sekunder etter.

Gustav løp bra og var hele veien innenfor noen sekunder av de fire fremste, men med en km igjen så ble det tungt og han klarte ikke å holde farten helt inn. Resultatet ble likevel en sterk åttendeplass. Jørgen løp jevnt og trutt, men mangler ennå litt for å være med å kjempe helt i teten. Men med ett jevnt løp ble det en 24. plass i sitt siste junior VM.
 

VM Elite menn – World Series Grand Final

VM for eliten er egentlig ikke VM i vanlig forstand. Det er en verdenscupfinale hvor man kårer verdensmesteren sammenlagt. Altså den som har vært best gjennom de syv World Triathlon Series (WTS) løpene gjennom sesongen.

Men det å vinne finalen regnes som stort og noe alle triatleter prøver å oppnå. Derfor er alle de beste tilstede i finalen. Vår Kristian Blummenfelt fikk anledning til å kjøre her, og valgte dette i stedet for å kjøre U23 VM. Grunnen er ganske enkelt: VM finalen er en viktig konkurranse som gir poeng i OL kvalifiseringsløpet, mens U23 ikke er det.

Kristian fikk ett tretthetsbrudd i foten under avslutningen av fjorårsesongen, og dette var en skade som hindret løpstrening gjennom hele høsten, vinteren og våren før han forsiktig kunne ta sine første løpssteg i nå juni. Første intervalløkt ble i midten av juli. I dette selskapet er dette ett tynt løpsgrunnlag, og vi var spente før løpet selv om vi visste at svømme- og sykkelformen var veldig bra.

Svømmingen gikk bra for Kristian. Han plasserte seg i topp 20 på svømmingen og lå rett i nærheten av han som tilslutt vant verdensmestertittelen – Javier Gomez. Når han er så høyt oppe så vet vi at han er med i tetgruppa. Opp av vannet som nummer 17 kun 15 sekunder etter teten.

Ut på sykkel så dannet det seg kjapt to store grupper. Kristian kom greit med i første gruppe på 22 mann, mens en gruppe på ca 30 mann fulgte 30 sekunder etter. Selv med store mageproblemer i starten på syklingen var Kristian en av de aktive som var med i front og jobbet hardt for å opprettholde avstanden til gruppe to. På VIP-tribunen gikk ryktene om at Kristian var betalt av verdenscup lederen Javier Gomez for å opprettholde farten og sørge for at ingen fikk gå i brudd. Vel, man kan vel si at de ryktene forstummet i det øyeblikk Kristian stakk og fulgte etter Alistar Brownlee og brasilianeren Reinaldo Colucci da de hadde ca 10 km igjen på syklingen.

OL vinner Alistar Brownlee beskriver i intervjuet etter løpet,  hvordan løpet utviklet seg : “To be honest on that break away I got really really lucky, I jumped at the right time when those two packs came together. The two strongest guys in the race came across to me.”

En av disse to var altså Kristian, som i Alistars øyne var den sterkeste syklisten i feltet den dagen og gjorde alt mye lettere for Alistar og vinne konkurransen.

For Kristian ble det tyngre på løpingen, men han kjempet hardt og holdt tredjelassen i drøye tre km før han ble overtatt av en trio med Jonathan Brownlee, Javier Gomez og Mario Mola. Deretter forsvant plasseringene fort, men med heroisk kjemping ble det en 33. plass til slutt, og verdifulle OL poeng frem mot Rio 2016.

Kristian sier selv om løpet: ” Det var tungt på syklingen da jeg fikk store mageproblemer. Heldigvis løsnet det etter hvert, men jeg turde ikke å ta i meg så mye næring da jeg var redd at det skulle komme igjen. Dermed gikk jeg tom på løpingen og det ble en kamp for å komme i mål. Men jeg vet jeg kan mye bedre enn dette, så nå gleder jeg meg bare til resten av sesongen.”

RESULTATER