Blogg av Gro Siljan Hjukse
Historien som gjentar seg. Uka før Pendlerrennet tror jeg Yr må ruste opp kapasiteten sin for å ta unna alle klikk de opplever fra bekymra langrennsløpere. Og diskusjonen i meldingsgruppene er like intens. Allerede onsdag sendte jeg Ådne en melding. «Om du tenker på avlysning må du si det nå! Før vi bruker masse tid på å pakke og fikse ski» Neida, var ikke snakk om no avlysning her. På torsdag ringte han meg. Deltagere trakk seg på eget initiativ og han lurte på hva han skulle gjøre. Jeg lurte og på hva jeg skulle råde han til. En liten del av meg tenkte det hadde vært behagelig å ikke gått dette rennet på de rådende forhold. Først nysnø, så regn, hele dagen. Og motvind. Opp til 14 i kasta. Men, hva skulle vi ellers fylle lørdagen med? «Nei, vi er gira!» sa jeg. Vi kommer til å gå uansett.
I fjor ble Pendlerennet avlyst pga begredelig vær og føre. Øystein Pettersen uttalte at det ikke var mulig å gå fra Gjøvik til Holmenkollen slik været var meldt. Vi var tre stykker som motbeviste den påstanden og som fikk årets seigeste skitur, men også største opplevelse.
Vi satset på at det ble renn i år. Ski ble fiksa med god hjelp denne gangen. Både et par felleski og et med klister. Og utstyret pakket. Tok med godt med regntøy. Og flere par ekstra votter. Og så tok vi toget til Moelv. Vi var 12 stk til bords den kvelden. Og fortalte røverhistorier fra sjukt lange turer.
På lørdag var det frokost 03.30. Det er tidlig. Kl 05.00 gikk starten. Det ble felleski.
7 stk stilte til start i 180 klassen og like mange på normaldistansen 130 som startet to timer etter oss.
De to første mila var knall. Vi sto i tog og staka rolig. Terrenget var lett og gliden god. Så begynte det å lugge litt i utforkjøringene. Og så limte skia seg til underlaget og vi måtte stake i utforbakke.
Da er det langt til Oslo. Det er mange som følger med på trackerne og brått fikk jeg noen meldinger med spørsmål om jeg hadde gått feil.
Jeg kunne berolige med at jeg var på ruta, men at gps trackingen følger sporet fra i fjor. Usikker på hva som var best.
Til tross for tregt føre gikk nå liksom mila unna på ca timen. Jeg fikk i meg greit med næring og hadde stort sett bra overskudd. Intensiteten blir lav og det hadde vært gøy å gått dette med mer optimale forhold. Glåmhaugen på ukjørte scooterløyper er et tilbakelagt kapittel i livet mitt. Den opplevelsen deler jeg også med mine medløpere. Før Lygna dro det seg skikkelig til med regn og motvind. Da var det på med jakke. Droppa å bruke tid på å kjøpe pølse i år. Vi gikk jo tross alt skirenn. Han på drikkestasjonen mente jeg ikke så sliten ut i det hele tatt. Bare litt våt. Det er trikset. Ikke se sliten ut. Fake it til you make it. Da får du energi og er ikke så sliten. Og strengt talt blir man ikke veldig sliten av å gå 11 mil på ski i regn. Intensiteten er lav for uansett om du drar på mer går ikke fremdriften opp. Da kan man like så godt ta det rolig.
Etter Lygna dro det seg på med sugeføre. Det var langt ned til Brovoll i år. Lykta måtte på før vi kom dit. Jeg hadde tre karer foran og tre bak og føler jeg lå stabilt i det feltet. Det ble mye podcast og musikk på øret i dag. Måtte ha noe ytre stimuli.
Dagens definitive høydepunkt var nok matstasjonen til Gunnar på Harestua. Der venta han med oppvarma bil, pizza, kakao, solo og sjokolade. Varmt teppe fikk jeg også. Skal innrømme at tanken på å få Gunnar til å kjøre meg til Oslo fristet… Men i et bærekraftperspektiv kan vi ikke drive med slik sløsing av fossilt brensel. Det var bare å manne seg opp og gå løs på de siste mila. Opp til Hakloa pleier det å være drøyt, men det hjalp litt i år. Der var det godt føre. Men på Hakloa var det overvann. Lykta mi var i ferd med å takke for seg og lysstyrken den utstrålte var vel på knappe 5 lumen. Da var utforkjøringene krevende i tett tåke og litt diffuse spor, så gleden over å sitte i hockey uteble.
Og over Hakloa var det vannski som gjaldt! Endelig Kikut!
Der tenkte jeg at jeg hadde kontroll på traseen, men at det var SÅ MANGE FISKEBEINSBAKKER før Tryvann? DET hadde jeg fortrengt… Synes nesten de ti siste km var de tyngste. Da var jeg litt på overtid. Hadde stort sett overskudd hele veien, men nå var jeg litt sliten. Klokka inn på under 20 timer og har dermed offisiell løyperekord på begge distansene. Men denne kan forbedres med to timer. Minst. Imponerende av Rudi å stake hele dette rennet på de rådende forhold altså!
Og dagen derpå? Strålende sol! Men hadde nok blitt en seig tur i dag også… Dette er utvilsom Norges hyggeligste skirenn og utrolig kult å få gått denne lange skituren hvert år. Det er noe spesielt med A-B turer. Takk til Ådne som gidder🤩
