Presidentens hjørne

Kjære medlem!
I dag var jeg ute på landeveissykkelen. Været var fint og kameratene gode. Så langt er det å sykle langs landeveien en solskinnshistorie... Men på den samme landeveien finnes det noe som heter biler - små biler, store biler, trailere og busser. Disse er med på å gjøre landeveissykling faktisk til en lek – en lek med livet.

Denne leken er ubehagelig. Det er ikke veldig motiverende å vite at hver eneste sykkeltur har denne baksiden. På dagens tur gikk det hele veldig bra i 3 timer og 10 minutter. Ved passering Hvervenbukta i Oslo dukker premieidioten opp. I en svær Jaguar kommer vreden for i dag. Først med masse tuting. Så kommer vedkommende opp på siden av meg. Sjarmerende nok har han en stor finger som han vil vise frem! Det gjør han til gangs, før han setter den samme sjarmerende fingeren opp til hodet for skikkelig å poengtere hva han mener om oss!

Premieidiot
Når sånne ting skjer, blir jeg sint. Jeg har egentlig mest lyst til å gå av sykkelen, kaste den og aldri mer bevege meg på to hjul. For noen dager siden var jeg også ute på tur. Da dukker vreden opp i en liten kassebil som har all verdens plass på veien, forbikjøringsmuligheter og ingen problemer. Men hva gjør DENNE premieidioten? Jo, han går faktisk inn for å sneie bort i meg for å få meg ut i grøfta. Det var med nød og neppe at jeg unngikk det!

Jeg kan ramse opp slike selvopplevde historier i bøtter og spann. Jeg har syklet i Belgia, Italia og Frankrike. Ikke minst søreuropeerne er kjent for sitt glødende temperament. Men der opplever man ikke slikt. Der er bilistene fulle av respekt og tilpasser seg syklisten.

Da er det jeg spør meg selv, - hvorfor er det ikke slik i Norge? Jeg har ofte lurt på det, men finner egentlig ikke noe svar. Takler ikke bilistene den økende mengden syklister som de må dele veiene med? Vi er jo ute og trener for å få bedre helse og mer trivsel i hverdagen? Forstår ikke myndighetene i Norge denne problemstillingen? Børt ikke Staten verdsette at landets innbyggere trener og bidrar til at helsekøene ikke bare vokser og vokser?

Og så lurer jeg litt på hva den bilisten vil tenke på som med overlegg skaper farlige situasjoner? Og som dermed ender opp med å ta livet av en stakkars syklist. Hva vil han tenke på når han får god tid til det i kasjotten? Men da er det for sent å angre......

Vi syklister har selvsagt til tider vår andel av skylden. Men allikevel!

Pust rolig
Tenk litt på det jeg har skrevet. Når du neste gang er i trafikken som bilist og ser en syklist, så pust rolig og passer når det er riktig å gjøre det. Uten å sette liv og helse på spill. Fortell det til alle du kjenner og be dem vise respekt for oss som er ute på jernhesten.

Sammen kan vi få til en bevisstgjøring av problemet og kanskje også gjøre noe med det. Jeg nevner stikkord som skikkelige sykkelveier, bøter som svir og helt klare regler. Jeg minner også om at vi faktisk skal være greie mot hverandre. Norge er et lite land med stor velstand. Hvorfor er vi da så dårlige på dette?

I denne sammenhengen minner jeg også om mitt mål om at vi skal nå 12000 Kondis-medlemmer i år. Ut for å verve, folkens! Det er viktig at vi blir større og dermed også får større muskler. Som vi blant annet kan bruke til å påvirke myndighetene til å bygge sammenhengende sykkelveier som det går an å sykle på og til legge forholdene til rette for sykling!

God sommer - og god sykkeltur!


Tim Bennett
president

Bli medlem! Få 9 feite Kondisnumre hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
JULI 2009
ÅRGANG 2009
KONDISARKIVET