Presidentens hjørne
God sportsånd
Du trenger hjelp og ber til høyere makter om at det er noen som kan hjelpe deg.
- De gode hjelperne finnes!
Det var ikke høyere makter som hjalp Tom Erik Guttulsrød ut av en mildt sagt kinkig situasjon før start i Vestmarkrittet tidligere i sommer. Situasjonen beskrives godt på nettsiden til sykkelklubben i Moss. Tenk deg at du er på plass for å starte i et sykkelritt og plutselig kommer på at forhjulet står igjen hjemme. Jeg går ut fra at det var mange tanker som gikk gjennom hodet på Tom Erik, men etter noen forsøk fikk han låne et hjul. En mekaniker fra Team Etto Høydahl reddet mossingens deltakelse i rittet.
Vi elsker historier om mennesker som viser god sportsånd. Noen er kjente og blir tatt fram og gjenfortalt mange ganger. Andre er mindre kjente. Men for dem som opplever en hjelpende hånd, er de viktige.
Vi husker den kenyanske skiløperen Philip Boit som kom i mål på 10 km som sistemann i OL 20 minutter etter vinneren, Bjørn Dæhlie. Ved målpassering ventet Bjørn Dæhlie med gratulasjonsklem til den første kenyaner som noen gang hadde deltatt i vinter-OL. Resten av historien er velkjent.
Jeg tror jeg vet hvilken glede Philip Boit opplevde den gangen. Min egen opplevelse er fra St. Olav Ultra i sommer. Jeg var nesten i mål etter å ha klart å slite meg gjennom distansen Åre - Levanger. Jeg var helt utslitt. Det gjenstod 500 m, og der er Gjermund Sørstad med seierskransen rundt halsen. Han har ventet på meg, og vi løper sammen de siste meterne til mål. Der venter alle de andre ultraløperne og det supre støtteapparatet fra arrangørene, Jan Arne Malvik og Øystein Lunnan. De har ventet en god del lenger enn Dæhlie.
Fikk nye krefter
Det er midt på natta for 11 år siden, og det er mange mil igjen til Oslo i Styrkeprøven Trondheim - Oslo. Jeg sitter på sykkelen i bunnen av en av de lange motbakkene på vei over Rudshøgda. Gruppa jeg har fulgt et stykke, lot jeg gå. Farten var litt for høy for meg. Gruppa drar ifra. Plutselig snur en av rytterne og kommer tilbake til meg. Han roper i det han igjen snur og kommer syklende opp bak meg: Ikke f.. om du kan slippe nå, da kommer du aldri over høgda kom igjen!. Nye krefter kom ut av intet. Jeg fulgte etter, og ble pakket godt inn midt i gruppa. Jeg kom over Rudshøgda og i mål, takket være en ung mann fra Krigsskolen.
Jeg er svært takknemlig for selv å ha opplevd slik fantastisk sportsånd i Levanger og på Rudshøgda. Og jeg er stolt over alle dem som gjennom store eller små handlinger viser god sportsånd.
TV-en har stått på tidlig og seint. Det har vært olympiske leker i Beijing. Spennende. Med mange store prestasjoner. Og god sportsånd er utvist. Et av de mange store øyeblikk var da en utøver fra Russland og en fra Georgia er sammen på premiepallen. De gir hverandre en klem for fred samtidig som disse nasjonene er i krig. Jeg håper det er god sportsånd som blir husket etter lekene i Beijing i tillegg til alle de gode resultatene.
OL har sin egen medalje for god sportsånd. Pierre de Coubertin-medaljen (også kjent som the True Spirit of Sportsmanship Medal). Du husker kanskje at medaljen ble gitt til brasilianske Vanderlei de Lima for hans opptreden etter at han ble angrepet av en tilskuer under maratonløpet i OL i Athen for fire år siden. Han ledet løpet før angrepet, men mistet nesten hele ledelsen før han kunne løpe igjen, og endte opp med bronsemedalje. Likevel jublet og danset han da han gikk i mål.
Medalje for god sportsånd? Kanskje vi skulle lage en egen Kondis-utmerkelse for god sportsånd. Medalje eller ikke. Kondis oppfordrer alle til å vise god sportsånd.
Bli en god hjelper, og du vil glede deg selv og andre. Delt glede er dobbel glede.
Marit Bjerknes
Kondis-president
---------------------------------------------------
Bli medlem! Få 8 tjukke nummer hvert år!
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
SEPTEMBER 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET
oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.
Du trenger hjelp og ber til høyere makter om at det er noen som kan hjelpe deg.
- De gode hjelperne finnes!
Det var ikke høyere makter som hjalp Tom Erik Guttulsrød ut av en mildt sagt kinkig situasjon før start i Vestmarkrittet tidligere i sommer. Situasjonen beskrives godt på nettsiden til sykkelklubben i Moss. Tenk deg at du er på plass for å starte i et sykkelritt og plutselig kommer på at forhjulet står igjen hjemme. Jeg går ut fra at det var mange tanker som gikk gjennom hodet på Tom Erik, men etter noen forsøk fikk han låne et hjul. En mekaniker fra Team Etto Høydahl reddet mossingens deltakelse i rittet.
Vi elsker historier om mennesker som viser god sportsånd. Noen er kjente og blir tatt fram og gjenfortalt mange ganger. Andre er mindre kjente. Men for dem som opplever en hjelpende hånd, er de viktige.
Vi husker den kenyanske skiløperen Philip Boit som kom i mål på 10 km som sistemann i OL 20 minutter etter vinneren, Bjørn Dæhlie. Ved målpassering ventet Bjørn Dæhlie med gratulasjonsklem til den første kenyaner som noen gang hadde deltatt i vinter-OL. Resten av historien er velkjent.
Jeg tror jeg vet hvilken glede Philip Boit opplevde den gangen. Min egen opplevelse er fra St. Olav Ultra i sommer. Jeg var nesten i mål etter å ha klart å slite meg gjennom distansen Åre - Levanger. Jeg var helt utslitt. Det gjenstod 500 m, og der er Gjermund Sørstad med seierskransen rundt halsen. Han har ventet på meg, og vi løper sammen de siste meterne til mål. Der venter alle de andre ultraløperne og det supre støtteapparatet fra arrangørene, Jan Arne Malvik og Øystein Lunnan. De har ventet en god del lenger enn Dæhlie.
Fikk nye krefter
Det er midt på natta for 11 år siden, og det er mange mil igjen til Oslo i Styrkeprøven Trondheim - Oslo. Jeg sitter på sykkelen i bunnen av en av de lange motbakkene på vei over Rudshøgda. Gruppa jeg har fulgt et stykke, lot jeg gå. Farten var litt for høy for meg. Gruppa drar ifra. Plutselig snur en av rytterne og kommer tilbake til meg. Han roper i det han igjen snur og kommer syklende opp bak meg: Ikke f.. om du kan slippe nå, da kommer du aldri over høgda kom igjen!. Nye krefter kom ut av intet. Jeg fulgte etter, og ble pakket godt inn midt i gruppa. Jeg kom over Rudshøgda og i mål, takket være en ung mann fra Krigsskolen.
Jeg er svært takknemlig for selv å ha opplevd slik fantastisk sportsånd i Levanger og på Rudshøgda. Og jeg er stolt over alle dem som gjennom store eller små handlinger viser god sportsånd.
TV-en har stått på tidlig og seint. Det har vært olympiske leker i Beijing. Spennende. Med mange store prestasjoner. Og god sportsånd er utvist. Et av de mange store øyeblikk var da en utøver fra Russland og en fra Georgia er sammen på premiepallen. De gir hverandre en klem for fred samtidig som disse nasjonene er i krig. Jeg håper det er god sportsånd som blir husket etter lekene i Beijing i tillegg til alle de gode resultatene.
OL har sin egen medalje for god sportsånd. Pierre de Coubertin-medaljen (også kjent som the True Spirit of Sportsmanship Medal). Du husker kanskje at medaljen ble gitt til brasilianske Vanderlei de Lima for hans opptreden etter at han ble angrepet av en tilskuer under maratonløpet i OL i Athen for fire år siden. Han ledet løpet før angrepet, men mistet nesten hele ledelsen før han kunne løpe igjen, og endte opp med bronsemedalje. Likevel jublet og danset han da han gikk i mål.
Medalje for god sportsånd? Kanskje vi skulle lage en egen Kondis-utmerkelse for god sportsånd. Medalje eller ikke. Kondis oppfordrer alle til å vise god sportsånd.
Bli en god hjelper, og du vil glede deg selv og andre. Delt glede er dobbel glede.
Marit Bjerknes
Kondis-president
---------------------------------------------------
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
SEPTEMBER 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET
oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år.
Siste medlemssaker
Annonse