Reisebrev fra Marcialonga
Skisesongen er godt i gang, selv om det for mange føles som om at den akkurat har begynt. Så gutta i Team FAST har måtte reise mye og langt for å kunne få gått på ski. Helgene har gått til å reise til steder som Sjusjøen, Beito, Gålå eller Geilo for å trene eller gå skirenn. Det har også vært lite snø i Mellom-Europa, og det var lenge usikkert om det ble noe av årets første høydepunkt, Marcialonga.

Det var først under NM på Meråker at det ble gitt klarsignal for løp, og de meldte om litt redusert løypelengde. Så vi pakket sekker, bager og ski, og møtte opp på Gardermoen kl 05.30 torsdag morgen. Litt trøtte, men veldig tente på å gjøre en real innsats, dro vi nedover til Nord-Italia. Med oss på turen denne gangen var det i tillegg til vårt supre støtteapparat, et par spesielt inviterte bedriftstopper fra Oslo. Noen av FAST-gutta (ansatte) kom etter på fredag.

Med flybytte/mellomlanding i Frankfurt, og lite fly derfra til Verona, var vi spente på om all bagasjen var med. Og mistanken viste seg å være rett. Det manglet en hel del. Verst gikk det utover Jørgen, som først manglet både klær og ski. Han fikk det viktigste først, skiene, men måtte gå rundt i lånt treningsklær i noen dager.

Vi ankom Molina og Hotell Ancora litt utpå torsdag ettermiddag. Her ble vi tatt i mot av Paulo og Lucia, De er verdens beste verter. Vi ble behandlet som konger. Da vi kom hit, spurte vi om en lett/rask lunsj. Og vi ble servert tidenes spekefat, med en obligatorisk velkomst-”grappa”. Maten her er helt upåklagelig. Med tre-retters både til lunsj og middag, er det lett å komme litt over match-vekt. Stedet er å anbefale for alle, og ligger i Val di Fassa (dalen fra Cavalese og ned mot Trento).

I stedet for å gå den originale løypa på 70km, ble det først opplyst om 50km, og så 57km. Vi er imponert over italienerne her sin evne til å produsere og distribuere snø. Så der det ellers var bart, og ikke ett snøfnugg å se, ble det i løpet av 2 døgn lagt en flott bred løype med kunstsnø og faste fine forhold.

Vi hadde en liten løpetur på torsdag kveld. Fredag gikk med til å få orden på bagasjen og skiene. Vi dro ut og testet litt ski på VM stadioen i Val di Fiemme, og gikk en liten skitur i øverste del av løypa. Lørdag ble det mer skitesting, en liten rolig skitur fra VM-stadioen og hjem. Vi ruslet også rolig opp den beryktede siste bakken i Marcialonga, for å inspisere forholdene. Blir det pigging opp her i år, som i fjor?

Løypa i Marcialonga er stort sett flat, og går på skyggesiden av dalen. Men de siste 3km opp til målgang i Cavalese ligger i solhellingen. Det betyr at man må enten smøre om, eller pigge opp bakken. Vi bestemte oss for å gå med glatte ski, og pigge opp. På kvelden gikk vi i fakkeltog med de lokale innbyggerne. På slutten av toget ble det servert grappa og ”glu wein” (varm vin).

Søndag var det renn, og dagen gikk kort fortalt sånn her : vekket av trekkspill musikk i gangen kl 05.00, spiste frokost 06.00, avreise 06.30, skitesting for å finne de perfekte skiene 07.00, til start 0810, oppvarming frem til start 08.45, alle gutta kom godt ut, og alle var med langt nedover i dalen, 10.55 jørgen i mål som nr 2.

Resultater: 1. Jerry Ahrlin (sve), 2. Jørgen Aukland, 3. Marco Cattaneo (ita), 7. Anders Hallingstad, 11. Svein Tore Sinnes, 25. Gard Filip Gjerdalen. Det var en sliten gjeng, men de fleste var fornøyd med egne resultater. Hotell-vertene våre var iallefall fornøyde. Vi kom hjem til seiersdekket bord, og en kjempelunsj.

Mens støtteapparatet måtte pakke sammen sakene sine, og vendte nesa hjemover, søndag ettermiddag. Ble løperne i Team FAST igjen i Italia et par dager for å forbrede seg på neste langløp, König Ludvig Lauf, som går i Tyskland allerede neste helg.


Team FAST
Gard