Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 10 kondisjonerte blader hvert år.
KONDISbladet nr.5
KONDIS-Årgang 2013
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
Det er i dag to dager siden en person omkom under sykkelrittet Bergen – Voss. Det er trist å lese om sånne hendelser, og det gjør meg enda mer ydmyk i forhold til det å ta hensyn når jeg holder på.
Nå er det som skjedde lørdag en tragisk ulykke som like gjerne kunne ha skjedd på en helt annen plattform. Men det er et tegn som sier oss at vi kan og bør være mer ydmyke overfor hverandre. For det er heller ikke så lenge siden jeg på løpetur i marka med likesinnede fikk oppleve at syklister ikke alltid er de mest positive som finnes.
For når det blir slik at noen mener de har eiendomsrett til veien, enten det er fordi de tilsynelatende trener hardere enn andre eller det er av andre mystiske grunner, så er det noe som er feil. Sånne ting liker jeg dårlig, og det gjør meg trist.
Samtidig må jeg jo innrømme at jeg selv provoserte en bilist i overkant for noen uker siden. Jeg var ute og løp og demonstrativt endte jeg opp med å skulle teste mannen bak rattet. Han reagerte med sinne – og han hadde rett faktisk. For det var jeg som var den som åpenbart hadde et hjernedødt minutt. Så flau ble jeg over egen oppførsel at jeg løp en omvei for å unngå å møte han igjen…
Jeg skal prøve å bli bedre på de tingene, for det er bortkastet å holde på sånn. Men jeg ser at det skjer hele tiden nå som det er så mange som trener på den ene eller den andre måten. Og hvis alle skal være like hjernedøde som meg, så går det galt. Så vis hensyn der ute, husk at det vi driver med skal være en lek som samtidig skal gi oss livskvalitet. Og livskvalitet er ikke å dytte bort andre som er i vår vei.
Lisenssaken
Ellers kan jeg fortelle at jeg har fått mange henvendelser angående debatten om lisens i mosjonsløp. Det er mange som har en mening om saken, og jeg takker for all feedback og alt engasjement på området. Engasjementet har så langt ført til en lavere lisens, men hundre prosent fornøyd er jeg selvsagt ikke.
Kondis kan dog ikke alene kjøre denne kampen, for det er slik at klubbene selv også må ta i et tak her for å få dette endret. Kondis kan bare være et talerør for den bevegelsen vi er en del av, og det har vi vært i denne saken.
Samtidig kan og må Kondis fortsatt jobbe for å komme i en tett dialog med de som bestemmer i de ulike departementene, slik at vi kan være med på å påvirke og forhindre at det kommer opp forslag som det med å innføre lisens. Vi må være med på å bedre rammevilkårene slik at de stimulerer til – og ikke forhindrer – aktivitet. Dette vil være noe av det viktigste for meg å jobbe videre med i denne perioden som president i Kondis.
Til stede i nuet
I dag var jeg ved Sognsvann her i Oslo. Jeg trente ikke, jeg var der sammen med to seksåringer som helt upåvirket av alt mulig rart virkelig grep dagen. De lekte som om det var det eneste tenkbare her i verden. De så garantert ikke alle som løp og syklet der. Dem så imidlertid jeg, og jeg tenkte at det ikke finnes noe bedre enn å se mennesker i bevegelse. På mange måter var de også i sin egen verden, med sin helt egen agenda og grunn til å være i bevegelse.
Samtidig skulle jeg noen ganger ønske at det var mulig å gjøre som seksåringene jeg hadde med meg – bare leke der og da og ikke bekymre seg for noe som helst.
Prøv på det når du er ute og trener – å ikke tenke så mye, men bare være i nuet. Det er nok av tid til andre og mer stressende saker!
God sommer, kjære medlem – bruk den godt!
Tim Bennett
President i Kondis
Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 10 kondisjonerte blader hvert år.
KONDISbladet nr.5
KONDIS-Årgang 2013
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
