Sahara Marathon
42 tøffe kilometer for deres framtid
Sanden pisker mot huden. Sidevinden gjør meg skjev. Sanden fyker som lysstriper i tåke, og noen steder forsvinner festet under føttene. Personen foran meg, og de hvite jeepene fra FN og frigjøringsbevegelsen Polisario, leder veien gjennom ørkenlandskapet. Jeg er underveis i Sahara halvmaraton.
Av Silje Bergum Kinsten
Mandag 28. februar våkner jeg opp til en bekmørk og stille morgen hos den gjestmilde familien vår i de saharawiske flyktningleirene i Algerie. Bare nabogeita breker med jevne intervall. En fin dag for maraton, tenker jeg, fersk i ørkenfaget etter drøyt et døgn i Sahara.
På dette ufruktbare stedet har det bodd flyktninger fra marokkansk-okkuperte Vest-Sahara i nesten 30 år. Jeg og fem andre nordmenn skal delta i det femte Sahara Marathon, et solidaritetsløp i regi av den saharawiske kvinneunionen og idrettskomiteen til støtte og inntekt for saharawiske barn.
Maraton på alle kontinenter
Australske Bob, kona hans Marilyn fra England og jeg rusler bort til fellesfrokosten som starter halv syv. Jeg skal løpe halvmaraton mens Marilyn skal gå fem kilometer. Bob skal legge ut på sin første maraton på det afrikanske kontinentet. Man han er ingen nybegynner etter dagens dyst har Bob løpt maraton på alle verdens kontinenter.
Hvitt brød med smør, honning og syltetøy, og sterk, tykk, søt kaffe er kanskje ikke vanlig frokost for nordmenn før et maratonløp. Men Ola Undheim (58), Magne Christiansen (65), Oddvar Røsten (47), Øivind Grenness (71) og Hans Morten Haugen (33) ser ikke ut til å bekymre seg for det. De ser usedvanlige morgenfriske og glade ut. Matthew fra Wales ser heller ikke skremt ut, til tross for at dette er hans første maraton noensinne, og at han aldri før har løpt mer enn 14 kilometer!
Det begynner å lysne. Bussene med maratonløperne forlater leiren, Smara, og kjører de 42 kilometerne mot starten i Layoune. En time senere sitter jeg på bussen til Ausserd, som er halvveis på maratondistansen og starten for halvmaraton. I alt stiller rundt 250 internasjonale deltakere og nesten like mange lokale løpere i årets arrangement.
Sandstorm
Ved start skjønner jeg plutselig at en stille morgen i Sahara ikke betyr en vindstille dag. Vinden og sanden rusker hardt i pelsen til kamelene som står som saltstøtter på lange, tynne ben og ser uintelligente ut. Startflagget vaier litt i meste laget, og det kommer en mørk, stor sky med sand i vår retning.......
------------------------------------------------
Les hele artikkelen i KONDIS!
Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
JULInummeret 2005
ÅRGANG 2005
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Sanden pisker mot huden. Sidevinden gjør meg skjev. Sanden fyker som lysstriper i tåke, og noen steder forsvinner festet under føttene. Personen foran meg, og de hvite jeepene fra FN og frigjøringsbevegelsen Polisario, leder veien gjennom ørkenlandskapet. Jeg er underveis i Sahara halvmaraton.
Av Silje Bergum Kinsten
Mandag 28. februar våkner jeg opp til en bekmørk og stille morgen hos den gjestmilde familien vår i de saharawiske flyktningleirene i Algerie. Bare nabogeita breker med jevne intervall. En fin dag for maraton, tenker jeg, fersk i ørkenfaget etter drøyt et døgn i Sahara.
På dette ufruktbare stedet har det bodd flyktninger fra marokkansk-okkuperte Vest-Sahara i nesten 30 år. Jeg og fem andre nordmenn skal delta i det femte Sahara Marathon, et solidaritetsløp i regi av den saharawiske kvinneunionen og idrettskomiteen til støtte og inntekt for saharawiske barn.
Maraton på alle kontinenter
Australske Bob, kona hans Marilyn fra England og jeg rusler bort til fellesfrokosten som starter halv syv. Jeg skal løpe halvmaraton mens Marilyn skal gå fem kilometer. Bob skal legge ut på sin første maraton på det afrikanske kontinentet. Man han er ingen nybegynner etter dagens dyst har Bob løpt maraton på alle verdens kontinenter.
Hvitt brød med smør, honning og syltetøy, og sterk, tykk, søt kaffe er kanskje ikke vanlig frokost for nordmenn før et maratonløp. Men Ola Undheim (58), Magne Christiansen (65), Oddvar Røsten (47), Øivind Grenness (71) og Hans Morten Haugen (33) ser ikke ut til å bekymre seg for det. De ser usedvanlige morgenfriske og glade ut. Matthew fra Wales ser heller ikke skremt ut, til tross for at dette er hans første maraton noensinne, og at han aldri før har løpt mer enn 14 kilometer!
Det begynner å lysne. Bussene med maratonløperne forlater leiren, Smara, og kjører de 42 kilometerne mot starten i Layoune. En time senere sitter jeg på bussen til Ausserd, som er halvveis på maratondistansen og starten for halvmaraton. I alt stiller rundt 250 internasjonale deltakere og nesten like mange lokale løpere i årets arrangement.
Sandstorm
Ved start skjønner jeg plutselig at en stille morgen i Sahara ikke betyr en vindstille dag. Vinden og sanden rusker hardt i pelsen til kamelene som står som saltstøtter på lange, tynne ben og ser uintelligente ut. Startflagget vaier litt i meste laget, og det kommer en mørk, stor sky med sand i vår retning.......
------------------------------------------------
Les hele artikkelen i KONDIS!
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende
JULInummeret 2005
ÅRGANG 2005
KONDISARKIVET
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Siste medlemssaker
Annonse