Spenning i Bergen Maraton!

 
Av Per Gunnar Alfheim
Lørdag den 15. juni stod jeg på startstreken i Bergen Maraton. Forholdene var ikke perfekte. Det blåste og regnet en del, og det var mye dammer.
 
Ca 70 deltagere stilte til start på hel maraton, og det kom folk fra både Sørlandet og Østlandet, og kanskje også nordfra, for det jeg vet. Det var i hvert fall et brukbart startfelt, og det var jeg skikkelig glad for!
 
Jeg var meget spent på formen, etter "helvetes-treningen" - min elleville eksperimentering siste tiden - den som jeg har beskrevet på kondisjonsforum her på kondis.no. Hadde jeg trent meg selv i senk. Mistet den stabile og gode formen jeg har hatt helt siden desember? Blitt helt utarmet og utslitt? Ingenting hadde tydet på det underveis - tvert imot. Så jeg var virkelig optimistisk.
 
MEN: Så visste jeg at jeg ikke var helt 100 % frisk før start, etter å ha gått med en halsbetennelse siden torsdag ni dager før. Løpsdagen, på lørdag, hostet jeg fremdeles opp litt betent (grønt) snørr. Og så fikk jeg bare trent 26 km jogging og løping de fem siste dagene på grunn av tilstanden. Jeg har erfart at jeg bør trene vesentlig mer enn det siste uken for å yte maksimalt. To dagen før løpet deltok jeg imidlertid i en 3 km kupert konkurranse på 10:57 uten å presse meg noe særlig, og konstaterte med det at det fungerte brukbart tross alt. Den gjennomkjøringen tror jeg dessuten hjalp litt i positiv retning på formen. Det var en fin liten spissing etter vel mye hvile. Optimist som jeg er, hadde jeg pers i tankene trass i halsinfeksjonen, for jeg mente meg i storform. Et annet mål var å slå Bjørn Gjerde for første gang!
 
Jeg gledet meg som et barn til å løpe, og planla som vanlig en disiplinert og forsiktig åpning på de tre første km, og frydet meg med tanken på å plukke motstandere i fortsettelsen. Første fem km’erne viste klokken 4:05 - 4:17 - 3:51 - 4:11 og 4:12. Noe her tyder på feilplasserte km-skilt. Fysjom!
 
Løpingen gikk meget lett, men jeg holdt meg til planen og lot Bjørn Gjerde og et felt gå. Dermed ble jeg liggende alene i motvinden 10-20 meter bak. Jeg hadde 6-7 stykker foran, men jeg innhentet tre av dem like før fem. Etter ca 12 km dro Willy Hamre og jeg opp og han fikk en liten luke til meg igjen. Dumt med de lukene når det er motvind, men jeg tror det er enda dummere ikke å løpe sitt eget løp når distansen er 42195 meter. Før ½-veis hentet jeg ham pluss en til. Jeg jublet inni meg, og hadde det storartet! Med det var jeg nr 2 ved passering halvveis, på 1:25:55. Vi vekslet på å dra en stund, og etter rundt 26 km rykket jeg meg løs og dro solo på 2. plass, med lederen, Fredrik Skattkjær fra Haugsund, i siktet, ca 40 sekunder foran.
 
Det er helt ulikt meg å få mageproblemer av noe slag - det har hendt en gang før av ca 50 maratonløp, og da hadde jeg overdrevet spising og drikking for tett innpå løpet. Men på lørdag knep det kraftig i magen etter ca 28 km, og jeg slet med magen og farten til ca 34 km, og måtte da ut "i bushen" og lette på trykket. Det hjalp litt på den videre løpingen.
 
Dette ble mer spennende enn jeg hadde våget å håpe på!
 
Jeg mener magetrøbbelet skyldtes sykdommen. Trolig av samme grunn hadde jeg ikke like mye energi å trykke på med mot slutten som vanlig. Jeg manglet evnen til å løfte pulsen videre opp på de siste 12 km’erne slik jeg pleier, og dermed sank farten. Likevel tok jeg innpå lederen igjen etter "tømmingen", og jeg bevarte spenningen!
 
3 km fra mål ble jeg sekundert, og det var 1:30 frem. Da innså jeg realitetene, og sa meg fornøyd med 2. plassen. Derfra fløt jeg mer behagelig videre. Det var ingen å se bak, og pers var utelukket. Likevel kortet jeg inn forspranget til 1:10 i mål, så Skattkjær må ha vært trøtt han!
 
Jeg fikk altså andre plass totalt, og vant klassen min. Tiden ble 2:56:46. Vinneren, Fredrik Skattkjær, løp på 2:55:36. Bjørn Gjerde ble nummer 3 på 2:58:15. Endelig felte jeg "Bjørnen"!
 
Men jeg kan ikke huske at jeg har vært så støl i beina etter maraton på mange, mange år! Siste årene har jeg som regel ikke kjent noe i det hele tatt. Stølheten skyldes sikkert det faktum at jeg ble forhindret fra å trene normalt de siste ni dagene før løpet. Eller kanskje skyldes det nedsatt allmenntilstand som følge av halsbetennelsen?
 
Uansett: Jeg er strålende fornøyd med tiden og innsatsen - helsen og forholdene tatt i betraktning! Vi løp som nevnt i regn og motvind - begge veier, og med søkk våte og tunge sko. Dette lover meget godt for fortsettelsen! Jeg har ganske sikkert under 2:50 inne nå - med klar margin. I Drammen, under optimale omstendigheter, i hvert fall!
 
Maraton et topp! Allerede dagen etter Bergen, gledet jeg meg til neste, og studerte terminlisten. Med fryd konstaterte jeg at Jølster går allerede den 6. juli, Hornindal den 27. juli og Stavanger den 24. august. Jeg har nå hatt fem strake maraton på de siste syv månedene på henholdsvis 2:59, 2:58, 2:56, 2:58 og 2:56. Dette berettiger meg til å ha realistiske forhåpninger om å gå klart under 2:50 med det første, og da skal jubelen stå i taket!