St Olav Ultra - en oppsummering
Ser vi begynnelsen på et generasjonsskifte i norsk ultraløping?
De fleste ultraløpere, både nasjonalt og internasjonalt, er godt voksne folk, som i vanlige konkurranser ville ha deltatt i veteranklassene.
På den internasjonale arenaen begynte det allerede for noen år siden å dukke opp yngre løpere, som hevdet seg meget bra. Også her til lands ser vi nå at yngre løpere begynner å yppe seg mot de "voksne". Dette er selvsagt gledelig!
Under årets St Olav Ultra var det et par tre stykker som virkelig viste seg fram.
Nina Hongseth er ingen direkte nybegynner innen ultra, men en må vel kunne si at hun fikk et skikkelig gjennombrudd med sin sterke innsats på veien mellom Levanger og Åre. At hun skulle kunne holde følge med, og endog kanskje slå den langt mer meriterte Torill Fonn Hartikainen på den første etappen, var ikke helt uventet. Men at hun skulle slå sin nå svenske konkurrent på dag 2, kom faktisk som en positiv overraskelse på undertegnede. Nå bør det nevnes at 65 km er i korteste laget for Torill, hennes styrke ligger på 24 timers. Men likevel, det var en skikkelig solid prestasjon Nina gjorde. På den knallharde etappen fra Levanger til Sandvika hadde hun bare 7 av 16 karer foran seg; på dag 2 fra Sandvika til Åre var det kun 5 av hennes mannlige medkonkurrenter som var foran henne i mål! Sammenlagt ble hun nr. 7, bare 20 sekunder bak en så sterk løper som Eiolf Eivindsen, som riktignok var langt unna den formen han bruker å være under klassikeren Spartathlon (som han har fullført 4 ganger).
Det skal bli spennende å følge Nina Hongseth i EM/VM på 100 km i september.
På herresiden slo Tero Päivärinne for alvor gjennom som ultraløper! Nå gjorde han 76.625 km på 6-timers i Tibro i Sverige den 31. mars i år, noe som brakte ham opp på 3. plass på den norske statistikken, bak Runar Gilberg og Per Olav Bøyum, men etter en solid 3. plass på første etappe, løp han seg inn til 2. plass dagen etter, og slo Reima Hartikainen. Det er det ikke mange her i Norden som gjør! Også Tero gjør sin internasjonale mesterskapsdebut i Winschoten i september. Det vil ikke være noen overraskelse om han kommer under 8 timer for første gang.
En annen av den yngre garde som gjorde en solid innsats, var Peter Tubaas. Femteplass begge dager og femteplass sammenlagt forteller at vi også her har en løper med potensiale. Vi må også se hans prestasjon i St Olav Ultra på bakgrunn av at han var en av dem som fikk dårligst service på dag 2, noe som skyldtes svært vanskelige trafikkforhold.
(Den andre var Ole Arne Schlytter, som måtte greie seg uten hjelp store deler av etappen, men den tidligere fallskjermjegeren hadde vært forutseende nok til å ha med seg egne forsyninger).
Runar Gilberg vant for tredje gang, og Norge vant den innlagte landskampen!
Det var selvsagt ingen overraskelse at Runar Gilberg vant begge etappene, som han gjorde både i 2005 og i fjor. Det er ingen tvil om at Runar er i meget god form i år.
Noe av det mest positive, kanskje det mest positive, ved årets St Olav Ultra, var at samtlige 17 deltakere fullførte begge dager - med stil! Norsk ultraløping er i rivende utvikling!
At de tre norske, Nina Hongseth, Runar Gilberg og Eiolf Eivindsen også slo sine svenske konkurrenter Torill Fonn Hartikainen, Reima Hartikainen og Mattias Bramstång, i den innlagte landskampen, var en ekstra bonus! Dette var forøvrig den første landskamp i ultraløping noensinne, og det er også noe å ta med seg!
Kjempearrangement!
Arrangementet var fantastisk, og den pakken som ble tilbudt deltakerne, samt at man i år la konkurransen til de to midtetappene, var nok det som gjorde at så mange deltakere meldte seg på. At vi fikk problemer med service av løperne fra følgebilene, kan ikke arrangøren lastes for, det var tidvis rent trafikkaos, ikke minst på den andre etappen.
Det er veldig hyggelig å vite at Trond Håvard Brunes og hans meget dyktige stab er villige til å satse så mye på ultrainnslaget i St Olavsloppet. Vi sier takk for det!
De fleste ultraløpere, både nasjonalt og internasjonalt, er godt voksne folk, som i vanlige konkurranser ville ha deltatt i veteranklassene.
På den internasjonale arenaen begynte det allerede for noen år siden å dukke opp yngre løpere, som hevdet seg meget bra. Også her til lands ser vi nå at yngre løpere begynner å yppe seg mot de "voksne". Dette er selvsagt gledelig!
Under årets St Olav Ultra var det et par tre stykker som virkelig viste seg fram.
Nina Hongseth er ingen direkte nybegynner innen ultra, men en må vel kunne si at hun fikk et skikkelig gjennombrudd med sin sterke innsats på veien mellom Levanger og Åre. At hun skulle kunne holde følge med, og endog kanskje slå den langt mer meriterte Torill Fonn Hartikainen på den første etappen, var ikke helt uventet. Men at hun skulle slå sin nå svenske konkurrent på dag 2, kom faktisk som en positiv overraskelse på undertegnede. Nå bør det nevnes at 65 km er i korteste laget for Torill, hennes styrke ligger på 24 timers. Men likevel, det var en skikkelig solid prestasjon Nina gjorde. På den knallharde etappen fra Levanger til Sandvika hadde hun bare 7 av 16 karer foran seg; på dag 2 fra Sandvika til Åre var det kun 5 av hennes mannlige medkonkurrenter som var foran henne i mål! Sammenlagt ble hun nr. 7, bare 20 sekunder bak en så sterk løper som Eiolf Eivindsen, som riktignok var langt unna den formen han bruker å være under klassikeren Spartathlon (som han har fullført 4 ganger).
Det skal bli spennende å følge Nina Hongseth i EM/VM på 100 km i september.
På herresiden slo Tero Päivärinne for alvor gjennom som ultraløper! Nå gjorde han 76.625 km på 6-timers i Tibro i Sverige den 31. mars i år, noe som brakte ham opp på 3. plass på den norske statistikken, bak Runar Gilberg og Per Olav Bøyum, men etter en solid 3. plass på første etappe, løp han seg inn til 2. plass dagen etter, og slo Reima Hartikainen. Det er det ikke mange her i Norden som gjør! Også Tero gjør sin internasjonale mesterskapsdebut i Winschoten i september. Det vil ikke være noen overraskelse om han kommer under 8 timer for første gang.
En annen av den yngre garde som gjorde en solid innsats, var Peter Tubaas. Femteplass begge dager og femteplass sammenlagt forteller at vi også her har en løper med potensiale. Vi må også se hans prestasjon i St Olav Ultra på bakgrunn av at han var en av dem som fikk dårligst service på dag 2, noe som skyldtes svært vanskelige trafikkforhold.
(Den andre var Ole Arne Schlytter, som måtte greie seg uten hjelp store deler av etappen, men den tidligere fallskjermjegeren hadde vært forutseende nok til å ha med seg egne forsyninger).
Runar Gilberg vant for tredje gang, og Norge vant den innlagte landskampen!
Det var selvsagt ingen overraskelse at Runar Gilberg vant begge etappene, som han gjorde både i 2005 og i fjor. Det er ingen tvil om at Runar er i meget god form i år.
Noe av det mest positive, kanskje det mest positive, ved årets St Olav Ultra, var at samtlige 17 deltakere fullførte begge dager - med stil! Norsk ultraløping er i rivende utvikling!
At de tre norske, Nina Hongseth, Runar Gilberg og Eiolf Eivindsen også slo sine svenske konkurrenter Torill Fonn Hartikainen, Reima Hartikainen og Mattias Bramstång, i den innlagte landskampen, var en ekstra bonus! Dette var forøvrig den første landskamp i ultraløping noensinne, og det er også noe å ta med seg!
Kjempearrangement!
Arrangementet var fantastisk, og den pakken som ble tilbudt deltakerne, samt at man i år la konkurransen til de to midtetappene, var nok det som gjorde at så mange deltakere meldte seg på. At vi fikk problemer med service av løperne fra følgebilene, kan ikke arrangøren lastes for, det var tidvis rent trafikkaos, ikke minst på den andre etappen.
Det er veldig hyggelig å vite at Trond Håvard Brunes og hans meget dyktige stab er villige til å satse så mye på ultrainnslaget i St Olavsloppet. Vi sier takk for det!
Siste medlemssaker
Annonse