Tim Noakes

”Lore of Running” er på 994 sider, og sjøl pocketutgaven veier 1,6 kilo. For mange løpere er den selve Bibelen. Kondis møter forfatteren, Tim Noakes, i Citykyrkan i Stockholm.

Av Runar Gilberg

Ute er det 18 kuldegrader. Inne i kirka er det ultraseminar. 130 personer lytter forventingsfullt til hvilke åpenbaringer den engasjerte og smilende idrettsfysiologen har å komme med.

Og 61 år gamle Tim Noakes har forsamlinga i sin hule hånd i flere klokketimer. Da jeg møter han under middagen om kvelden, deler han fremdeles velvillig av sin store kunnskap.

- Hadde du en fin løpetur?

- Ja, det er alltid godt å komme ut å løpe, sjøl om det var lovlig vinterlig og friskt i dag, forteller mannen som til daglig holder hus i Cape Town i Sør-Afrika. Der er det like sommerlig og varmt som det i Stockholm er vinterlig og kaldt i midten av februar. Men løpeturen som var lagt inn i seminaret, ville han likevel være med på.

- Vanligvis løper jeg hver dag, men turene er kortere nå enn da jeg konkurrerte som maraton- og ultraløper. Nå blir det turer på 6-10 km i god fart pluss én lengre tur i uka, forteller mannen som har løpt det 90 km lange Comrades på 6 timer og 49 minutter. Maratonpersen er så god som 2.50.

For å holde formen best mulig ved like i moden alder har han tro på å holde intensiteten oppe.

- Når vi blir eldre, blir det viktig å holde trøkket oppe på treningene dersom en vil forsøke å begrense tilbakegangen. Når en trener såpass lite som det jeg gjør nå, rekker jeg å restituere meg mellom øktene sjøl om jeg løper omtrent det jeg kan på hver tur.

Tim Noakes har altså god førstehandskjennskap til det han skriver om. Forskeren har ikke bare studert andre, han har erfart sjøl – gjennom mange tiår.

Cricket, roing og løping

I ungdommen drev han med cricket. Seinere ble det roing og løping – samtidig som han studerte medisin og fysiologi ved universitetet i Cape Town.

- Som medisinstudent likte jeg å stille diagnoser, men jeg klarte aldri å bli noe glad i det å medisinere, og dermed ble idrettsfysiologi det fagfeltet jeg gikk videre på. Jeg ville rett og slett forstå hele menneskekroppen – hva som foregår både når vi er i bevegelse og når vi er i ro. Innen medisin synes jeg det blir lagt alt for stor vekt på å reparere – når noe har gått galt – i stedet for å forebygge ved en aktiv livsstil, sier mannen og fyller tallerkenen med grønnsaker og kjøtt.

Tim Noakes har synspunkt også på kosthold og mener karbohydratopphaussinga som mange ernæringsfysiologer bedriver, har lite for seg.

- Dersom en spiser forholdsvis lite karbohydrater til vanlig, er det ikke nødvendig å tilføre store mengder karbohydrater før, under og etter langvarig fysisk aktivitet. Kroppen har en god evne til å forbrenne fett, og de som har ett fettrikt kosthold til vanlig, får trent opp fettforbrenninga og er mye mindre avhengige av å tilføre karbohydrater under langvarige idrettskonkurranser.

Han mener likevel at det først og fremst er folk som trener lite, som vil ha størst utbytte av å gå over til et lavkarbokosthold. Aktive folk tåler karbohydrater bedre enn inaktive.

Noakes har vært med på å undersøke kostholdet til de beste kenyanske løperne når de ligger på treningsleir i høylandet og trener som mest i sesongoppkjøringa. Det overraska forskergruppa hvor lite løperne både spiste og drakk. I snitt inntok de mindre enn 3000 kalorier daglig og bare ca. 2 liter drikke, til tross for store treningsmengder i relativt varmt klima i tynn luft.

- Det så ut til at de klarte seg fint, sjøl om de drakk lite og forbrente litt mer enn det de tilførte.

Unødvendige dødsfall

Nettopp drikking under langvarig fysisk aktivitet har vært et av de temaene Tim Noakes har jobba mest med i sitt lange forskerliv. Allerede for over 20 år siden fant han ut at det var langt farligere å overdrikke enn å underdrikke under lange løp. Likevel har forskere sponsa av sportsdrikkeindustrien hele tida kommet med oppfordringer som ”drikk før du blir tørst”, ”drikke så mye du klarer”, ”drikk minst 1,2 liter i timen”.

- Resultatet av denne bombarderingen fra sportsdrikkeindustrien og deres betalte forskere, er at vi har fått flere dødsfall og et stort antall kollapser på grunn av overhydrering. Endelig – etter mer enn 20 år – er de i ferd med å ta til vettet, og retningslinjene nå begynner å ligne på det jeg har hevda hele tida.

Tim Noakes er engasjert og ikke nådig mot verken sportsdrikkeindustrien eller forskerne som har gått med på å tilpasse forskninga etter hva som var økonomisk gunstig for oppdragsgiverne. Sportsdrikke er ikke det eneste feltet hvor salg blir så viktig at det lages kunstige behov.

- Vi ser nå noe av det samme når det gjelder markedsføringen av antioksidanter og andre kosttilskudd. De som har en vare å selge, konstruerer en mangel eller krisetilstand i kroppen som de så prøver å få oss til å bøte på ved å kjøpe produktene deres.

- Norske forskere la nettopp fram en undersøkelse som viste at de som inntok antioksidanter i tablettform etter trening, fikk langt mindre framgang av treninga enn de som bare inntok narrepiller. Tror du det kan stemme?

- Ja, absolutt. Kroppen lager sjøl antioksidanter som en del av gjenoppbyggingen etter trening, og når en tilfører antioksidanter kunstig, vil denne prosessen kunne forkludres.

Ikke overtren

Men grønnsaker og mat med godt næringsinnhold har han tro på. Professoren hevder også at sjøl om trening er sunt, så er det mulig å øke treningsdosene så mye at en ikke får noen ytterligere helsemessig effekt.

- Ja, det er nok en nyttekurve som vil flate ut og gradvis avta om en bare fortsetter å øke treninga, sier mannen som har vært mentor og rådgiver for både løpere og triatleter på høyt nivå.

- Litt for ofte har jeg måttet gi rådet ”ikke overtren”, medgir han.

- Sjøl løp jeg vanligvis ca. 160 kilometer i uka de åtte oppkjøringsukene jeg brukte å ha før Comrades eller et maratonløp jeg satsa på.

Men som oftest tok jeg maratonløpene bare som en del av treninga mot Comrades. Det var Comrades det virkelig handla om, og jeg oppfordrer alle som har sjansen, til minst én gang i livet å bli med på denne 90 km lange folkefesten med 10-15.000 deltakere. Det vil helt klart gi uutslettelige minner.

Tim Noakes er også klar på at minnene blir vakrest om en står på og yter sitt beste.

- I motsetning til mange andre idrettsfysiologer mener jeg at hjernen og hvordan vi tenker, er av avgjørende betydning for hvor godt vi kan prestere. Et knep som jeg sjøl har brukt er å tenke framtid mens du holder på, underveis. Når jeg løper Comrades og begynner å bli så sliten at jeg får lyst til å gi meg, tenker jeg på at om noen timer – eller dager eller år – så skal jeg se tilbake på dette løpet og denne dagen, og hva ønsker jeg da å se tilbake på? Det er akkurat nå jeg skaper min egen historie, og da gjelder det å skape en historie jeg kan være stolt over og ha glede av å se tilbake på.

Det sier mannen som tiår etter tiår har brukt talentet sitt, både i løypa og i labben – til glede for både seg sjøl og andre. Over 220.000 har hittil lest og blitt klok av ”Lore of Running”, som kommer i femte utgave i 2015. Da er det gått 30 år siden førsteutgaven som han fikk stoff til ved at han hadde en fast spalte i bladet ”Scientific Runner”.

- Etter et tiår hadde jeg skrevet så mange artikler at jeg hadde stoff nok til ei bok, men når jeg først skrev løpebok, ville jeg at den skulle være utfyllende, forteller han.

Dermed ble den like tjukk som Bibelen. Men i motsetning til bøkenes bok, er ikke ”Lore of Running” ferdigskrevet en gang for alle.

- Fremdeles er det mye vi ikke vet. Å være vitenskapsmann er å være åpen, også for at det som står i lærebøkene ikke stemmer, avslutter Tim Noakes.

For oss som fikk møte han, ble den kalde helga i Stockholm mange grader varmere.

Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 9 kondisjonerte blader hvert år
KONDISbladet nr.2
KONDIS-Årgang 2011
KONDISarkivet  (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)