På begynnelsen av 2000-tallet var motbakkeløp i Norge omtrent et fremmedord. Til tross for at slike løp hadde vært arrangert rundt om i verden i årtier, spesielt England. Men så tok bølgen av, og "alle" skulle løpe oppover.
Som vi nå vet er dette en langt mer skånsom løpeform for kroppen enn harde maratonløp på asfalt. Utfordringen er vel så stor, om ikke større på en del av de bratteste og lengste løpene. Nå har vi i 2013 to norske motbakkekonger, Eirik D. Haugsnes og Torbjørn Ludvigsen, til å vise oss andre nok en vei oppover: Run-Up-løp eller på norsk: trappeløp.
Denne løpsformen er faktisk meget stor rundt om i verden. I Norge er det som kjent få skikkelige høye bygninger der slike løp har sitt potensial å arrangere, men i USA ligger mange av de høyeste bygninger i verden.
I 2012 tok Eirik D. Haugsnes turen over dammen til New York for å løpe opp Empire States Building Run-Up for første gang. Han gjorde det meget sterkt, og ble invitert over i eliteklassen blant 20 trappeløpere i år. Med seg over fikk han Torbjørn Ludvigsen, fjorårets norgesmester i motbakkeløp.
Eirik ble i år nummer 5 blant disse 20 i eliteklassen opp 86 etasjer, 1572 trinn. Til inspirasjon for andre oppoverløpere med ei trapp i magen, så kan vi her få lese Eirik sin egen historie fra New York 6. februar 2013, 86 etasjer etter:
Min opplevelse fra Empire States Building Run-Up:
Ved starten var det voldsomt med presse. Det er bygd opp en tribune med pressefolk som står ca 10 meter foran starten og det blinker kontinuerlig i blitz fra kameraer.
Jeg var heldig og fikk meg plass i første rekke på startstreken, men valgte å ta det litt forsiktig inn i døren til trappesjakten. Her var det noen som gikk rett i gulvet, men jeg oppfattet det som en ganske fair start. Det ble satt opp et voldsomt tempo fra start anført av australske Darren Wilson, som for anledningen hadde fått en tatovering av Empire Sate Building på sin høyre legg.
Etter at Thomas Dold (7x vinner av ESBRU) ikke kunne stille pga sykdom anså jeg Darren Wilson, Mark Bourn og Christian Riedl som favoritter til å ta seieren i årets løp. Slik så det også ut opp de første etasjene..
Jeg startet ganske rolig og måtte bruke litt tid på å komme meg forbi et par løpere de første 10 etasjene. Rundt etasje nummer 50 hentet jeg inn en totalt utslitt Omar Bekkali (en av løperene som deltar på flere av løpene i trappeverdenscupen).
Rundt etasje 60 hentet jeg også inn Christian Riedl. Han så også ganske kjørt ut, og jeg passerte han enkelt. De siste etasjene begynte jeg også høre lyden av Rickey Gates foran meg. Det virket som om det var mange som hadde gamblet på å åpne hardt. Jeg valgte en ganske forsiktig åpning og prøvde å holde et jevnt tempo hele veien.
Det som er spesielt med dette løpet sammenlignet med motbakkeløp er at munnen blir så grusom tørr etter bare noen få etasjer. Jeg måtte drikke på drikkestasjonen etter 65 etasjer for å få litt fuktighet inn i svelget. Neste år skal jeg også drikke på drikkestasjonen etter 20 etasjer, da jeg tror dette lønner seg.
Trappeløp som dette blir også noe mere ensformig for beina enn motbakkeløp som f.eks Stoltzen. Her får du mindre varriasjon på steglengde og rytme. Jeg følte at lårene ble mer belastet enn leggene. I motbakkeløp føler jeg at jeg kan fordele belastningen mer mellom legger og lår. Man kan også bruke armene noe i ESBRU ved at man kan bruke gelenderet på begge sider av trappen. Dette er nok en fordel for oss nordmenn med langrennsbakgrunn.
To norske topp fem
Jeg kom i mål som nummer 4 bare 3 sekunder bak Rickey Gates på tredjeplass, men som forventet kom motbakkeekspressen fra Bergen, Thorbjørn Ludvigsen, fra et vedledighetsheat som startet ca 10 min bak eliteklassen, og suste inn på en tid som gav han andreplass totalt i løpet. Dette gav en ganske overraskende resultatliste med to nordmenn på topp fem.
Også etter målgang er det mye press. Alle "topp" tre intervjues av internasjonal presse og det taes en masse bilder. Premieringen er heller dårlig; Det er en liten statue i glass til topp tre i eliteklassen, ellers ingenting. Her løpes det kun for ære...
Årets løp frister til gjenntagelse og det er nok forbedringspotensiale for både meg og Thorbjørn med optimal dagsform og litt mer spesifikk trappetrening inn mot konkurransen.
Dette burde gi litt inspirasjon inn i en ny løpsverden de færreste av oss har opplevd. Takk til Eirik som vil dele sin opplevelse fra ESBRU med Kondis sine lesere.
Kondis reportasje om Thorbjørn L
Eirik sine neste mål er Transgrandcanaria i mars som gir 3 poeng av totalt 7 poeng for å kunne delta i UTMB i 2014. Det er viktig å sette langsiktige mål skal man holde jevn flyt.
