Hans Kristian Smedsrød på 2. plass i Ultra Tour Monte Rosa

Hans Kristian Smedsrød - den tidligere skøytesprinteren som har blitt terrengultraløper - imponerte med en sterk 2. plass i fjellultraløpet Ultra Tour Monte Rosa som går dels i Sveits og dels i Italia med 4 dagsetapper på totalt 170 km med 11 500 høydemeter. 

Nå ble det ikke fire etapper i år, siden været satte en stopper for de to siste etappene, men en offensiv Hans Kristian mener han kunne vunnet - selv med ribbensbruddene han fikk på 1. etappe som han vant. Neste utfordring for 30-åringen som er fra Tromsø, bor i Oslo, og løper for vekselvis SkyBlazers og Romerike Ultraløperklubb, er et nytt etappeløp, nemlig Everest Trail Race i Nepal i november.


Hans Kristuian Smedsrød sammen med Hallvard Schjølberg under årets VM terrengulttra. (Foto: Gustav Vasdal)

Vi tok kontakt med Hans Kristian for å høre litt om sesongen så langt, og Monte Rosa i særdeleshet.

- I år har jeg løpt flere løp på en sesong enn jeg har gjort tidligere. Jeg startet med et skyrace i Japan i april, så Transvulcania i mai, VM terrengultra i juni, så Buff Epic Trail i juli, etterfulgt av Comapedrosa Skyrace for et par uker siden. Målet mitt med sesongen var å bli topp 10 sammenlagt i Skyrunner World Series. Skyracet i Japan, og Transvulcania og VM gikk kjempebra, men Buff Epic Trail og Comapedrosa var under pari og ødela mye av motivasjonen for resten av sesongen, sier den ambisiøse ultraløperen som i juni sa opp "A4-jobben" for å leve et løpeliv i Alpene.

- Etter dette fant jeg meg et nytt prosjekt som var ulikt noe jeg har gjort tidligere, nemlig etappeløp. UTMR (Ultra Tour Monte Rosa)  - et 170km langt løp rundt fjellet Monte Rosa i Sveits og Italia. Jeg har trent solid hele sommeren og hatt mange lange dager ute i høyden. De beste øktene har vært rundt Zermatt/Matterhorn på rundt 3000 moh, noe som gjorde meg ganske selvsikker før jeg stilte til start på UTMR ettersom store deler av løpet er godt over 2000 moh. 


Fra starten (Foto:UTMR):

Ledelse tross feilløping og ribbenbrudd
- Første etappe gikk fra Grächen til Zermatt (ca 40km med 2600 m stigning). Jeg åpnet ganske hardt og fikk fort en ledelse på et par minutter. Etter ca 10 km løp jeg feil ca 1 km utenfor løypa og tapte ca 5 plasser. Jeg brukte mye krefter på å hente igjen den tapte tiden, men klarte å hente igjen teten etter ca 25 km. Da falt jeg ganske heftig i et teknisk steinparti og fikk noen kraftige brystsmerter. Jeg løp videre, men skjønte at noe ikke var som det skulle. Adrenalinet gjorde at jeg ikke kjente så mye smerter, så jeg løp videre og dundret inn til Zermatt med 2 min ledelse til nestemann. Etter målgang kom smertene, og jeg kjente at jeg hadde to ribbein som ikke satt som de skulle. Jeg tenkte at siden jeg klarte å løpe de siste 15 km av første etappe med noe som mest sannsynligvis var to brukne ribbein, skulle jeg klare å løpe 130 km til. 

- Dagen etter bar det fra Zermatt til Gressoney, Italia, over et pass på 3300 moh. Jeg skjønte ganske tidlig at det kom til å bli en lang dag med smertehåndtering. Men med å stramme løpevesten så hardt jeg klarte, klarte jeg å løpe ganske effektivt. Opp første fjellet måtte jeg la en Bikash, en kar fra Nepal, løpe i forveien, ettersom han tydeligvis taklet høyden bedre enn meg. Men jeg klarte å karre meg til mål snaue 10 min bak han på den 41 km lange etappen med 2500 høydemeter. 


Hans Kristian i et lettløpt parti. (Privat foto)

De to siste dagene ble avlyst grunnet snø og uvær
- Etter målgang begynte det å regne, og vi skjønte fort at det betydde at det kom som snø høyere opp i fjellet. Etter hvert fikk vi beskjed om at etappe 3 var avlyst grunnet snø og uvær. Dagen etter fikk vi beskjeden om at fjerde etappe også gikk i vasken. Jeg satt da igjen med en andreplass og to brukne ribbein. 

Antiklimaks
​- Det hele er litt antiklimatisk, ettersom jeg var innstilt på å løpe rundt hele fjellet på fire dager. Bikash Tamang hadde nok et ekstra gir mtp lungekapasitet, men jeg var innstilt på å gi han en kamp de neste dagene. 

- Nå har jeg testet ut en del forskjellige type løp i fjell/terreng/ultra-sjangeren, og etappeløp er det morsomste jeg har gjort hittil. Jeg har gjort en del skyrace, og UTMR var effektivt et skyrace om dagen. Det er bare synd vi kun fikk gjort to stk. 


Fra premieutdelingen. (Privat foto)

Ny utfordring
- Nå gjør jeg meg klar til å reise til Nepal for et nytt etappeløp, nemlig Everest Trail Race i november. Jeg reiser dit i god tid i forveien for å akklimatisere meg. Det er også god tid til å lege ribbeina. Jeg er sikker på at jeg kan gjøre det bra der. Jeg takler høyden bra og restituerer raskt mellom etappene.

Det blir forresten en full race report i podcasten min, “Nå er det alvor”. Episoden kommer til helga.
Hans Kristian er også en av Kondisbloggerne.

Jeg tenker å vende tilbake til Monte Rosa neste år og enten gjøre et nytt forsøk på etappeløpet eller prøve meg på endags 170km-distansen. Men etappeløp er en sjanger innen løping jeg har blitt fascinert av. Det er akkurat som sykkelritt, hvor man må spille kortene riktig. En konkurrent kan ha en bra dag mens du kan ha en dårlig, og det motsatte kan skje neste dag. Det er kjempemorsomt, og jeg anbefaler alle å teste det ut.

Løpets hjemmeside: Ultra Tour Monte Rosa
Alle resultater totalt og pr etappe

Topp 10:


Vi tar med at det var tre andre nordmenn med i løpet der Ruben Espeland kom på 42. plass med 14:33:16, Stian Løvseth nr 109 med 17:45:22 og Peder Hanssen nr 114 med 18:01:51. Det var 223 som startet og 195 som fullførte de to etappene som ble avviklet.

Andre norske løpere har gjort det bra i UTMR tidligere:
2017: Fjerdeplass til Elise Hay Opsahl i Ultra Tour Monte Rosa
2018: Norske Molly vant UTMR 100 km (Ultra Trail Monte Rosa, 6200 høydemeter)

LØYPA: