
Alder ingen hindring – for kvinnelige australske maratonløpere
De tre beste australske maratonkvinnene i fjor var alle mellom 40 og 45 år og løp på 2.21.34, 2.24.00 og 2.25.10. At den eldste, Sinead Diver på 45 år, var den beste, viser at det er mulig å holde elitenivå et godt stykke inn i veterandelen av livet.
Alder er helt klart en faktor med tanke på å prestere i løp, men kanskje er det mulig å holde nivået lenger enn vi har trodd? For kvinner ser det ut til at både 30- og 40-åra kan være gode med tanke på å løpe fort på langdistanse.
Sinead Diver fikk mye oppmerksomhet etter at hun satte australsk rekord på maraton i Valencia i fjor. 45 år gammel løp hun på smått utrolige 2.21.34. Det var en forbedring av verdensrekorden i klasse 45-49 år med 7 minutter, og tobarnsmora som begynte å løpe da hun var 33 år, er blitt et symbol på hva det er mulig å gjøre sjøl om en ikke er helt ung lenger.
Flere spreke i 40-åra
Diver er imidlertid ikke alene som supergod veteranløper på maraton i Australia. Også de to neste på 2022-statistikken var 40 eller eldre.
Lisa Weightman som løp på 2.24.00 er født i 1979 og ble altså 43 i fjor. Hun har løpt på høyt nivå siden 1999, og hun debuterte som maratonløper 29 år gammel i 2009 på 2.32.32. 14 år og utallige maratonløp seinere, fikk hun gleden av å perse nok en gang – med 2.24.00.
Eloise Wellings på tredjeplass var til sammenligning bare ungdommen da hun med sine 40 leveår løp maraton på 2.25.10 i fjor. Også Wellings har lang fartstid som løper og har konkurrert på bane ganske sammenhengende siden slutten av 1990-tallet. Men maratondebuten kom først i 2021 da hun som 39-åring løp på 2.29.19. Ett år seinere var hun over 4 minutter bedre.
Det går altså an både å perse og å levere internasjonale elitetider et godt stykke opp i 40-åra. Sinead Diver, som fyller 46 år 17. februar, ser ut til å holde koken godt også i år. Første helga i februar løp hun halvmaraton på 1.09.29.
50-åringen Anders Aukland
Her heime har vi Anders Aukland som har pusha grensene helt inn i 50-åra. Sjøl om han ikke lenger holder sitt eget høye nivå, er det imponerende at han ennå kan henge med teten i Ski Classic-rennene helt til det drar seg til mot slutten. I denne NRK-reportasjen får du et godt innblikk i Anders Auklands kamp mot den biologiske klokken.
I et intervju med Kondis var Aukland klar på at det ikke blir noe lettere å holde nivået med åra:
– Jeg begynner å kjenne at jeg er på grensa i forhold til alder. Jeg tåler mindre trening, blir lettere skadet og har dårligere restitusjon, fortalte han. Samtidig understrekte han at gleden ved å trene og forsøke å prestere fremdeles er på plass:
– Jeg vinner ikke skirenn lenger, men jeg har likevel glede av å holde på. Når jeg ser på klokka, så går det mye saktere nå enn før, men hvis man klarer å se litt forbi tall og tider, så er det fremdeles en glede ved det å for eksempel gjennomføre en løpeøkt.

Sjøl om storhetstida målt i seire og gode plasseringer er over for Anders Aukland, har han fremdeles stor glede av både å trene og konkurrere. (Foto: Jizerská - Ski Classic)
Kjønnsforskjell?
Knut Jæger Hansen som har trent både Karoline Bjerkeli Grøvdal, Ingvill Måkestad Bovim og mange andre til meget gode resultater på løpebanen, mener at det er en kjønnsforskjell som gjør at det for kvinner er lettere å prestere godt i 30-åra enn i 20-åra. I denne NRK-saken er han sitert på følgende:
«På grunn av den store forskjellen i type hormoner vi får i puberteten, vil kvinner prestere bedre etter 30, og de har sin gullalder fra 30-40 år.»
Og ut fra det Sinead Diver og de andre australske maratonkvinnene presterer, så ser det ut til at også 40-åra kan betraktes som en mulig gullalder. Etter sin meget sterke fjorårssesong står Diver med følgende verdensrekorder i klasse 45-49 år: 2.21.34 på maraton, 1.09.00 på halvmaraton, 32.29 på 10 km og 16.09 på 5 km.
Hadde Sinead Diver, Lisa Weightman og Eloise Wellings fulgt det konvensjonelle rådet om å gi seg på topp, er det stor sjanse for at de hadde gitt seg før de var på topp.