André Tøgersen (35) løp halvmaraton etter lungetransplantasjon

André har trent mye gjennom livet og drevet med mange idretter – alt fra fotball og håndball til langrenn, sykling, styrketrening, golf og klatring. Selv mener han at han trolig har levd med sykdommen siden barndommen.

– Jeg merket tidlig at jeg ble i dårligere form til tross for mye trening. Jeg sluttet på fotball fordi jeg trodde at jeg hadde dårlig kondis og at jeg derfor ikke hang med, og fra 15-årsalderen brukte jeg isteden tiden på mye styrketrening. Jeg tenkte ikke at det var noe galt, men at jeg bare var litt dårligere på løping enn mange andre. Etter hvert ble jeg i så dårlig form at jeg måtte ta flere pauser opp trappene til leiligheten vår i fjerde, og da jeg ble andpusten av å ta av meg sokkene om kvelden, bestemte jeg meg for å kontakte fastlegen, forteller han.

Da var André blitt 27 år. Pulmonal arteriell hypertensjon uten kjent årsak er en svært sjelden lungesykdom som kun rammer én til to personer per million. De fleste får påvist sykdommen i 20-40-årsalderen.

– Det at jeg var så godt trent var nok med på å kamuflere sykdommen. Jeg trodde det var naturlige årsaker til at jeg var dårligere enn de andre i kondisjonskrevende aktiviteter. Jeg ble også andpusten da jeg trente styrke, men dette er også helt naturlig om en kjører på med tunge vekter og mange repetisjoner. Det var ikke noe mistenkelig med det. Jeg var derfor veldig syk da jeg ble diagnostisert, sier André, som da han var på sitt sykeste ble forbigått av en eldre dame med rullator.

– Da var det ikke vanskelig å forstå at dette var alvorlig, ler han.

Fastlegen sendte André direkte til St. Olavs. Legene kunne etter flere tester påvise at han hadde pulmonal arteriell hypertensjon. Etter noen år på medisiner og komplikasjoner, ble formen betydelig verre. Han ble da utredet for om han trengte en lungetransplantasjon, og ble satt på venteliste for transplantasjon.

– Jeg var utrolig heldig. Det tok kun litt over to måneder fra jeg ble satt på venteliste til jeg fikk nye lunger, sier han.

Opptreningen

Den siste tida før operasjonen var André svært syk. Det var tungt å puste, huden var hvit, leppene blå, og det var tydelig at kroppen fikk for lite oksygen.

Etter operasjonen kjentes det fortsatt tungt ut å puste, men han hadde fått tilbake sin normale kroppsfarge.

– Jeg følte meg mørbanket og tungpustende da jeg våknet opp igjen, men i følge de rundt meg så jeg mye bedre ut allerede. Jeg kjente meg raskt stadig bedre. De på sykehuset lot meg ikke ligge lenge i senga. Jeg måtte tidlig opp og stå på beina og begynne å gå i gangene. Det var fysioterapi hver morgen og kveld, og fysioterapeuten hjalp meg i gang, sier André som kom stadig i bedre form.

– Jeg kjente da hvor sterk kroppen min var, og at det var lungene som hadde begrenset meg før operasjonen. I tida etter operasjonen trengte jeg litt tid med de nye lungene før jeg ble helt fortrolige med dem. Jeg går på immundempende medisiner som skal hindre at kroppen støter fra seg det nye organet. Mengden medisiner må tilpasses hver enkelt. Legene fulgte meg opp tett med prøvetaking for å følge med på om det var behov for å justere medisinene. I tillegg til de fysiologiske prosessene trengte jeg også tid til å gro sammen etter operasjonen. Det hadde jo vært en omfattende operasjon. Etter hvert ble de nye lungene stadig bedre, men jeg fikk ikke løfte mer en fem kilo de første seks ukene, og det tok seks måneder før jeg gjenopptok styrketreningen, forteller André som gikk mye tur de første månedene.

– Det var utrolig godt å kjenne at jeg kunne gå på. Allerede under opptreningen på sykehuset fant jeg mye glede i å gå litt lenger og ta for eksempel ei trapp mer enn det fysioterapeuten ba om. Da jeg kom hjem etter fire uker fortsatte jeg å gå. Det var så godt å kjenne at jeg kunne. Etter hvert begynte jeg også å sykle, men det tok lang tid før jeg begynte å løpe, sier André.

En dag bestemte imidlertid André seg for at han skulle være med på Oslo Maraton sitt Påskeløp. Distansen var det Oslo Maraton sine Instagramfølgere som bestemte. André hadde fått lov til å publisere på kontoen deres og la ut en poll der han spurte følgerne hva de mente han skulle løpe av 10-kilometer eller halvmaraton. Hele 60-70 prosent stemte på halvmaraton.

– Jeg meldte meg på og begynte å trene. Det var da litt over to uker til løpet. Det ble totalt åtte løpeturer og fire til fem mil løpetrening til sammen før løpsdagen. Det ble ikke mye spesifikk løpetrening på meg, men det kjentes fantastisk. Det er helt utrolig hva kroppen kan, sier André.

Allerede etter 12-13 kilometer begynte det å gjøre vondt i beina, og ved 18 kilometer kom krampene.

– Jeg tok litt gel, slo meg på lårene og klarte faktisk å fullføre distansen, sier han, og legger til at han ikke gjorde det for å få ei god tid, men for egen mestring.

Individuelle forskjeller

André er opptatt av at vi ikke skal sammenligne oss med hverandre, men heller fokusere på oss selv og hvordan vi kan utvikle oss for å bli en bedre versjon av oss selv.

– Vi har alle svært ulike forutsetninger. Da blir det feil å fokusere på alt vi ikke får til eller på hva vi gjør dårligere enn andre. Vi må heller glede oss over det vi klarer. For meg var det stort å klare å løpe halvmaraton. For en person som er mindre trent kan det å løpe tre kilometer gi den samme store mestringsfølelsen. For andre som har løpt distansen tidligere kan det å slå tida si fra forrige gang være det store. Vi må sette mer pris på det å nå egne mål, sier han.

André synes derfor det er uvesentlig hva tida hans ble på halvmaraton.

– Jeg kan godt fortelle hva jeg løp på, men det sier svært lite om prestasjonen eller hvordan jeg følte meg etterpå. Jeg har et funksjonsnivå innen kondisjonsidretter som ligger i det nedre normalsjiktet hvis jeg sammenligner meg med folk som ikke har fått transplantert lunger, men blant andre lungetransplanterte har jeg nok et funksjonsnivå i øvre sjikt. Det viktige er ikke hva tida mi ble, men hvordan jeg selv opplevde det å være med, sier han.

Moro: André syntes det var svært moro å løpe Påskeløpet, og kan gjerne tenke seg å stille opp i flere løp. – Jeg vurderer å melde meg på en 10-kilometer. Kanskje stiller jeg til start på 10-kilometeren i Oslo Maraton i september. Jeg kunne gjerne tenke meg å trent på å løpe fortere, og da er 10-kilometer en fin distanse, sier han.

Takknemlig for donasjonen

Etter at André fikk nye lunger har han giftet seg og fått et barn. Den som ga lunger til André ga ikke bare André muligheten til å leve, men den ga også André mulighet til å skape liv.

– I tillegg til å redde meg, reddet min donor trolig også livet til mange andre, og donasjonene gjorde at livet ble utrolig mye lettere for alle rundt oss. I stedet for at våre pårørende måtte ta farvell med oss alle, kunne pårørende til oss som fikk organer se oss leve videre. Jeg lever nå for oss begge, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får gjøre det, sier André.

Registrer deg som organdonor

På nettsiden til Stiftelsen organdonasjon kan du registrere deg som organdonor slik at dine organer kan gi nytt liv til andre etter din bortgang. Det eneste du trenger å gjøre er å gi beskjed til dine nærmeste om at du ønsker å være donor. I tillegg kan du registrere at du ønsker å være donor i din helsejournal, på mobilen eller du kan skrive ut et donorkort du kan bære med deg. På nettsidene til Stiftelsen organdonasjon finner du all nødvendig informasjon.