Et år i løpingens og frivillighetens tegn

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 8 – 2023

2023 startet med at parkrunløpet jeg arrangerer tok vinterpause i tre måneder. Da la jeg det administrative ansvaret på hylla og kunne fokusere på å løpe selv på lørdagene. Jeg benyttet anledningen til å reise rundt og besøke arrangementer rundt om i Norge, Sverige, Danmark og England.

Et av høydepunktene var å løpe i Amager Strandpark i København. Det er et populært løp, og jeg hadde hørt mye om hvor vakkert det er, med flott havutsikt. På en kald og tåkete januardag fikk jeg en ganske så annen opplevelse. Sønnen min og jeg møtte hyggelige frivillige, men utsikten var helt fraværende. Vi kunne ikke se vindmøllene engang!

Å la seg inspirere

Det er alltid gøy å prate med de andre arrangørene og plukke opp gode ideer. Men det kan gå galt med selv de beste ideene. Å få tak i et lite whiteboard til å kunne skrive opp en oversikt over hvem som hadde meldt seg som frivillig i ukene fremover, og legge det et sted der alle kunne se det, slik at man kunne se hvilke oppgaver vi trengte hjelp med fremover, var en genial idé – trodde jeg. Det var mindre morsomt da jeg tok det ut av utstyrsbagen og all teksten var visket bort, og jeg ikke hadde tid til å skrive alt på nytt igjen.

Flere steder så jeg at man brukte tralle til å frakte utstyr. Den ideen likte jeg godt, og trallen er nå på plass. Etter å ha styrt lenge med tung bag og mange skilt er skuldrene mine takknemlige for at vi har fått oss dette.

Samtidig har jeg sett mye nyttig på reisene mine som jeg kunne ønske meg. Et lite partytelt for eksempel? Det må da være fint for å beskytte de frivillige i uvær. Eller tavla jeg så et sted der deltakerne henger plassbrikkene når de er ferdige … Nei, jeg må besinne meg, ellers så må jeg skaffe meg varebil for å få alt med meg hver uke.

Planer for fremtiden

Utover den lange vinteren 2023, den som så ut til å aldri ta slutt, begynte jeg å savne løpet vårt – fellesskapet og de gode opplevelsene vi bidrar til. Jeg så at løpeforholdene oppe hos oss var rimelig gode de fleste ukene og begynte å lage litt planer. Kanskje trengte vi ikke å avlyse hele vinteren, selv om det legges skispor der vi pleier å løpe? Jeg fikk ideen om å lage en alternativ vinterløype og fikk godkjent den.

Jeg var usikker på om løperne og de frivillige ville ha lyst til å løpe/arrangere hele året, men vi har nå bestemt oss for å prøve vinteren 2023/2024, og dermed blir Ekeberg parkrun helårsarrangement. Vi har fått testet løypa flere ganger i år så vi vet at den funker. Den er noe ensformig, så noen hater den mens andre elsker den. Jeg tenker at det er godt at vi kan fortsette å tilby lavterskel mosjon og sosialisering hver uke, og jeg gleder meg til den dagen jeg får prøvd løpet selv.

Spennende løp i nabolandene

Et høydepunkt for sommeren var første helg i juni da det ble arrangert ekstraløp på nasjonaldagene til Danmark og Sverige – to påfølgende ukedager – i tillegg til de vanlige løpene på lørdagen. På en vanlig parkrunhelg er det kanskje opp til 1400 deltakere i Norden. Over de tre løpsdagene, deltok hele 4700 personer fra hele verden på denne uoffisielle løpsfestivalen.

Byen Växjö i Sør-Sverige bød på den største overraskelsen. Tidligere år har de engelske løpeturistene vært lure og valgt å reise til enten København eller Malmö for å kunne bo ett sted og få med seg løp i to land uten å styre for mye. Da Malmö meldte at de ikke kom til å arrangere løp på spesialdagen, ble det febrilsk leting etter det parkrun-løpet i Sverige som lå nærmest København.

Dette førte til at lille Växjö fikk storinnrykk. Løpet har i snitt 16 deltakere hver uke. Denne tirsdagen deltok hele 727 personer. Jeg vet ikke hvordan de fikk det til, men dette gratisløpet klarte å kjøre løpet sitt helt proft. Det minnet om noen av de større løpene jeg har vært på. Med fremføring av den svenske nasjonalsangen, oppvarming til Abba og én runde rundt vakre Växjösjön kunne det ikke bli bedre.

Opplevelser i Tyskland

De siste månedene har jeg hatt fokus på Tyskland. Jeg har oppdaget om at man kjører bil og overnatter i Hamburg, går det helt fint å delta på parkrun der og så rekke Kielfergen tilbake til Oslo etter løpet. Du må bare være innstilt på å vente med å dusje til du har kommet deg på båten!

Berlin var basen for meg og et par av barna i høstferien. Jeg løp med datteren, og yngstesønn var frivillig på løpene. Det var veldig hyggelig å bli bedre kjent med arrangørkollegaene i Berlin og i Henningsdorf, der vi løp på nasjonaldagen. Det var moro å se at vi hadde så mye til felles i synet vårt på lørdagsaktiviteten vår.

Havelkanal parkrun, som løpet i Henningsdorf heter, viste seg å være ganske eksotisk da en svær grevling kryssa stien rett før oss der vi løp langs kanalen. Det fikk meg til å sette opp farten litt da jeg ble nervøs for om det ville komme flere. Heldigvis hadde det god effekt på tiden min den dagen til tross for at det var en veldig varm dag.

Plutselig vinter igjen

Barna og jeg gledet oss til å komme hjem til en kjøligere Oslo etter den varme ferien, men det ble fort kaldere enn vi hadde ønsket, og vi fikk sjokk da snøen lavet ned noen få uker senere. Det var mye spenning i Oslo-området om de forskjellige løpene ville kunne arrangeres, men det smeltet akkurat nok til at det gikk greit. For vår del var det takket være den alternative løypa som vi kunne ta i bruk.

Nå er vi der igjen. Siste helg i november var det meldt sol og fint vær. Og hva skjedde? Det ble snøstorm i stedet. Utrolig inspirerende å se alle løperne som trosset været og løp smilende i det uventede været. Enda mer inspirerende er det å se de frivillige stå der og heie på løperne og utføre oppgavene sine i helt andre forhold enn de hadde sett for seg den dagen.

Og jeg? Jo, jeg har kjøpt meg den lengste dynejakken jeg har klart å finne og er klar til å gå en vinter i møte der jeg skal bidra til gode løpsopplevelser i kulda. Men først skal jeg til Stockholm for å løpe selv.

Om artikkelforfatteren

Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translatør som kompenserer for stillesittende arbeid ved å løpe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har vært aktiv løper de senere årene. Hun er opptatt av å motivere barna sine til å være aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)