Konkurranser sammen med andre kan være både motiverende og sosialt. (Foto: iStock/Rawpixel).
Konkurranser sammen med andre kan være både motiverende og sosialt. (Foto: iStock/Rawpixel).

Gleden ved konkurranseidrett - for oss mosjonister

De siste par årene har det blitt mye stolpejakt og turgåing, men det var jaggu kjekt å delta i et o-løp igjen.

Publisert Sist oppdatert
Vignett-kondiskommentaren.jpg

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

Jeg ble minnet på hvor viktig det er å få en sosial del og noen konkurranser med i aktivitetene: å være sammen med andre til samme tid og sted er jo utrolig givende.

I min mangslungne mosjonistkarriere innen ulike idretter har jeg blant annet regnet meg som orienteringsløper, riktignok begrenset til de ukentlige o-løpene til bedriftsidretten i Bergen. I de siste 32 sesongene har dette lagt beslag på onsdagene mine. Men i pandemiårene stoppet mange av disse løpene, og denne sesongen har det ofte ikke passet inn i mine øvrige aktiviteter.

Her har stolpejakten blitt en slags erstatning, man kan finne stolper i terrenget uavhengig av tid og sted. Mange fine turer på nye og spennende stier blir det også, og appen deler velvillig både posisjon og kart i alle slags målestokker. Så orienteringsferdighetene kan nok forfalle, jeg trenger altså ikke å følge med på hvor jeg er – som er den viktigste utfordringen i orientering. Og jeg trenger jo heller ikke å løpe, man er jo på tur.

Men denne uken klarte jeg å få med meg et av o-løpene til bedriftsidretten, i mitt eget nærområde i et skogsområde der jeg er godt kjent. Ikke at det nødvendigvis alltid er en stor fordel, man kan gjøre feile veivalg og bomme stort selv om man skal være kjent. Bare spør meg om det.

Og jeg var jo på forhånd litt usikker på hvordan det var å måtte holde i et papirkart igjen mens klokken i brikken som jeg holdt i den andre hånden ubønnhørlig registrerte tidsforbruket. Og ikke minst var jeg spent på hvordan det var å løpe i et litt krevende terreng med mange myrer og høydemetre.

Men det var utrolig kjekt!

Her var det en aktivitet som var bestemt i tid og sted, som betyr at man treffer sine konkurrenter før og etter løpet. Og i disse løpene treffer jeg folk jeg har konkurrert med i mange år, så her er det bare å gi og ta mange gode replikker. Som da jeg i påmeldingsluken gjenkjente et ansikt jeg drev løpetrening i skogen sammen med for mange år siden: - hvor langt det var å gå til start? - Tja, vi pleier å si 10 minutter, men vi kan si 15 siden det er deg…

Jeg elsker de replikkene, da føler jeg meg sett!

Og en kort passiar med løpsleder ble det også, han har vært med på disse løpene så lenge jeg har deltatt i hvert fall, stort sett alltid bedre enn meg: – hvordan orientere i et terreng man kjenner godt? Han gav meg rådet om å forvisse meg om hvor jeg egentlig var på vei.

Selvsagt må man vite hvor man er på vei. Jeg har jo drevet med dette i 32 år. Men hyggelig med en liten prat var det absolutt.

Og da starten gikk var plutselig o-løperen i meg på plass. Her var det løping og vurdering av veivalg. Jeg så med en gang at løypen omtrent gikk forbi huset mitt, jeg bor i skogkanten, så her kom jeg raskt på gode veivalg der jeg kunne unngå mye av det tunge og krevende terrenget i området. Jeg løp rett og slett langs bilveien forbi mitt eget hus. Men da jeg var i gang med innløpingen til den første posten la jeg merke til at det stod et 2-tall på den.

Pokker. Jeg hadde løpt forbi den første posten.

Siden jeg hadde en avtale etter løpet tok jeg meg ikke tid til å løpe tilbake, men fortsatte gjennom løypen. Og det var befriende og kjekt å kunne løpe etter poster på tid, stolpejakten hadde ikke ødelagt o-løperen i meg. Det ble rett og slett en opptur.

Så får det heller være at det det står DSQ foran navnet mitt på resultatlisten. Og rådet fra løypelegger var jo faktisk ganske godt, jeg skulle fulgt det. Hjemmebane var ikke noen fordel for meg viste det seg.

Men jeg ble minnet på hvor viktig det er å få en sosial del og konkurranser med i aktivitetene: å være sammen med andre til samme tid og sted er jo utrolig givende. Så stolpejakt og virtuelle løp kan nok være et greit supplement, men ekte konkurranser og trening sammen med andre er fremdeles det mest sosiale og inspirerende.

Nå ser jeg frem til neste helg, da blir det o-løp hele helgen. Siden jeg har en fortid i finansbransjen skal jeg delta i Finansmesterskap i orientering, i Arendal. Og det er i hvert fall sosialt, mesterskapet har med i vedtektene at det skal være bankett om lørdagskvelden.

Arne Dag Myking (62) har levert saker til Kondis siden 2013, både som frivillig reporter og som ansatt siden 2019. Idrettsbakgrunnen er en lang karriere som mosjonist både innen fotball, løping, sykling, orientering og langrenn. Den sivile bakgrunnen er IT innenfor finansbransjen, med utdannelse innen både IT og samfunnsfag.
Powered by Labrador CMS