Hjerneforsker Hjelle: - Å trene er det beste du kan gjøre for hjernen din

– Hjernen fungerer til en viss grad etter prinsippet «use it or lose it», så slik sett er det bra å utsette seg for intellektuelle utfordringer som for eksempel Suduko. Men det gir likevel mye bedre trimming av hjernen og sette hele kroppen i bevegelse. Når vi trener, utskiller kroppen vekststoffer som blant annet stimulerer produksjonen av nye hjerneceller. Vi blir mer kreative, skjerper hukommelsen og kommer i bedre humør, forteller Hjelle.

NM-gull på maraton
48-åringen har doktorgrad med hjernen som tema, og han har en rekke jern i ilden, som fastlege, førstelektor, foredragsholder og familiemann. Hjelle har også en lang idrettskarriere bak seg med blant annet NM-gull på maraton og EM-bronse i fallskjermhopping. Fremdeles lever han som han lærer og sørger for å gi seg sjøl daglige trimturer.

– Jeg vet av erfaring at jeg fungerer mye bedre når jeg får trent. Arbeidskapasiteten blir større, og jeg rekker over mer når jeg setter av tid til trening. Så hvis jeg ikke er syk, trener jeg hver dag. Når jeg våkner om morgenen, er det eneste sikre at jeg skal trene etter eller annet, forteller Hjelle til Kondis. Om kvelden samme dag skal han holde et foredrag i Stavern, men først skal han ut på en løpetur langs Kyststien. Slik skjerper han både kropp og hode.

– Hva slags trening vil du si er best for hjernen?

– Jeg er litt forsiktig med å klassifisere hva som er best, men rent hjernemessig så er det nok aktiviteter der en får opp pulsen, og da er det mye forskjellig å velge mellom. Så får du en ekstraeffekt hvis du driver en treningsform som stimulerer motorikk, koordinasjon, taktikk og samarbeid, som f.eks. fotball, klatring og løping i ulendt terreng. Det slår også positivt ut å trene ute i naturen der en får masse stimuli i form av lukter, lyder og synsinntrykk, sier Hjelle og legger til at dette likevel blir nyanser.

Ekstragevinst
– Den store forskjellen går mellom å være i aktivitet og å ikke være i aktivitet. Det jeg pleier å si til mine pasienter, er at den beste aktiviteten er den du liker og klarer å holde fast ved over tid. Så er det en ekstragevinst, særlig i oppveksten, med aktiviteter som krever balanse, koordinasjon og samarbeid og slik utfordrer mange områder av hjernen. Å løpe rett fram på flat asfalt eller tredemølle er slik sett mindre stimulerende.

– Hvor mye må en trene for å få effekt?

– Det er veldig avhengig av hva du ønsker å oppnå. En del studier viser at for å forebygge depresjoner så gir det effekt sjøl med én gåtur i uka. Skal du behandle depresjon, trengs det mer. Generelt så er det ingen nedre grense. Litt er bra, men mer er bedre opp til et gitt nivå. For det kan tippe over og bli for mye. Noen studier som er gjort på ultraløpere, har vist at svært langvarig aktivitet kan virke mot sin hensikt. Utskillelsen av vekststoffene er øket etter aktivitet som varer i opptil et par timer, men så blir de lavere igjen hvis aktiviteten varer i mer enn fire-fem timer. En slags grei oppsummering er at dersom du tre ganger i uka trener i en halvtime slik at du blir andpusten og svett, så henter du ut de aller fleste gevinstene fysisk aktivitet gir hjernen.

Lystbetont trening
– Gir lystbetont trening bedre effekt for hjernen enn trening som oppleves som en plikt og et ork?

– Ja, utvilsomt og av to grunner. For det første vil sjansen for at du fortsetter å trene, være mye mindre hvis treningen føles som et ork og en plikt. Men det ser også ut til at selve effekten av treninga blir større når en gjør det av lyst. I forsøk med rotter så fikk noen rotter løpe av fri vilje på et hjul i buret. En annen gruppe fikk plassert ei tredemølle i buret. Rottene skjønte imidlertid ikke hvordan de skulle bruke den, og da de ble plassert oppe på mølla, ble de tvunget til å løpe for ikke å falle av. Det viste seg at de rottene som løp under tvang, skilte ut mindre av de vekststoffene som stimulerer hjernen. Antakelig er dette overførbart til mennesker, sier Hjelle og legger til at noe effekt vil det være sjøl om aktiviteten ikke er lystbetont.

– Misliker du å trene, men kona tvinger deg ut, så vil du likevel ha utbytte av det. Men et mye bedre utgangspunkt har de som trener fordi de liker det og har skjønt at trening har egenverdi. Vi som er glad i å trene, gjør det jo ikke primært på grunn av de helsemessige effektene, men fordi vi opplever at det gjør livet rikere.

– Flere av verdens største tenkere, som for eksempel Stephen Hawking, har vært fysisk inaktive. Hvordan er det mulig dersom trim er så viktig for hjernens utvikling og velbefinnende?

– Sjøl om det finnes en klar treningseffekt, så er intelligensen i veldig stor grad genetisk styrt. Men i et stort svensk forsøk der tusenvis av eneggede tvillinger ble studert, så viste det seg at i de tvillingparene der den ene var mer fysisk aktiv enn den andre, så skåra den aktive også høyere på intelligenstestene.

Pille med samme virkning?
Hjelle forteller også at det for tida forskes intens på å lage en pille som inneholder de vekststoffene som skilles ut ved trening og som virker positivt på hjernen. Om forskerne lykkes, vil også folk som f.eks. sitter i rullestol eller av andre grunner er forhindra fra å trene, kunne få i seg den hjernemedisinen som trening er. Hjelle ser imidlertid ikke bare positivt på det dersom en slik pille skulle bli realitet.

- Sjøl om målgruppa hevdes å være syke og handikappede, så vil nok pillen også bli brukt av andre som mye heller burde ha trent. Å trene gir mestring og sjøltillit, og det får en ikke ved å putte i seg en pille. Det å ta grep, komme seg ut og være i aktivitet fører så mye godt med seg, avslutter fastlegen som sjøl trener med sine egne pasienter en gang i uka.

- Kunne du skrevet ei like bra bok dersom du ikke trente sjøl?

- Nå er det opp til andre å bedømme om boka er så bra. Men jeg er sikker på at det er en sammenheng mellom arbeidskapasiteten min og det at jeg trener. Så vi får håpe det har hjulpet, humrer han før han stikker ut på dagens løpetur. At det ikke går like fort unna som det gjorde i den tida han løp maraton på 2.20.03, lever han helt fint med.

Ole Petter Hjelle har skrevet doktorgrad om hjernen og løpt maraton på 2.20.03. (Foto: Høyskolen Kristiania)