Hvor aktive og spreke er dagens barn og ungdom?

I gymsalen på Apalløkka ungdomsskole står ungdommer i ringer og heier og girer hverandre opp.
På ei blå matte jobbar Linnea alt ho har for å ta flest muglig sit-ups. Roksana tar sats og hopper stille lengde. Kristian klemmer til i gripe-styrke apparatet. Snart skal de også gi alt de har på ei kondisjonstest.

Kan og UngKan - unikt forskingsprosjekt

10. klassingene på Apalløkka ungdomsskole på Ammerud øst i Oslo, er med på forskingsprosjektet UngKan 4.

Kartlegging av fysisk aktivitetsnivå i befolkninga ble for første gong gjennomført i 2005. Det er gjennomført tre kartlegginger av barn og unge (ungKan1, ungKan2 og ungKan3) og tre kartlegginger av voksne og eldre (Kan1, Kan2 og Kan3). I 2024-2026 vil NIH gjennomføre ei fjerde kartlegging av barn og unge (ungKan4).

I høst var de en av de første skolene som fikk besøk av testteamet fra NIH som nå reiser hele landet rundt for å kartlegge barn og ungdoms fysiske form og aktivitetsnivå.

– Det unike med disse undersøkelsene er at Norge er et av få land i verden som systematisk har samlet inn data på fysisk aktivitet og fysisk form i den norske befolkninga, forteller Jostein Steene-Johannessen, prosjektleder og professor i fysisk aktivitet og helse på NIH.

Prosjektet er et samarbeid mellom NIH, FHI og Helsedirektoratet, og dette er den fjerde gongen kartlegginga blir gjennomført.

– Dette er veldig viktige data for folkehelsearbeidet i Norge framover, sier han og legger til:

– Vi prioriterer barn og unge i det forebyggende arbeidet, og denne undersøkelsen vil gi oss verdifull informasjon om hvordan barn og unges aktivitetsvaner har utviklet seg de siste 20 åra.

Ikke ofte elevene er så skjerpa

Elevene blir testet i gripestyrke, sit-ups, stille lengde og en kondisjonstest. Det blir også tatt mål av vekt og høyde. I tillegg går de med en aktivitetsmåler rundt livet i sju dager. Prosjektkoordinator Lars-Emil Sætrang forteller at målet er å være innom 70-80 skoler og teste hele 3500 barn og unge, fordelt på 1., 4. og 10. trinn over hele landet.

I gymsalen på Apalløkka er det ingen tvil om at innsatsen og engasjementet er stort. Prosjektleder Lars-Emil Sætrang følger med og tar tiden når elevene tester gripestyrke. Kroppsøvingslærer Kamal Saaliti heier de fram og er nesten litt overraska over hvor stor innsats klassen hans legger ned.

– Jeg tenkte bare: Wow! De responderer jo veldig godt på det her. Vi som kroppslærere er jo ofte litt forsiktige med å teste på denne måten, men her var det lett å se at de hadde lyst til å klare mange repetisjoner. Det at de fikk tidspress på noen øvelser og et visst antal på forsøk på de andre øvelsene, gjorde at de var veldig skjerpet, sier han og legger til:

– Det er ikke ofte en ser de er så skjerpa som de var i dag.

Han mener både han og elevene får mye ut av å være med på prosjektet.

– Vi som lærere blir også betre kjent med elevene, og jeg har faktisk brukt flere av øvelsene i kroppsøvingstimene i etterkant, forteller Saaliti.

Mange er veldig aktive

Lærer Saaliti ser også at mange er veldig aktive, men han er bekymra for de som ikke er med på aktiviteter etter skolen.

– Mange driver med idrett, så jeg er ikke så bekymret for aktivitetsnivået deres. Det er de prosentene som ikke har tilbud etter skoletid og som er lite aktive i kroppsøving og friminutta. De er jeg bekymret for, sier Saaliti.

Går det riktig veg?

Helsedirektoratet mener det er helt nødvendig med en slik type kartlegging for å følge med på status og trender innen fysisk aktivitet og form i befolkninga.

– Gjennom registrering med aktivitetsmålere og fysisk undersøkelse får vi verdifulle og gode data om fysisk aktivitet og tid i ro, sier avdelingsdirektør Else Karin Grøholt i avdeling for folkehelsestatistikk i Helsedirektoratet.

I forrige runde (Kan3) så en at det fysiske aktivitetsnivået til ni år gamle gutter var spesielt urovekkende. Professor Steene-Johannessen er derfor svært spent på resultatene fra denne undersøkelsen.

– Siden disse undersøkelsene startet har målet i folkehelsearbeidet vært å øke aktivitetsnivået. Dessverre viser resultata fra karleggingene som har blitt gjort i etterkant at aktivitetsnivået blant barn og unge stort sett har være stabilt i perioden fra 2005 til 2018. Ekstra bekymringsverdig var det at det fysiske aktivitetsnivået til ni år gamle gutter så ut til å være på veg ned i 2018, sier han og avslutter.

– Det store spørsmålet er jo om vi er på riktig veg, og om innsatsen i samfunnet er tilstrekkelig for å øke aktivitetsnivået i barne- og ungdomsårene. Svara får han og resten av befolkningen i 2027.

Les hele pressemeldingen fra NIH: I gang med ny unik kartlegging av aktivitetsnivå