Maratonløperen: Theresa Lyng-Jørgensen prioriterer løping foran styrketrening

Theresa løper kanskje uten noen konkrete mål i sikte, men aldri uten mening.

– Jeg tilhører gruppen «jeg bare løper for å løpe», uten klare mål, men ikke uten mening. Målet og meningen med løpinga mi er god helse, overskudd i hverdagen og velvære. Så treningsmålet, eller treningsønsket, for 2022 må være å holde meg frisk og skadefri slik at jeg kan løpe mye, slik jeg liker, sier Theresa som løper seks dager i uka vanligvis. I tillegg legger hun inn en lang gåtur med enten venninner, datteren eller mannen for å avlaste beina og roe ned tempoet for både kroppen og hodet.

– Jeg løper stort sett ute, på alt salgs føre, men har i det siste begynt å løpe 2-3 intervalløkter per uke på mølla i kjellern, bare for å utfordre meg selv, og min selverklærte «mølle-angst», sier hun. Totalt blir det 120 -180 km i uka.

Kjenner på dagsformen

Theresa tar ting litt som de kommer fra dag til dag. Hun løper mye på dagsformen, følelsen og hvor mye tid hun har til rådighet.

– Vær og vind spiller også inn; noe lengre på finværsdager, noe kortere med piggsko på holkeføre. Løper jeg en hard intervalløkt den ene dagen så løper jeg gjerne en roligere og «snillere» langtur neste dag. Har jeg knapt med tid løper jeg en raskere tur, gjerne en terskeløkt, og om jeg kjenner at beina er «super-freshe», og familie-kalenderen tillater det, løper jeg gjerne lengre enn langt. Jeg har kanskje en ide om hva og hvordan jeg skal løpe når jeg starter økta, men økta blir til mens jeg løper. Plutselig kommer jeg på at jeg må ta en viktig telefonsamtale, og da setter jeg ned tempoet og skravle-jogger ett stykke, sier hun.

På spørsmålet om hun trener styrke, svarer Theresa blankt: Nei.

– Jeg prioriterer ganske enkelt ikke styrketrening. Jeg er så «fornøyd» etter løpeturen, og vil ikke bruke ytterligere tid borte fra familien. Også merker jeg ikke at jeg mangler noe, jeg har ingen plager eller vondter eller skader å ta hensyn til, takk lov. Men, jeg vet jo at jeg burde begynne, jeg blir jo ikke noe yngre, sier Theresa.

Jul med familien

I jula regner hun med at det vil bli en del farting for å tilbringe tid med alle besteforeldrene, både i Orkdalen og på hytta på Oppdal.

– Og så ønsker jeg noen dager hjemme, i julehuset mitt, sier Theresa som regner med å finne mye tid til løping i romjula.

– Jeg ha en veldig tålmodig mann, og snille barn som er «godt vant» med at mamma er mye tilgjengelig i hverdagen, så løpeturer unner de meg, heldigvis. Derfor er løpeskoene alltid med meg, uansett hvor vi reiser, høytid eller hverdag. Det er jo alltid noe «død-tid» i løpet av juledagene, når ungene vil holde på med sitt, spille eller møte venner, og DA ser jeg alltid mitt snitt til å stikke ut døra. Men vi skal både ake, stå på slalåm og gå turer i sammen, og jeg MÅ ikke løpe om vi har full timeplan en dag. Og det er det viktig for meg å kjenne på, jeg må ikke løpe, men jeg kan om jeg vil, sier hun.

I jula planlegger hun å kose seg med lutefisk, kalkun og sin fars mange hjemmelagde sildesorter. Hun er også glad i alle former for laks, og den gode gjærbaksten, som svigermors smørmyke rundstykker, og morens luftige hveteboller.

– Julegodteriet skyr jeg heller ikke, jeg er en skikkelig godtegris. På nyttårsaften lager jeg viltgryte av mannens nedlagte elg og hjort, og det er noe av det beste vi vet, sier Theresa som synes høydepunktet med jula er at alle har fri sammen.

– Jeg elsker å kunne starte dagene med «sosing», uten en streng plan for dagen annet enn at vi skal kose oss og ha det gøy. Så finner vi alltid på noe, men vi MÅ ingenting. Barna våre har dessuten bursdag den 20. og den 25. desember, så feiring av dem er jo klare høydepunkt hos vårs, sier hun.