Tanker om bærekraftig løping for amatøren

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 2 – 2023

Jeg har vært miljøbevisst hele voksenlivet på alminnelig vis. Det begynte med resirkulering av papir, i en vag formening om at dette var viktig uten å være helt sikker på gevinstene. Etter hvert krøp miljøvennlighet inn i flere sfærer av mitt liv uten at jeg tenkte så veldig over det.

Som fattig student gjaldt det å lage store porsjoner mat og fryse dem ned for å unngå å kaste mat, en vane jeg har tatt med videre. Jeg tok lappen, men foretrakk å kjøre kollektivtransport, sykle eller gå. Da jeg fikk barn, så jeg ikke poenget med å bidra til å overbelaste smågatene i nabolaget, og jeg trillet barna til og fra barnehage og skole. Jeg ble overrasket over at folk kommenterte dette: «Du er hun som går». Skulle det være eksotisk å ta bena fatt, få mosjon og spare miljøet?

Det var ikke så rart at det ble løping som endelig fenget meg på treningsfronten. I teorien er det en aktivitet som har potensiale for å ha minimal negativ miljøeffekt. Ikke minst fordi jeg kan starte turen utenfor huset. Samtidig er det unektelig at løping kan friste til et forbruk som ikke er spesielt bærekraftig.

Vanskelig klesvalg

Jeg har stor glede av egnet treningstøy, men jeg føler ikke stort behov for å kjøpe nytt for ofte. Tightsene og jakken jeg bruker mest, er mange år gamle. Det er dog fristende å kjøpe nytt når man ser en artig design i nettbutikken. Jeg må innrømme at jeg ikke har vært flink til å sjekke om favorittmerket har en etisk leverandørkjede. Jeg har tidvis brukt et annet merke som har en etisk kjede, men har stort sett valgt det bort på grunn av pris, en holdning jeg skjønner at jeg må revurdere. Samtidig ser jeg at ingen av disse to selskapene sier noe om bærekraft på nettsidene sine, og det holder ikke.

Jeg bruker en del ulltøy til løping, og der har jeg klart å velge gode leverandører, som tenker bærekraftig. Ull er positivt da det er selvrensende og ikke må vaskes like ofte som kunstige materialer. Tidligere brukte jeg ull bare om vinteren, men nå bruker jeg det store deler av året.

Der jeg føler at jeg mangler mye kunnskap er i forhold til sko. Jeg vet at merket jeg både løper og går i om vinteren omtaler seg som klimapositiv og har gode bærekraftsstrategier, inkludert utstrakt bruk av resirkulert materiale. Merket har attpåtil miljøregnskap for produktene sine på nettsiden. Merket jeg foretrekker til gateløping har også gode opplysninger, blant annet om innholdet i skoene og miljøeffekten av produksjonen. Når jeg sjekker de andre skoene jeg bruker, ser jeg at det begynner å komme litt mer info, men de henger tydeligvis etter.

Tidligere ga treningsappen min beskjed om når jeg skulle bytte sko ut fra skoens forventede levetid. Det var derfor en periode der jeg byttet sko minst en gang i året. Etter hvert begynte jeg å spørre meg om det virkelig var behov for å skifte skoene så ofte, og jeg har blitt flinkere til å vente. Gamle sko kaster jeg uansett sjeldent. Får jeg nye sko, går de gamle over til innetrening eller til turbruk. De fungerer godt til slike formål i flere år. Terrengskoene har også et langt liv hos meg. Jeg er, som kjent, ikke veldig glad i terrengløping, og antar at terrengskoene mine ikke slites like fort som asfaltsko. Mønsteret til sålene er jo opphøyd, så jeg trenger ikke være redd for å slite dem så veldig der med min nåværende bruk. Og hull på innsiden kan enkelt lappes.

Reising

Den største utfordringen for meg og mange andre løpere er reising. Vi liker å delta i konkurranser, gjerne i utlandet. Det innebærer ofte fly, noe som er spesielt problematisk om man deltar i mange konkurranser. Jeg som er parkrunentusiast vil gjerne løpe parkrun andre steder enn i hjembyen. I utgangspunktet er parkrun et genialt konsept fra et miljøperspektiv. Målgruppen er nærmiljøet, man oppfordres til å bruke kollektivtransport, og man skal ikke legge igjen spor etter seg etter ukens løp. Samtidig er det en del spillifisering rundt parkrun – det finnes mange utfordringer som gjør det spennende å reise rundt og fullføre disse.

Som parkrun-arrangør som har hatt vinterpause, har jeg vært veldig interessert i å løpe så mye som mulig i vinter, og gjerne besøke andre eventer. Det er jo hyggelig å besøke andre løpsarrangører og hente inspirasjon som jeg kan bruke hjemme. Allikevel er dette ikke helt uproblematisk. Man kan bruke offentlig transport til en viss grad, men har man jobb og skal reise til Trondheim med nattoget for å rekke løpet klokka 09.30, er det ofte begrenset med sovevognskupeer. Skal man da ta flyet bare for én natt, kanskje to? Helst ikke. Jeg har hatt én utenlandstur med fly i vinter. Jeg har ikke hatt samvittighet til flere. Jeg har veldig lyst til å komme meg til Stockholm på et tidspunkt, men heldigvis går det direktetog, så det blir nok en tur etter hvert.

Samkjøring er også en grei måte å reise på til løp man må kjøre til. Vi har vært på tilbudssiden overfor andre løpere i vinter i forhold til samkjøring til parkrun. Da får man muligheten til å bli bedre kjent med hverandre, og så er det litt færre biler på veien.

Selvransakelsens øyeblikk

Er det overkommelig å være en miljøbevisst og bærekraftig løper? Ja, jeg tror det er mulig. Selv i en tid hvor det fremtidsbildet som males er mørkt, nekter jeg å tro at vi ikke kan bidra. Om mange nok av oss gjør det vi kan, så kan bildet bli lysere.

Jeg innser at selv om jeg liker å tenke på meg selv som miljøbevisst, har jeg ikke vært flink nok til å ta meg tiden til å gjøre ordentlig bærekraftige valg. Har jeg studert selskapenes bærekraftsløfter, rapportering og miljøregnskap og vurdert disse med kritisk øyne? Nei. Ved kjøp av klær eller utstyr, har jeg tenkt mer på testresultater og min tidligere erfaring med produktene.

Det holder ikke. Jeg begynte å endre fokus ved nyttår og ser at det koster veldig lite å gjøre noen ekstra tastetrykk for å lese om produktene jeg bruker. I dag har næringslivet strenge rapporteringskrav om bærekraft, så om du oppdager at favorittmerket ditt ikke rapporterer bærekraft eller er litt for vag i sin omtale, kan det være på tide å vurdere et annet merke. Jeg oppfordrer også testerne til å ha større fokus på dette. Støtdemping grep og vanntetthet er viktig, men ikke om produktet lages uten hensyn til miljøet.

Om artikkelforfatteren

Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translatør som kompenserer for stillesittende arbeid ved å løpe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har vært aktiv løper de senere årene. Hun er opptatt av å motivere barna sine til å være aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)