Vandring på historisk grunn gjennom Finnskogen

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6-2024

Finnskogen er et særpreget område først og fremst kjent for den skogfinske bosettingen og svedjebruket. Kong Gustav Vasa (1523-60) oppfordret bøndene til å befolke de enorme skogene mellom Norge og Sverige ved å gi skattefritak. Nordmenn og svensker lot seg imidlertid ikke friste av dette; de bodde i kyststrøk eller i elvedaler der jorda var bedre egnet til jordbruk.

Finner fra Savolax, som brukte en jordbruksmetode som bestod av å hogge skogen, tørke og brenne den for deretter å så i asken, ble derimot fristet av tilbudet og emigrerte i stort antall til disse skogsområdene. De snakket finsk, holdt seg mye for seg selv og brakte med seg tradisjoner hjemmefra. Finnskogleden byr dermed på en rikdom av historie- og kulturminner i tillegg til vakker natur.

Svedjebruket krevde store skogområder og kom etter hvert i konflikt med gruveindustriens behov for trekull. Det ble begrenset og i enkelte områder forbudt. Etter 1850 var det lite igjen av denne særegne jordbruksteknikken.

Oppstart i Morokulien

Jeg har gått Finnskogleden fra Morokulien til Søre Osen; ikke sammenhengende, men stykkevis og delt over en treårsperiode. Enkelte strekninger har jeg gått flere ganger. Av og til har jeg teltet, og andre ganger har jeg overnattet i koier. Tidvis har jeg gått alene og noen ganger sammen med Tiny, en hollender som har bodd på Finnskogen i over 20 år.

Morokulien har fått navn etter det svensk-norske humor- og musikkprogrammet fra 1959 og er satt sammen av adjektivene moro på norsk og kul på svensk som betyr det samme. Leden starter her ved Fredsmonumentet for 100 års fred mellom Norge og Sverige reist i 1914.

Mytisk:Finnskogen har noe mytisk og dragende over seg. (Foto: Roger Soikkiainen Nabben)

Favoritt

Etappene i den sørligste delen av Finnskogen følger stort sett lettgåtte skogsstier og grusveier. Gjennomsnittlig er dagsmarsjene på 15 km med anslått tidsforbruk på rundt 6 timer. Etappe 5 og 6, om man slår dem sammen fra Øyermoen til Røgden, blir på 31 km og tar 10-11 timer. Den byr på store høydeforskjeller, men er en av de fineste og mest varierte vandringene.

Jeg har gått fra Øyermoen via Askosberget og Røgden til Løvhaugen flere ganger, og denne strekningen er min favoritt. Her er høydedrag som gir utsikt og mange fiskevann; abbor og gjedde skal man kunne få her. Det står en åpen privat hytte på på Askosberget, en åpen koie øst for Nyckelvattnet og en fin gapahuk ved Hällsjøn om det blir for langt å gå helt fram til innsjøen Røgden/Röjden.

Det er ellers ingen cafeer eller butikker langs denne strekningen så provianten må medbringes. Kulturminner etter skogfinnene er det imidlertid mange av i dette området.

Motti og flesk

En kilometers vandring på leden videre mot Løvhaugen ligger finngården Purala med en godt bevart røykstue, det vil si et våningshus som oppvarmes med røyk fra åpent ildsted eller røykovn. Et slikt hus er uten skorstein, men har en åpning i taket, en såkalt ljore.

Gården eies i dag av Solør-Värmland Finnkulturforening. Røykstua er pusset opp, og om sommeren forekommer salg av tradisjonsretten motti og flesk med tyttebær som tilbehør, men det er lurt å sjekke åpningstidene. Skogfinnene brukte i utgangspunktet rugmel til motti, men i dag er det ristet havremel (skredsmjöl) som stekes i fleskefettet. Vafler laget av skredsmjöl kan man som regel også få servert.

Langs grensa:Fra grenserøysa har en utsikt mot Elgklinten som ligger 634 m over havet.(Foto: Else Husa)

Utfordringen

Röjden – Medskogen er den mest krevende etappen takket være kilometervis med blautmyr og Elgklinten på 634 meters høyde over havet. Det er med andakt denne vandreren står ved grenserøysa og følger grensegata opp mot toppen av skrenten med blikket. Noen ganger er naturen bare så overveldende vakker. Elgklinten er ellers det nærmeste man kan komme «buldring» på Finnskogleden.

Skogfinsk røykbadstue

Honkaniemi ligger på leden mellom Medskogen og Haldammen. Det et særpreget privat overnattingssted med servering og opplevelsestilbud. Vi har overgått oss selv og bestilt røykbadstue, middag og overnatting i koie.

Å bade i røyksauna er ikke en aktivitet som er gjort i en håndvending. Roger Soikkiainen Nabben har allerede fyrt i badstua i fem timer idet vi kommer til gårds. Han forklarer at det er den innestengte røyken som gir varmen. Når røyken har lagt seg, heller han vann på de varme steinene og badstua er klar.

Det kjennes bra. Varmen i røyksaunaen skal være mye jevnere enn i en elektrisk. Vi roer ned og gjør som vi er blitt fortalt. Når man er godt oppvarmet, skal man hoppe i sjøen fra badebrygga for deretter å returnere til badstua, og dette skal gjentas flere ganger.

Badstue:Roger Soikkiainen Nabben har elda opp i en skogfinsk badstue. (Foto: Else Husa)

Flått, knott og mygg

Det er både ulv, bjørn, gaupe og jerv på Finnskogen. Jeg har ikke sett snurten av disse. Etterlatenskaper og spor kan man imidlertid finne, og viltkamera dokumenterer at de er der.

Det dyrelivet som de fleste imidlertid stifter bekjentskap med, er de plagsomme insektene mygg og knott, og dessuten flått som ikke er et insekt, men en type edderkopp. Encefalitt er en hjernebetennelse forårsaket av TBE-viruset som overføres av skogflåtten som trives i fuktig gress- og buskvegetasjon.

Selv om antallet smittede er tallmessig lite, har det vært en markant økning i Värmland, og smittevernet regner hele fylket som et risikoområde.

Også i Norge er smittetallene lave, men økende. Smitte er registrert på Sørlandet og deler av øst- og vestkysten av Oslofjorden.

Finnskogleden nord

Etappene 11 og 12 går fra Haldammen til Bråten og fra Bråten til Håberget. Jeg valgte imidlertid å gå alternativ etappe fra Gravberget via Flisberget til Håberget av to grunner. Det hadde høljregnet i flere dager, og store vasstrukne myrområder nord for Bråten fristet ikke. Det gjorde det heller ikke å gå over Kjølberget der det er plassert 13 vindmøller. I Gravberget er det åpen sommerkafe, og på Håberget bor det et kunstnerpar som tillater vandrere å campe på gården.

Siste etappe fra Håberget til Sjøenden camping i Søre Osen kort og lettgått om man velger skogsbilveien framfor myra. Søre Osen markerer grensen for den finske innvandringen på Finnskogen. Nord for Osensjøen lå ikke de klimatiske forholdene til rette for svedjebruk.

Vet råd: Tiny Berger Terpstra brenner furukongler i bålpanna mot knottplagen.(Foto Else Husa)

Mytiske Finnskogen

Finnskogen blir ofte forbundet med magi og mystikk. Folketroen som de første finske bosetterne brakte med seg, hadde innslag av sjamanisme som var utbredt blant flere finsk-ugriske folkegrupper blant annet samene.

Mange myter har oppstått rundt skogfinnenes bruk av magi, ritualer og symboler for å komme i kontakt med «krefter» i naturen. Skogfinnene ble også tillagt overnaturlige evner, for eksempel å kunne stanse blødninger. Ødegårdene, landskapet og omgivelsene i seg selv bidrar også til en trolsk stemning.

Finnskogleden oppsummert

Finnskogleden gir varierte og fine turopplevelser. Dessverre er det stedvis vanskelig å finne fram på grunn av mangelfull oppgradering av merkingen. Jeg ønsker meg en «Finnskogleden»-app, et elektronisk kart som dekker hele Finnskogleden både på norsk og svensk side med beskrivelser av etappene og oppdatert faktainformasjon.

Finnskogleden er definert som en villmarksled og i så måte beregnet på selvberging. Før pandemien var det muligheter for å proviantere og overnatte i nærheten av leden. Nå er flere av disse tilbudene nedlagt, noe som hever lista for å gå hele leden på en gang.

All ros til de frivillige som bidrar med å rydde og merke leden og til entusiastene i kommunene, men for at Finnskogleden skal appellere til flere, trengs det et løft som involverer regionale myndigheter og andre aktuelle partnere.

Matauk:Myrene bugnet av molter. (Foto: Else Husa)

Rastemulighet:Med utsikt over innsjøen kan Else Husa ta seg en velfortjent rast. (Foto: Tiny Berger Terpstra)