Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.
Vi mennesker er i stor grad «vanedyr», holder oss til de faste rutinene og de kjente veiene. Vi gjør stort sett det samme hver dag, uke og år. Men på grunn av koronakrisen, nedstenging og sosial distansering har vi den siste tiden vært nødt til å tenke og handle annerledes enn vi er vant til.
De plutselige endringene i midten av mars kom overraskende og hardt for oss som til vanlig lever våre liv trygt og godt. Men da første fase var ferdig, og vi hadde fått tilfredsstilt våre individuelle behov for panikkhandling av dopapir, klaging over å ikke få reise på hytta eller over grensa for å handle - eller ikke lenger få mulighet til å delta i mosjonsløpene vi hadde planlagt, så var det gledelig å se hvordan kreativitet og tilpasningsdyktighet isteden blomstret opp. Og det til tider på imponerende vis.
Man blir det man tenker
Sosial distansering, og det å holde større fysisk avstand enn vi normalt gjør, har, sammen med hygiene, vært den viktigste strategien for å bekjempe koronasmitten. I vårt teknologiske samfunn er mye at dette allerede lagt godt til rette for. Det var derfor i mange tilfeller kun snakk om å ta i bruk de mulighetene vi allerede hadde. Videokonferanser og videomøter har i økene grad blitt benyttet. Det har blitt arrangert en rekke foredrag, konserter og høytlesning fra bøker - streamet live via internett slik at folk kunne være publikum i sitt eget hjem. Og kommunikasjon har vi de siste årene i økende grad allerede blitt vant med å gjøre gjennom dagens sosiale medier.
I skrivende stund har jeg nettopp sett et webinar (foredrag på internett), med tidligere basketballspiller Marco Elsafadi.
– Det er så enkelt som at man blir mest positiv av å tenke positive tanker, sa mannen som også er kjent som vinner av Mesternes Mester i 2014.
– Noen ganger krever det mer innsats for å klare å tenke de positive tankene, men sjansen for å klare det øker om man er bevisst på det. Det sies at man blir det man spiser, men i enda større grad blir man det man tenker, mener Elsafadi.
(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Alternative arrangement: Kreativiteten var stor da Bislett Games ble gjort om til Impossible Games og vil bli gjennomføret uten publikum på tribunen 11. juni. (Foto: Bjørn Johannessen)
Positivt med endringer
Heldigvis så det ut som de fleste av oss kom inn i et spor der vi tenker positive tanker. Det tok derfor ikke lang fra de første mosjonsløpene ble avlyst til de første virtuelle løpene dukket opp på terminlista.
Etter hvert som samfunnet nå har begynt å åpne litt opp igjen, har kreative og initiativrike sjeler gjennomført aktiviteter innenfor de rammene som har blitt gitt av myndighetene. Mosjonsløp i form av intervall- og puljestart, treningsgrupper og treningssentre som gjennomfører fellesøkter utendørs med begrenset antall deltakere. Og Bislett Games blir til Impossible Games uten tilskuere.
Da jeg siste helg var et tur innom min lokale friidrettsbane, kom jeg i snakk med en tidligere mellom- og langdistanseløper. Han mente at det på sikt ville være positivt med treningsendringene som nå har blitt framtvunget på grunn av utsatt start på konkurransesesongen. Det er et kjent treningsprinsipp at man innimellom bør legge inn en endring for å utfordre seg selv og få videre framgang. Ellers blir man fort gående i samme spor uten å komme seg særlig videre.
Og dette tror jeg er et prinsipp som også gjelder på andre områder i livet.
Min erfaring, etter blant annet å ha mistet jobber på grunn av nedbemanning, vært gjennom både samlivsbrudd og skilsmisse, er at man kommer styrket ut av det. Sett i etterkant var de ufrivillige endringene til det positive. Selv om det kan være tungt mens det står på, så får man med seg nye livserfaringer som kan komme godt med senere i livet.
Det aller meste her i livet har både positive og negative sider. Valget står da mellom om man skal glede seg over de positive tingene eller gå rundt og være deprimert over de negative. Det er liten tvil om at livet og livskvaliteten blir best om man velger det første. Det tok omtrent «et halvt liv» før dette virkelig gikk opp for meg og jeg klarte å sette teorien ut i praksis.
(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Utetrening: Foreløpig står lokalene til treningssentrene tomme, men isteden praktiseres gruppetrening utendørs. (Foto: Bjørn Johannessen)
Sosiale relasjoner
Vi kan derfor komme styrket ut av en krise som den vi har vært/er i nå. Men som alltid er det opp til oss selv. Når koronakrisen er over, så tror jeg vi vil sette større pris på alt det vi tidligere tok for gitt.
I midten av mai begynte treningssentrene, etter å ha vært stengt i to måneder, så smått å åpne opp igjen med fellestreninger utendørs. Det var da jeg skjønte hvor mye jeg hadde savnet dette treningsmiljøet.
Etter mange år som løper hadde jeg ingen problemer med å motivere meg for kondisjonstrening alene, men jeg har adskillig vanskeligere for å motivere meg for styrke- og bevegelighetstrening alene.
Jeg både visste og kjente at jeg hadde godt av å få komme i gang med styrketrening igjen på treningssenteret, men i enda større grad var det den sosiale kontakten med de andre i treningsgruppa jeg hadde savnet.
Nettopp dette er lege Ole Petter Hjelle, også kjent som «treningslegen», inne på i forbindelse med sin nyeste bok «Lev til du blir 100 – 7 nøkler til et langt og godt liv».
– Regelmessig aktivitet og sunt kosthold er positivt for god helse, men det er også godt dokumentert at det å ha sosiale relasjoner er enda viktigere. Det er like skadelig å være ensom som å røyke. For å holde oss friske må man derfor pleie forholdet til de rundt oss på best mulig måte, uttalte Hjelle nylig i et webinar.
Dette kan det være greit å være bevisst på nå som «sosial distansering» har blitt et mye brukt uttrykk.
