Vasaloppsopplevelser fra startpulje 3 – del 1: "prerace report"

Les del 2 - Selve rennet

En av de fine tingene med Vasaloppet er at det ofte kommer helt i slutten av vinterferien for oss som bor i nord og vest. Da går det an å ha fri uka før, gå mye på ski, spise godt, legge seg tidlig og sove mye. Sånn får man samlet litt ekstra fysisk og mentalt overskudd til søndagens strabas. Selv fikk jeg vel i hop ca. syv mil på ski fra mandag til og med torsdag før jeg kjørte bil hele fredagen og vi hadde «skitest» på lørdag.

De siste forberedelsene ble gjort under vinterferieopphold på Geilo. (Foto: Martin Reinfjell Johansen)

I flotte løyper ved Hallingskarvet kunne formen finpusse. (Foto: Martin Reinfjell Johansen)

Dette med skitesting er jo selvsagt bare forbaska tøv for meg som eier akkurat ett par virkelig gode racingski, men det er godt å få en liten tur på skiene dagen før dagen. Det får kroppen i gang igjen etter at vi har sittet i bilen hele fredagen.

Hvem er «vi» lurer du kanskje på? Jo, i år er det Gjert Monsen, Tor Helge Nordvang og meg. De to kom kjørende med en leid bobil fra Mo til start. Jeg kjørte privatbil etter å ha vært på vinterferie i fjellet i Sør-Norge med familien. Da har vi på sett og vis campingvogn. Bobilen får stå i ro ved starten, og vi har personbil til å farte rundt i. Vi kjører til skitest og til en pastabuffet på lørdagsettermiddagen. Det er godt å kunne «kle av seg» bobilen og slappe av på en kafé.

Bobilen, natt til lørdag

Det er veldig praktisk med bobil, spesielt når man har lang erfaring med det og vet hva alle knappene gjør. Sånn har ikke vi det. Du vet den der tingen som vi trur er bare en gassalarm som skal si fra om vi er i ferd med å bli gassa i hjel? Det er også en bevegelsessensor som slår ut på den minste lille ting. Dermed blir natt til lørdag litt utfordrende. Vi våkner av en infernalsk uling hver gang Tor Helge som ligger framme i sovealkoven like ved denne alarmen, snur seg i senga. Dette trigger jo dødsangsten, for vi tror jo at vi er i ferd med å bli gassa i hjel!

I tillegg har vi som ligger bak i køyesengene rett over luftinntaket det temmelig varmt, mens Tor Helge i alkoven er i ferd med å fryse seg forderva denne natta. Du kan jo selv tenke deg hvor uthvilte vi er når vi våkner på lørdagen!

Skitest, lørdag 5. mars kl. 12.00

Og for et nydelig vær og føre det er på lørdagen! Etter at Gjert og Tor Helge har fått hentet startnummer, gjør vi som vi pleier og kjører opp fra Vasaloppsstarten til et sted ca. 7 km inn i løypa hvor bilveien og sporet møtes. Der er det en parkeringsplass og ganske mye folk.

Så går vi til første matstasjon, Smågan, og tilbake til bilen. Sola skinner, og det går «hur lätt som hälst» i 20 km/t bortover myrene. Stavfestet er som på rulleski. Det er steinharde, faste spor. «Eg sku ha greid å staka me ein stav i morra!» sier Tor Helge.

Vasaloppet går for en stor del gjennom svenske skoger og mer åpne myrdrag. (Foto: Martin Reinfjell Johansen)

«Vallanoia», lørdag 5. mars kl. 14.00

Jeg har permittert «vallanoiaen» i år og erstattet den med en annen slags redsel. Jeg har nemlig bestemt meg for å stake hele rennet på blanke ski. Denne galskapen er også Tor Helge med på, så vi smører bare glider under hele skiene. Han har stakeski, mens jeg har et par Fischer plus-ski hvor festesonen aldri har vært rubbet opp.

Gjert mener derimot at dette blir for tøft, sjøl om vi andre vet at han egentlig er fullt ut i stand til å stake rennet. Så han smører feste, med de utfordringene det har. «Bi det for tjukt? Bi det for tynt? Sku eg ha lagt et lag tell?»

Tipsene fra Swix går på VP55 eller hva det nå heter. Jeg har aldri hatt gode ski på den smurningen, så jeg er glad for å slippe festet. Det eneste jeg er urolig for er om jeg berger kropp, ski og staver opp den første bakken. Der er det nemlig alltid kø og kaos ei stund, før man kommer skikkelig i gang med hvert sitt spor etter at man har krysset den der lille veien ca. midt i bakken. Men det kan jeg ikke gjøre noe med i dag, så jeg tenker ikke noe mer på det.

Pastabuffé, lørdag 5. mars kl. 16.00

Etter skismøringa kjører vi inn til sentrum av Sälen for å kjøpe oss middag. Vi går inn på senteret som huser Systembolaget, og kjøper en «spis så mye du vil»-buffé på kafeen der. God og karbohydratrik mat, med brød, pasta og ris, kjøttsaus og en god kyllinggryte + diverse salat og sånt. «Måltidsdryck» (et par typer saft i mugger) og fri tilgang på kaffe inngår i prisen på 195 svenske kroner.

Vi er litt forundret over at det er såpass få der når vi kommer, men etter at vi har sittet der i ca. 15 minutter, ramler det inn med folk, og det blir en lang kø ved kassen. «Timing is everything», og vi var der ca. kl 16.00, muligens 16.30 …

Nestenulykke og griseflaks lørdag 5. mars kl. 1930

På kvelden skal jeg ut og hente noe i bilen. Det er klink is utenfor bobilen, og jeg glir og faller bakover. Det smeller i bakhodet av at jeg treffer det nederste trinnet på trappa til bobilen. Venstre albue treffer isen. «FAN og, vart eg skadd no?» tenker jeg.

Heldigvis har jeg ikke videre vondt noe sted. Jeg blør friskt fra et sår på albuen, men har ingen problemer med bevegeligheten. Det er ingen smerter i arm, hode eller nakke, så jeg er fortsatt hel og frisk til morgendagen. Men det der kunne fort gått mye verre!

Bobil byr på mange fordeler når en skal gå Vasaloppet, men den kan også gi noen utfordringer. Gjert (til venstre) og Tor Helge nyter sola utenfor vidunderet. (Foto: Martin Reinfjell Johansen)

Bobilen, natt til søndag

Vi finner ut av alarmen, sånn at vi skal slippe å våkne i dødsangst hver gang noen tenker på å snu seg i senga. Imidlertid har vi ennå ikke helt kontroll på fyringa. Den slår seg stadig av i løpet av natta, så det er ikke alle som sover så veldig godt. Det hakkes tenner og man ligger i lue og stillongs.

Dessuten er ikke lyddempinga mot utenomverdenen helt fantastisk, så når de ivrigste av de ivrige begynner å stime mot start ca. klokka 04.00 og går omkring utenfor bobilen, så er det vanskelig å få sove igjen. Men det er ikke uvanlig å sove lite natt til Vasan for en vanlig mosjonist. Snarere tvert imot.

Søndag morgen, nå begynner det

Vi står opp i 5-tida, kler på oss varme klær, tar med skiene og går bort til starten. Klokka 05.30 begynner de å slippe inn folk til å legge fra seg ski. Vi har kanskje forsovet oss litt til å få de beste plassene lengst fram, men kommer sånn midt i våre respektive startled. Her er det viktig å huske nøyaktig hvor vi legger skiene, men vi er blitt ganske rutinert på det her.

Til sammen har vi vel ca. 20 Vasalopp bak oss, så da er det litt pussig at en av oss må løpe tilbake til bobilen etter chipen sin for å få lagt inn skiene? Klokka blir omtrent 06.30 før vi er tilbake i bobilen for å spise frokost og gjøre de siste forberedelsene.

Utenfor bobilen ser vi at folk står i dasskø. Det er 12-15 minusgrader ved starten, og de står i kø for å gå på en iskald festivaldass. Det er her bobilen slår til med ellevill luksus. Vi har jo toalett i bilen! Dermed kan vi spise frokosten og drikke kaffen vår i fred og ro, før vi blir enige om hvem som skal «gjøre sitt» først og sist.

Når klokka blir ca. 0730 er vi ikke i lag lenger. Vi går inn i hver vår boble, til hvert vårt Vasalopp, for når startskuddet går vil vi være konkurrenter. Det er på tide å levere inn bagen med klær som jeg skal bytte til når jeg kommer i mål, og gå tilbake til skiene, fortsatt med boblejakke og overtrekksbukse på. Jeg har med meg stavene også nå.

Klokka 07.50 er det 10 minutter til start. Jeg tar av meg overtrekksklærne og pakker de i en blå pose som jeg slår en dobbelknute på og legger ved siden av sporene. Jeg tar på meg skiene og stavene og er merkelig rolig sammenlignet med tidligere år. Den der overveldende følelsen av ærefrykt for rennet og spenningen for om smurningen sitter, den kommer ikke i år. Jeg vet hva jeg går til, og jeg har tenkt på hva jeg kan gjøre dersom jeg brekker en stav eller om noe annet går galt. Jeg er klar. (Fortsettelse følger.)

PS

Spesialtips: Ha med fotposer til å ha utenpå skiskoene – i tillegg til boblebukse, varm dunjakke med hette og tjukk lue, hansker og ullbuff. Fotposene gjør at du slipper å få stein og grus fast i sålen på skoene. I tillegg er det godt å slippe å fryse i køen! Og kanskje huske på å strø isen utenfor bobilen …