Copenhagen Half - Et skritt på veien mot Tokyo Marathon 2025

En fest

Med både Karoline Bjerkeli Grøvdal og Jakob Asserson Ingebrigtsen på startstreken i København, var jeg i feststemning. Det ser ut til å svare godt for våre unge norske atleter om dagen. For en veteran som er i ferd med å «knirke» seg på plass i kroppen, er det en gave å få oppleve stor idrett i de samme gatene som våre fremste atleter. Men da startskuddet gikk, var jeg både usikker og takknemlig på samme tid. Ville løpsopplegget mitt fungere? Uansett, bare det å komme seg til start er en fest.

Det må konkurreres

Kroppen mine er i ferd med å «tine» opp og det svare godt i skoa om dagen. Jeg tar til meg treningen min Coach Tommy Armani Nikolaisen setter opp. Både følelsen i beina og målinger av laktat viser at formen er på vei. Det store spørsmålet er om jeg kommer i rekordform til Tokyo Marathon 2. mars. For å bygge fysisk og psykisk styrke til et rekordforsøk, må det trenes. Ingen ting er da bedre enn å konkurrere. Da får jeg øvd på å reise, sove, spise og forberede meg i en konkuransetting.

Det meste ligger klart for Copenhagen Half. (Foto: Privat)

Energilekkasjer

Det å hente ut startnummeret i EXPO, er en av mange øvelser ifm. et løp det bør trenes på. For både transporten og alle køene kan bli en unødvendig energilekkasje. Alle detaljer som «stjeler» energi, må reduseres så mye som mulig. På løpsdagen kan det være litt pes å få gjort unna alle do-besøkene for så å finne den rette startpuljen. Dette tok lengre tid enn jeg hadde regnet med i København. I do-køen sto jeg i 35 minutter, og min startpulje var det heller ikke så helt enkelt å finne i folkehavet. Men det ordnet seg, og jeg var på plass i god tid før det smalt i startpistolen.

Cato Thunes fikk omsider hentet ut sitt startnummer. (Foto: privat)

En av mange økter

Copenhagen Half Marathon var kun en av mange økter denne uka. Min trening er lagt opp i bolker, og jeg er nå snart ferdig med en periode med høy fart. Jeg må heve «taket» så mye jeg kan, for det har vært mye «stanging» den siste tiden. Min VO2MAX må forbedres!

Arbeidsoppgaver

For løpet i København var arbeidsoppgaven å løpe jevnt, helst med en negativ splitt. Det er en kunst jeg ikke helt behersker. Mine raskeste løp er gjort med positiv splitt, men det er også de vondeste løpsopplevelsene. Da jeg i oktober 2023 løp VM i Chicago, var jeg på skjemaet til sub 2.50 frem til 21km passeringen. Derfra og inn gikk det saktere og saktere for hver kilometer. Det blinket «ERROR» i alle lampene og kroppen skrek av smerte. Det ble riktignok en personlig bestenotering, men fytti så vondt det var.

Cato Thunes etter en litt vond opplevelse under fjorårets Chicago marathon. (Foto: Privat)

Gjennomføring

Vondt har det i grunn vært etter VM-løpet i Chicago og jeg betaler ennå på «kostnadene». Jeg må nå akseptere at formen ikke er som den var i 2023. Form er en ferskvare som bare nytes i nuet. For tiden fungerer jeg godt i en fart opp til 4.20 pr. km, så begynner det å butte. Dette må jeg hensynta når løpsstrategien legges. Min erfaring er at jeg ofte får et løft med nummer på brystet. Derfor bestemte jeg meg for å løpe ut med fartsholderen til 1t.30min. Gutta med ballongen festet til trøya løp som ei klokke, og jeg følte meg som en million etter 5km passeringen. Likevel holdt jeg igjen og falt ikke for fristelsen til å trå på gassen. Men da jeg passerte 10km skiltet, skrudde jeg opp farta noen hakk. Derfra og inn så jeg meg aldri tilbake.

Underveis, i Københavns gater. (Foto: Sarah Tunes)

Når det fungerer

Det høres kanskje arrogant ut, men det var som om jeg var «passasjer» i min egen kropp. Beina og pusten var helt fantastisk, og jeg visste at det gikk fortere og fortere. På min ferd mot mål dro jeg kjensel på flere løpsvenner som hadde løpt tøffere ut enn meg. Det gir alltid energi å ta igjen løpere og jeg koste meg.

I folkehavet både så og hørte jeg min familie som heiet og vinket. Det er fantastisk å være i stand til å smile og vinke tilbake. Det blinket ikke «ERROR» i noen lamper under dette løpet, og jeg klokket inn til tiden 1.27.59. Selv om det er ca. seks minutter bak min personlig bestenotering fra Drammen halvmaraton i 2023, viser det at formen er på gang. Treningen fungere og jeg får et løft uke for uke, løp for løp.

Medaljen i boks. (Foto: Sarah Tunes)

Neste utfordring
Neste utfordring er Hytteplanmila og deretter Valencia Marathon 1. desember.

Fortsettelse følger....