Ida Waldal sparker ifra med OL i sikte

Ida Waldal

Alder: 20 år
Bosted: Meråker/Hommelvik
Yrke: Student på Nord Universitet i Meråker
Sivil status: Singel
Klubb: Hommelvik IL
Trener: Ove Erik Tronvoll og Ole Morten Iversen                
Idrett: Løping og randonee
Perser: Har ikke løpt noen «statistikkdistanser» de siste to årene
Meritter:
Sesong 21/22: 3 gull i junior-VM i Skyrunning (Vertikal, Skyrace og sammenlagt), 2 gull i junior-EM i randonee
Sesong 22/23: 2 gull i junior-EM fjelløp, 2 gull og 1 sølv i junior-VM i skyrunning, 1 NM-gull i motbakkeløp, flere topp 10-plasseringer norgescupen (junior) i langrenn (5, 6, 7)
Sesong 23/24: 3 gull og 1 bronse i junior-EM randonee, 3 gull og 1 bronse i ungdomsverdenscupen i randonee
Sesong 24/25: Sølv i U23-VM i sprint randonee, 5. plass individuell langdistanse i U23-VM i randonee, flere topp 10-plasseringer i verdenscup senior og 5. plass i miksstafett (med Hans Inge Klette) i randonee

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 3–2025

Ida Waldal er 20 år gammel, kommer fra Hommelvik litt utenfor Trondheim, og har allerede satt solide avtrykk i randonee- og fjelløpsmiljøet. I 2023/2024-sesongen vant hun tre EM-gull på tre dager i U20-klassen under randonee-EM i Frankrike. Denne vinteren har hun for alvor etablert seg på seniornivå. Med en syvendeplass i verdenscupen og sølv i U23-klassen under VM i Sveits har hun bevist at hun hører hjemme i toppen.

Gjennombrudd og mestring

Når hun blir bedt om å velge det øyeblikket som har betydd mest så langt, peker hun overraskende nok ikke på et gull.

– Jeg synes denne skisesongen har betydd veldig mye. Det å få oppleve å konkurrere om en plass i et vinter-OL, er rått, spesielt sammen med et så fint landslag. Jeg har kanskje ikke fått så mange seierspaller eller medaljer i år, men det å kjenne at man henger med på seniornivå er stort.

Hun beskriver også en nyansert opplevelse av det å oppnå medaljer og gode prestasjoner:

– I sesongen 2021-2022 klaffet alt. Jeg hadde en følelse av at jeg bare kunne øke på, samtidig som kroppen responderte og tålte all belastning jeg utsatte den for. Det utviklet seg til en forventning, først og fremst fra meg selv, men jeg tenkte også at andre forventet at jeg skulle vinne alt jeg stilte opp i. De første pallplasseringene betydde enormt mye. Det var helt spesielle øyeblikk. Men noen av de aller sterkeste opplevelsene har jeg hatt i mer utfordrende år. Syvendeplassen i sprint under OL-testen i Bormio samt sølvet i U23-klassen under VM i Sveits i år, de føltes som gull, forteller hun.

Veien inn i idretten

Som barn kjente Ida tidlig på gleden ved bevegelse. Hun var kjent som en rask spiss på fotballbanen, men det var motbakkene som virkelig fenget.

– Jeg tror en stor del av grunnlaget mitt ble lagt tidlig. Jeg trente mye fotball og løping og hadde masse skileik og stafetter i Hommelvik Ski. Lange turer på fjellet fikk jeg både om sommeren og vinteren, og jeg har utallige elghufsintervaller bak meg. Alt dette har utviklet egenskaper jeg har nytte av i dag, forteller Ida.

Hun har en allsidig bakgrunn, og det har vært avgjørende for at hun nå kan prestere så godt som hun gjør i flere idretter.

– Skileik og elghufs passer perfekt med randonee. Fjelløping og randonee har også veldig likt bevegelsesmønster og mer eller mindre samme arbeidskrav. De to idrettene passer hverandre godt.

Et liv i bevegelse

Idretten er ikke bare et karrierevalg. For Ida er det livsstil og drivkraft.

– Idretten betyr utrolig mye for meg i hverdagen. Den påvirker hvordan jeg har det, og gir meg så mye glede og mestring. Bare det å bli et lite sekund bedre gir en stor tilfredsstillelse. Det er et privilegium å få lov å ha dette som hverdag, forteller hun.

Det betyr ikke at alt alltid er enkelt. Men i vanskelige stunder henter hun motivasjon i både kortsiktige og langsiktige mål.

– Som mange andre har også jeg dager jeg ikke har lyst til å gå ut for å trene. Da er det godt å ha både kortsiktige og langsiktige utviklingsmål som hjelper meg over dørstokken.

OL 2026 – et realistisk mål

Når randonee for aller første gang skal på OL-programmet under vinterlekene i Milano-Cortina (Italia) i 2026, er det med ekstra stor spenning for utøvere som Ida. Allerede denne vinteren fikk hun en forsmak på hva som venter da hun fikk muligheten til å konkurrere i prøve-OL i mesterskapsløypene.

– Jeg opplevde at det var løyper som passet meg veldig godt. Det var jo ikke den samme stemningen som man forventer under et OL, men å få delta i generalprøven var stort, sier hun.

– Det tenner absolutt en ekstra gnist å vite at OL ikke bare er en fjern drøm, men noe som faktisk kan bli en realitet. Det er en voldsom motivasjon å vite at det er innen rekkevidde, og at jeg allerede har kjent på hva som kreves, fortsetter hun entusiastisk.

Slik det ser ut på rankingen akkurat nå, ligger Norge godt an til å kvalifisere seg med plasser både i sprint og på miksstafett.

– Å få delta i et OL ville vært en barnedrøm som gikk i oppfyllelse, sier Ida.

Samtidig er hun fullt klar over at mye må klaffe for at hun skal få oppleve neste års olympiske leker. Det er mange sterke utøvere som kjemper om et fåtall av plasser, og Ida vet at det krever fullt fokus og dedikasjon.

Blodsmak og balanse

Ida har alltid vært kjent for å like harde økter, og det er ikke tilfeldig at hun trives best når det går oppover i terrenget. Hun har en sjelden evne til å presse seg til det ytterste, og samtidig nyte det,

Motbakkene er hennes spesialitet, og følelsen av å ta ut absolutt alt er noe hun både søker etter og setter pris på. Hun beskriver det ikke som lidelse, men som mestring.

– Jeg elsker følelsen av å ta ut alt. Det gir meg en sterk følelse av at jeg har gjort noe som gjør meg bedre. Jeg vet jo at det ikke alltid stemmer at jo hardere, jo bedre, men det gir meg betydelig mestring, sier hun.

Likevel er det ikke bare råskap som gjelder. Ida har lært mye de siste årene – både om restitusjon, overtrening og om det å lytte til kroppen. Tidligere hadde hun en oppfatning om at hviledager var noe hun kunne klare seg uten. I dag tenker hun ganske annerledes.

– Jeg har gått fra å tro at jeg ikke trengte hviledager i det hele tatt, til å merke at en hviledag for mye er bedre enn en for lite. Jeg forsøker å planlegge dem godt. Det er ikke alltid like enkelt, men veldig viktig, forteller hun.

Idas treningsuke

Treningshverdagen til Ida bærer preg av blant annet variasjon og god struktur. I eksemplet nedenfor kan du se hvordan hun kombinerer løping (både med og uten staver) med økter på ski/rulleski, sykkel og i styrkerommet. Samtidig er hun nøye på å balansere mengde og intensitet med nok hvile og restitusjon. Mandager brukes ofte som hviledag eller til rolig restitusjonstrening.

Ida starter og avslutter treningsuken sin med rolige dager. På denne måten bygger hun et fint overskudd inn mot hver uke. De tøffere øktene legger hun til tirsdager og fredager.

Prioritering og spesialisering

Etter flere år med allsidig idrettsbakgrunn og gode prestasjoner både i langrenn, løping og randonee, har Ida nå valgt å konsentrere seg aller mest om randonee frem mot OL i 2026. Det betyr ikke at hun har lagt de andre idrettene på den berømte hylla, men snarere at de får spille en mer spesifikk rolle.

Løpingen hennes er tett knyttet til randonee-satsingen – spesielt om sommeren, når hun samler høydemeter til fots i bratte fjellsider og teknisk terreng. Om vinteren foregår det samme arbeidet, men på ski.

– Løpingen jeg driver med er ganske spesifikk i forhold til randonee. Jeg samler kilometer og høydemeter på beina om sommeren og på ski om vinteren. De to glir fint over i hverandre, forteller hun.

Etter OL håper hun å rette blikket mot fjelløp og utforske sitt fulle potensial også der. Da handler ambisjonene om å kunne stille til start i noen av Europas mest ikoniske og krevende løp.

– Jeg har skikkelig lyst til å prøve meg i løp som Zegama og Sierre-Zinal. Det ser helt rått ut, og jeg kjenner at det er noe jeg virkelig vil oppleve, forteller Ida.

Men inntil videre er prioriteringen klar: OL først.

Løpssatsingen i 2025

Selv om deltakelse i OL nå er det store målet for Ida, har hun likevel noen konkrete løpsmål denne sesongen. Hun forteller selv at årets hovedmål i løping er NM i motbakke, noe som kanskje kan gi henne en plass til VM i motbakkeløp i franske Canfranc i september. Norgesmesterskapet er en del av arrangementet Mefjellet Opp i Valldal, et område Ida trives godt i.

– Jeg er veldig glad i å trene i Valldal. Det er barndomsstedet til morfaren min, og et sted jeg har blitt veldig glad i selv. Vi har et hus som ligger midt i jordbæråkrene, og derfra er det uendelige muligheter for fjellturer i Sunnmørsalpene, forteller hun.

Ida har også planer om å løpe Nøsen Hundreds, Fyri Trail og halvmaraton i svenske Åre i løpet av denne sesongen.

Forbedringsområder

Selv med flere mesterskapsgull på merittlisten er Ida krystallklar på at det fortsatt er mye hun må jobbe med. Hun har et tydelig forhold til sine egne forbedringsområder og vet nøyaktig hva hun må utvikle for å ta steget videre, både i randonee og i løping.

– I randonee må jeg bli bedre på transisjoner, for eksempel det å ta av fellene, få skiene raskt på sekken – og motsatt. Jeg taper mye på det, og det er noe jeg må jobbe konkret med. Jeg har også mye å hente på portkjøring og teknikk i nedkjøringene, forklarer Ida.

I løping er det særlig flate partier og nedoverbakker som får fokus fremover.

– Jeg har lyst til å forbedre steget og farten i flate partier. Nedoverløping er også et eget fokusområde for meg nå. Jeg har ikke jobbet spesielt mye med det tidligere, så jeg tror det ligger mye tid å hente der.

Ida viser en nøktern og målrettet holdning til egen utvikling. Det handler ikke bare om å trene mye, men om å trene smart. Og med et så tydelig bilde av hva som må til, er veien videre godt definert.

Mental forberedelse

For Ida handler gode løp ikke bare om fysisk form, men om å være optimalt forberedt både mentalt og taktisk. Hun er svært bevisst på hvordan hun disponerer løpene sine, og bruker tid på kartstudier og visualisering i forkant.

– Jeg er veldig glad i å ha vært igjennom løypa før start slik at jeg dagen før kan planlegge hvordan jeg skal disponere løpet, forteller hun.

Hun studerer løypeprofiler og kart nøye og ser etter kjennemerker og punkter i traseen som hun kan bruke som holdepunkter underveis. Da vet hun nøyaktig hvor det lønner seg å holde igjen, og hvor hun kan angripe. Visualisering spiller også en stor rolle i hennes mentale forberedelser. Hun ser for seg løpet i hodet og bygger trygghet gjennom klare bilder av hvordan det skal gjennomføres.

Motstand og forbilder

Ida henter inspirasjon fra andre utøvere som ikke bare presterer, men som også tør å vise sårbarhet og styrke på imponerende vis. Hun beundrer ikke nødvendigvis de som vinner mest, men de som står støtt i seg selv, og som kombinerer råskap med ærlighet og kløkt.

Blant de hun ser opp til, er flere sterke kvinner.

– Emily Harrop er et stort forbilde i randonee! Hun har vært helt overlegen to sesonger på rad og vunnet omtrent alt man kan vinne av konkurranser. Jeg synes hun er et godt forbilde både sportslig og på måten hun opptrer.

I løping forteller Ida at hun inspireres av spanske Sara Alonso og svenske Tina Emelie Forsberg, samt de norske kvinnene Sylvia Nordskar og Henriette Albon.

– De er råe, sterke og ærlige, forteller hun.

Men det er ikke bare andres erfaringer hun lærer av. Ida har også selv opplevd hvor viktig det er å kjenne egne grenser, og hvor dyrt det kan bli når man ikke gjør det.

– Da jeg skulle løpe VM i motbakkeløp i Innsbruck i 2023, hadde jeg nylig hatt en kraftig runde med covid og slet veldig med å puste. Det var et løp jeg absolutt burde ha brutt, men som jeg ikke lot meg selv hoppe av. Det endte med at jeg gikk helt i svart etter målgang og ble liggende en times tid i legeteltet på toppen, forteller hun.

Ida forklarer videre at hun har hatt veldig høy terskel for å bryte løp tidligere, men ser nå at kostnaden av å fullføre slike løp er veldig mye større enn skuffelsen av å få en DNF.

Hverdagsliv og ritualer

Mange idrettsutøvere har faste ritualer som må utføres før konkurranser, men Ida er ikke en av dem.

– Jeg prøver å ikke lage meg for mange slike ritualer da jeg føler at de ofte kan føre til mer stress enn orden. Men, jeg spiser alltid grøt før hardøkter og konkurranser da, sier hun.

– Jeg er også veldig nøye med å sette opp en slags tidsplan kvelden før slik at jeg ikke roter meg bort på morgenen. Da finner jeg også frem alt jeg trenger av utstyr, klær og ernæring slik at alt er klart. Jeg er ikke på mitt klareste tidlig på morgenen når det er mye nerver i spill, og jeg har glemt noen par sko og ski før, forteller Ida med et smil.

– Hva tror du livet hadde handlet om uten idretten?

– Det synes jeg er et vanskelig spørsmål. Jeg hadde nok helt sikkert studert et eller annet og opplevd studentlivet med kollektiv, fadderuke og jobb. Jeg kunne nok tenkt meg å ta noen av studieårene i utlandet og opplevd en annen kultur. Jeg hadde i alle fall prøvd å reise så mye som mulig, for jeg er veldig glad i å oppleve nye steder. Selv om jeg driver med vinteridrett, synes jeg ofte at vinteren kan bli lang og tung. Det hjelper veldig å få kjenne alpesola i februar, svarer hun.

Råd til unge utøvere

Til slutt spør vi Ida hva hun ville rådet unge som drømmer om en karriere som hennes.

– Vær tålmodig og allsidig, og ikke stress med mengde eller tall. Fokuser heller på glede og kontinuitet, og unngå å sammenligne deg for mye med andre. Husk også at hvile og nok mat er helt avgjørende. Det er aldri verdt å bli skadet fordi du spiste eller hvilte for lite, lyder svaret.

Drømmeløpet

Hvis Ida kunne valgt fritt og stått på startstreken i hvilket som helst løp i verden – hvilket ville hun valgt, og hvorfor?

– Jeg synes Zegama ser helt rått ut! Jeg har veldig lyst til å oppleve og løpe gjennom folkehavet på Sancti Spiritu!

– Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

– Akkurat nå gleder jeg meg mest til å komme i gang med løpesesongen. Og jeg gleder meg til å bli ferdig med en hektisk eksamensperiode, avslutter Ida.