Kondis anmelder

Kristian Brynestad og Eirik Grøneng er ute med ny bok, «Skadefri løping». (Foto: Frisk forlag)
Kristian Brynestad og Eirik Grøneng er ute med ny bok, «Skadefri løping». (Foto: Frisk forlag)

«Skadefri løping» – viktig bok, men ikke uten svakheter

«Skadefri løping» er ei bok som retter seg mot løpere som ønsker råd og innsikt i skadeforebygging. Forfatterne er begge fysioterapeuter med klinisk erfaring fra behandling av løpeskader.

Publisert Sist oppdatert

Omtalen har stått på trykk i Kondis nr. 3-2025

Skadefri løping


Forfattere: Eirik Grøneng og Kristian Brynestad
Utgivelsesår: 2025
Forlag: Frisk 
Sider: 160
Pris: Innbundet 399 kr

Omtalen har stått på trykk i Kondis nr. 3-2025


Boken er på 164 sider med 7 kapitler. Den er relativt lettlest og inneholder flere gode poenger, men har flere svakheter når det gjelder tekst, struktur, visuell formidling og faglig presisjon. Det vises tydelig at forfatterne er fysioterapeuter og ikke løpetrenere. Det fysiofaglige innholdet holder naturlig nok et betydelig høyere nivå enn det treningsfaglige stoffet som har variabelt nivå.

Innhold og struktur

Boken er relativt lettlest, men preges av lange, sammenhengende tekstavsnitt. Teksten kunne med fordel vært delt opp i kortere deler med oppsummerende tekstbokser eller visuelle elementer som fremhever hovedpoenger. Bruken av bilder består for det meste av løpere uten faglig kontekst og bidrar lite til å forsterke innholdet.

Forfatterne skriver at innholdet i boken er basert på kunnskap fra idrettsmedisin, fysioterapi og treningslære, samt egne erfaringer fra klinikk og trening. Det savnes et stikkordregister, og dessuten vil manglende referanseliste for mange redusere troverdigheten til de faglige anbefalingene.

Enkelte overskrifter, som «Din vei til skadefri løping starter her» (kapittel 1) og «Oppskriften på dine løpemål – helt skadefritt» (kapittel 2), fremstår som tabloid og lite presise. Dette kan gi inntrykk av mer villedende markedsføring enn faglighet.

Ny «skadefri-regel»

I forhold til treningsplanlegging introduseres et nytt begrep, 1:3-regelen. Det betyr 1 time basistrening (styrke, stabilitets og plyometrisk trening) for hver 3. time løping. 20 minutters basistrening for hver times løping som oppskrift på skadefri løping er et utsagn som burde vært begrunnet bedre. Det finnes foreløpig ikke dokumentasjon som støtter denne spesifikke anbefalingen. Økt bruk av alternativ trening vil trolig ha like god eller potensielt bedre effekt på skaderisiko.

Styrketreningsdelen beskriver øvelser som er relevante for løpere, men mangler spesifisering av treningen siden f.eks. 8-12 repetisjoner er altfor upresist. Det burde vært oppgitt belastning i prosent av 1RM for å tydeliggjøre intensitet og mål med treningen. Her blir det tilsynelatende en blanding av styrke, hypertrofi og muskulær utholdenhet. Programmene blir da lite presise og krevende å tilpasse individuelt.

Mangler forklaring

Stabilitetstrening nevnes, men eksempler på hvilke ledd og hvordan/hvorfor ustabilitet bør behandles, blir ikke beskrevet. Muskelubalanser, eller «for svake muskler» burde vært et eget tema. Forslag på hvor sterk en løper bør være i ulike muskelgrupper mangler. Det kunne med fordel ha vært med ulike øvelser som test på hvor mye kraft forfatterne mener en løper bør ha i ulike muskelgrupper.

Biomekaniske faktorer som potensiell forklaring på skader beskrives ikke selv om det finnes et betydelig antall studier på dette. Plyometrisk trening nevnes som nyttig, men det diskuteres ikke hvem denne typen trening passer for. Det savnes også spesifikke retningslinjer for innføring og progresjon av plyometrisk trening, alt fra nybegynnere til eliteløpere. Å introdusere plyometrisk trening for nybegynnere uten nøyaktig planlegging, progresjon og tilpasning kan tvert imot øke skaderisikoen.

Skadeforebyggingens kjerne

Kapittel 3 omhandler skadeforebyggingspyramiden og dekker viktige faktorer som belastningsstyring, søvn og ernæring. Dette er bokens faglig sterkeste del. Dette kapittelet burde vært plassert først i boken, siden det utgjør selve fundamentet for skadeforebygging.

Her mangler det også visuelle oppsummeringer og mer spennende layout. Et mer utfyllende kapittel om belastningsstyring på bekostning av de mer generelle delene hadde styrket boken betraktelig.

Kapittel 4 handler om ulike tema underveis på løpeturen og konkurransedag. I hvilken grad Strava, pulsklokke, koffein er relevant i forhold til skaderisiko blir ikke diskutert godt nok. Det beskrives at karbonsko kan øke skaderisiko. Det burde da vært beskrevet hvordan dette kan unngås med fornuftig bruk av slike sko, blant annet med skorotasjon.

Skader og smerte

Kapittel 5 og 6 gir korte og informative oversikter over de vanligste løpsrelaterte skadene. Disse delene er godt skrevet, og her viser forfatterne at de er fysioterapeuter. Likevel har også disse kapitlene en monoton fremstilling der visuelle virkemidler ville gjort stoffet mer engasjerende.

Løpsprogrammer

Avslutningskapittelet presenterer generelle 12-ukers treningsprogram for distanser fra 5 km til maraton. Programmene består av seks økter per uke, inkludert to intervalløkter, tre langturer og én basisøkt. Treningsprogrammene er ment for løpere med en viss bakgrunn, dvs. 15-30 km/uker. Programmene skiller seg lite fra standardprogrammer som finnes gratis på nett.

Det er heller ikke redegjort for hvordan og hvorfor programmene er spesielt skadeforebyggende, noe som reduserer treningsprogrammenes verdi i konteksten av bokens mål. Det er lov å undres over hvordan et program med 5 påfølgende dager med løping + 1 basistrening (med plyometriske øvelser?) skal være skadeforebyggende. Hvordan utrente skal tåle dette programmet i løpet av 3-4 måneders opptrening gis det ingen forklaring på, bortsett fra generelle råd som blir altfor upresise. Hva som skiller et «bærekraftig» treningsprogram med lav skaderisiko og treningsprogrammer med økt skaderisiko, kunne med fordel ha vært med for å illustrere teorien.

Avslutning

Boken inneholder viktige temaer og noen nyttige kapitler, særlig om belastningsstyring og skadetyper med årsaksforklaringer og behandlingsforslag. Boken kunne styrket sitt faglige innhold med en referanseliste, bedre forklaring av treningsprogrammer og visuelle midler som tabeller og figurer. Treningsstoffet samsvarer ikke alltid med treningsprinsipper brukt i løpsmiljøer, og noen av treningsanbefalingene fremstår som upresise.

«Skadefri løping» har verdi for nybegynnere og mosjonister uten spesiell kunnskap som ønsker en enkel innføring. Boken fremstår for tynn for erfarne løpere og fagpersoner som trolig ønsker en dypere og mer dokumentert tilnærming til skadefri løping.

Forfatterne:Kristian Brynestad (til venstre) og Eirik Grøneng er duoen bak den nye boka. (Foto: Frisk forlag)
Powered by Labrador CMS