Skodebatten – følelser og fakta

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Teknologisk doping, kunstig nivå, «foot race», vanskelig å sammenligne prestasjoner er alle meningsfulle synspunkt. Både Dyer (2020) og Burns (2020) diskuterer fairness og regulering. Dyer vurderer 10 faktorer der 7 av 10 er akseptable og 3 kan diskuteres. Det konkluderes med at bruk av sko fortsatt kan skje i distanseløping, men også med at Nike har pushet grensene for hva som er akseptabelt.

Burns er mer skeptisk og henviser til WA-regel 143.5.2: «Shoesmust not be constructed so as to give athletes any unfair assistance or advantage». Han advarer mot at løping blir en fot-/skokonkurranse og ender opp med et forslag (tatt bortimot ut fra luften) om å regulere tykkelsen på sålen til 31 mm.

Nikes sub 2-prosjekt

Først kom Nike med sub 2-prosjektet der mange løpere løp uvanlig bra med nye sko. Deretter kjøpte nesten alle løpere på et visst nivå skoene. Så kom forskningen som viste forbedring på løpsøkonomi (Barns, 2019) på Vaporfly vs. piggsko (Nike Zoom Matumbo 3).

Både Hoogkamer (2018, 2019), Hunter (2019) og Losier (2020) har konkludert med det samme, dvs. at å løpe med Vaporfly gir bedre løpsøkonomi enn med andre sko. Men fordelen er individspesifikk og gir alt fra 0-6 % forbedring av løpsøkonomien. Men en gitt prosentvis bedring av løpsøkonomien gir ikke samme forbedring på konkurransetid. Effekten er avhengig av løpsfarten der det generelt er mindre effekt jo hurtigere du løper. Det vil si alt fra 1-4 % forbedring i konkurranse er potensielt mulig (Kipp, 2019).

Etter kaos i flere år kom WA på banen i 2020 og regulerte skobruk med retningslinjer for bane og gateløp. Etter at flere ledende personer i WA’s Working Group on Athletic Shoes hadde blitt kontaktet, viste det seg at gruppen ikke var ansvarlig for retningslinjene. På spørsmål om hvor reglene kom fra og hvorfor det er forskjell på gate- og baneløp, ble det ikke gitt fornuftige svar, men kun generelle politikersvar som ikke besvarte det opprinnelige spørsmålet.

Så kom Nike med en ny piggsko i 2020 der det igjen var delte meninger om skoene er prestasjonsfremmende. Spør du meg er det ikke spørsmål om, men heller hvor mye! Men at skoen er snillere for foten og bena enn «gamle» piggsko er rimelig sikkert. Ingen seriøse baneløpere ville i dag løpt med Next% fremfor Dragonfly på distanser fra 800-5000 m hvis poenget er å oppnå best mulig resultat. Så studien til Barns fra 2019 er nå verdiløs siden ingen løpere i dag ville valgt Matumbo 3 fremfor Dragonfly.

Skoanalyse

Siste fase (til nå) i kaoset er at Toni Arndt analyserer sko der resultatene sendes til WA. Men resultatene er ikke offentlige enda, så da må vi bare vente å se om de holder dette for seg selv og bannlyser noen sko. De skal vurdere om fire mekaniske tester på energi retur (eller egentlig grad av energitap) skal benyttes som data og danne en terskel for hvilke sko som skal aksepteres. Spør du meg, er dette bortimot håpløst siden ren mekanikk er noe annet enn biomekanikk på individnivå. Studier viser at defekt karbonsåle gir samme løpsøkonomi som en intakt såle (Hoogkamer 2020).

En annen studie viser at både energiretur og stivhet i sålen er sammensatte saker der enkeltfaktorer ikke kan tolkes isolert sett. Både biomekaniske og fysiologiske variabler varierer på individnivå (Flores 2019). Nå vi også vet at Arndt er noe skeptisk til skorevolusjonen, kan dette bli tvilsomme saker. Å konstruere strengere regler enn det som er nå, vil logisk sett kunne føre til at rekorder må strykes pluss at haugevis av perser vil være ugyldige. Å reversere og stramme inn regler vil innebære en rekke utfordringer som som jeg tviler på WA tar sjansen på. Ryktene sier at det kan skje saker allerede i juli, og at det vil komme nye regler til VM i 2022.

Ulik praktisering

Etter reglene kom i 2020, har det vært ulike tolkninger og praktisering i Norge (og Skandinavia). WA har ikke definert regler for barn og unge samt veteraner og henviser til egne forbund som må lage sine egne regler.

World Master Athletics (veteranfriidretten) har konstruert egne regler for baneløp med maks 40 mm for løpesko og maks 30 mm for piggsko. Hvordan disse reglene ble konstruert, har det ikke vært mulig å få verifisert, verken de teoretiske eller praktiske argumentene.

Utfordringen i praktiseringen av skoregler har generelt primært vært på lengre baneløp. Det er ulike meninger om det skal gjelde alle som løper på bane, eller om det skal differensieres på nivå og alder. Hvis vi snakker om rettferdighet og fairness, kan det vanskelig argumenteres for at noen grupper skal ha fordeler fremfor andre, uansett alder og nivå. Hvis regler skal gjelde alle, kan det få konsekvenser for både deltakelse i baneløp og unødig utstyrspress i barne- og ungdomsidretten.

Nå settes det kretsrekorder i veteranklassen, og det godkjennes resultater på lengre løp for seniorløpere. Norge Friidrettsforbund (NFIF) nærmest fronter angrep på Grete Waitz’ 3000 m-rekord med ulovlige sko og ulovlige harer med ulovlige sko. Da skjønner vi at NFIF har utfordringer både med å tydeliggjøre regler og å være bevisst sin egen rolle som meningsbærer og rollemodell.

Når NFIF igjen ikke håndhever reglene samme dag som reglene kom, kan man begynne å lure! Er det virkelig mulig at 20 løpere, dommere og stevneleder ikke kjente (eller respekterte) regelverket? Jeg forstår at noen utøvere ikke følger med, men at dommere og stevneleder ikke følger reglene, er slett ikke bra. Når Asics terminerer en skoavtale (som trolig tilsvarer minst en sykepleierlønn) og trolig også kommer med et økonomisk krav, viser det to saker som vi kan lære av: Utøvere må styres strengere, og NFIF må vise mer pondus!

10. juni kom NFIF med klargjøring av reglene etter å ha blitt utsatt for et visst press forut for de nye presiseringene. Her er rettferdighet satt opp mot barne- og ungdomsidretten. Til glede for noen og til irritasjon for andre! Men har reglene tilbakevirkende kraft? Trolig ikke!

1. Løpere under 18 år og veteraner over 35 år kan løpe med valgfri sko så lenge de ikke konkurrerer sammen med utøvere mellom 18 og 34 år.
2. Harer må ha lovlige sko
3. Hvis noen i et felt med løpere mellom 18 og 35 år løper med ulovlige sko, diskes hele feltet og ingen får godkjente tider.

Min subjektive konklusjon

Løpsidrett er ikke hva det var. Sko forbedrer prestasjoner i langt større grad enn vi har sett tidligere. Bruk av lyshare og godkjente statistikker for løpere med ulovlige sko er andre saker. Verden går videre på alle områder, og sko er ikke noe unntak. Ja, «mye var bedre før». Om vi skal beholde det «originale og rene» eller ikke, må hver enkelt ta stilling til uten at det påvirker virkeligheten.

WA var alt for sent ute og skjønte ikke konsekvensene av de nye skoene før det var for sent. De kunne lett ha stoppet hele skodebatten tidlig siden signalene kom flere år før reglene ble bestemt. Min mening er at det bør settes en foreløpig stopp for teknologien innenfor reglene slik de er nå. La oss beholde reglene slik de er nå. Det er ikke ønskelig med et virvar av ikke-godkjente tider og reversering av perser og andre rekorder.

Det er og har vært litt for mye snakk om og hype av Nike-sko selv om det har dempet seg noe. Så lenge konkurrentene foreløpig kun kanskje «er på siden» og ikke «går forbi», må vi bare godta at Nike har tjent milliarder mens andre produsenter nærmest lå og sov litt for lenge.

Kilder
Mailkorrespondanse med flere i WAs skokomite, WAs teknisk avdeling og Toni Arndt.

Les også Bjørn Johannessens kommentar om samme tema:
Da løping ble en parodi på en utstyrsidrett

Om artikkelforfatteren

Bjarne Vad Nilsen er fysioterapeut av yrke og er for tida trener for mellom- og langdistanseløperne i Strindheim. Han har sjøl løpt 10 km på 32.07 og halvmaraton på 1.10.04 på relativt beskjeden treningsmengde. 54-åringen har i en årrekke trent både toppidrettsutøvere og mosjonister og har mange tanker om hva som skal til for å få ut sitt beste. (Foto: Bjørn Johannessen)