Langt og bratt er det som gjelder for Therese Sjursen

I august 2019 var Therese Sjursen og kjæresten hennes på fjelltur i Møre og Romsdal. Plutselig mistet hun fotfestet og i løpet av et blunk var hun på vei nedover den stupbratte fjellsiden. Hun ble kastet nedover blant spisse steiner og landet 60 meter nede i fjellsiden. Kjæresten var sikker på at det ville ende på verst tenkelig vis. Fasiten ble hjerneblødning og tre brudd i nakken.

- Alt jeg ville var å komme meg på toppen igjen

Man skulle tro at en slik hendelse gjorde sitt for at man fikk et hatforhold til fjell og bratte skråninger, men Therese ville bare opp på toppen igjen.

- Jeg er utålmodig av natur. Fjellet lå der og alt jeg ville var å komme meg opp på toppen igjen. Jeg valgte å se på det å «komme seg tilbake» som den største og mest avgjørende utfordringen i livet. Jeg ville tilbake der jeg var for så å komme meg enda lengre. Jeg tror nok at nøkkelen lå i å se på hvert steg i rehabiliteringen som en utfordring, i stedet for å grave seg ned over det som hadde skjedd. Fysisk kom jeg meg fort tilbake. Den mentale biten brukte jeg en del lengre tid på. I ettertid ser jeg at hele prosessen har gjort meg sterkere. Det er en sannhet i at «det som ikke dreper deg, det gjør deg sterkere», forteller hun til Kondis.

"Opp i fjellet igjen", var det som betydde noe for Therese Sjursen etter fallulykken. Her på vei opp Ulriken i Bergen. (Foto: Privat)

Har ulykken påvirket fjelløpingen på noen måte?
- Jeg verdsetter, om mulig enda mer, det å være i stand til å løpe fritt rundt i fjellet; det å være frisk, ha en sterk kropp og et hode til å pushe meg mot nye mål. Løpingen handler i like stor grad om opplevelsen som den handler om selve treningen, svarer hun.

Therese er veterinær av yrke, men verken arbeidsliv eller familieliv har noensinne stått i veien for det hun brenner for. På spørsmål om hvordan hun balanserer yrkesliv med lidenskapen for løping forteller hun om sine prioriteringer.

- Først og fremst har jeg gjort bevisste valg i livet, som gir meg den friheten jeg ønsker og trenger. Familieliv og ekteskap har aldri stått på min agenda. Derimot har frihet og selvstendighet vært mine største prioriteringer. Jeg unner meg en « fjelldag» i uken. Da har jeg fri fra jobb og prøver å legge inn så mange timer på fjellet som mulig. Alt handler om prioritering.

Therese har vært en ivrig fjelløper i mange år og kan vise til en imponerende merittliste. Hun debuterte som vertikal-løper under VM i Vertikal i Chamonix i 2014. Det endte med en 9. plass. En plass høyere fikk hun to år senere under VM i Val de Bois i Spania. Året etter, i 2017, ble hun nummer 7 på den totale rankingen i verdenscupen i vertikalløping. Therese har selvfølgelig også løpt et av de mest kjente motbakkeløpene her til lands. I 2015 løp hun "Skåla opp" på 1.28.48 og står på listen over de 20 raskeste kvinnene fra 2002 til 2022.

Nydelig start på påsken 2024 for Therese. Her i Sunnmørsalpene. (Foto: Privat)

Fra korte løp til lengre

I 2018 følte Therese seg ferdig med å reise langt for å løpe korte løp. Dermed bestemte hun seg for å slå om til lengre løp, noe som for øvrig alltid hadde vært planen hennes. Hun kjente at hun hadde mer å hente der.

- Mitt første lengre fjelløp var High Trail Vanoise i Val de’Isere i 2019. Jeg klarte å grine meg til en plass på et fulltegnet løp dagen etter VK i utforløypen på samme sted. 40km + 3600 høydemeter og ingen forventninger annet enn å bli godt sliten, kom jeg i mål som første dame og på 9. plass totalt. I tillegg hadde jeg en ny opplevelse som jeg ble tiltrukket av. Jeg hadde rukket å se på utsikten og å ta inn over meg opplevelsen. I motsetning til å studere bakken og skoene til personen foran meg i Vertikalløpene. Jeg slo tvert over og med tiden har løpene blitt lengre og lengre, forteller hun.

Therese har løpt i fjellterreng over hele verden. Her er hun i Mogan på Gran Canaria. (Foto: Privat)

I 2021 løp hun sitt første 100 kilometerløp, Hardangerjøkulen Ultra. Der ble hun nummer tre. Det var en stor opplevelse for henne, men hun kjente at det manglet en del høydemeter for at hun kunne stortrives.
- I fjor løp jeg Mont Blanc Ultra 92 km +6200 høydemeter hvor jeg hadde den hittil beste løpsopplevelsen. Jeg kom på 15. plass, men det var sekundært til følelsen av å ha gjennomført.

Therese har løpt i mange spektakulære fjellområder hele verden over, men opplevelsen i Chamonix kan vanskelig toppes.
- Spisse, spektakulære, snødekkede fjelltopper; høyde, tynn luft, en ekstatisk stemning og ikke minst en svært god dag med styrke i bein og hode for min del. Ellers vil jeg si at jeg trives veldig godt på alle løp jeg har løpt i Italia, som har så utrolig mye vakkert fjellterreng å by på. Limone, Canazei, Val Paradiso for å nevne noen. Senja Skyrace er også en favoritt. Jeg tror Senja er et av de vakreste stedene jeg har vært på noensinne, forteller hun.

Thereses favoritter - spisse fjelltopper. (Foto: Privat)

- Sett deg mål som motiverer.

En som har vært såpass mye i fjellet og løpt som Therese, har gjort seg mange erfaringer og kan komme med gode råd til andre som ønsker samme opplevelser.

Hva er dine beste treningstips for de som har lyst til å prøve seg på løping i fjellet, spesielt når det gjelder å bygge opp utholdenhet og styrke for bratt terreng?

- Først og fremst bør man sette seg et mål som motiverer; gjerne et langsiktig, men samtidig noen mindre mål på veien. Det er viktig å ha en drivkraft, slik at man kommer seg ut også på de dagene da det frister mindre. Utholdenhet og styrke, i hodet og beina, er det som trengs for å løpe i fjellet. Jeg vil anbefale å fokusere på pulsen i stedet for på farten. Det er ingen skam å gå. I veldig bratt terreng kan det være vel så effektivt som å løpe. Tren på å gå som fort som mulig i bratt terreng, men å klare og holde en flytende overgang til løping når terrenget blir flatere. Tren på all slags underlag; stein, sti, ur, vått terreng og snødekket terreng. Reduser heller farten istedenfor å unngå vanskelig terreng. Det er timer på beina som teller. Ta med deg vann og næring slik at du kan være ute lenge. Gi deg tid til å nyte omgivelsene og øyeblikkene. Det er lov å stoppe, forklarer hun.

- Etter hvert bør man legge inn noen intensive økter i bratt terreng og gjerne spesifikk styrketrening på beina. Utnytt terrenget og bruk det; tren på å ha fin flyt nedover, jevnt driv oppover og utvid horisonten etterhvert som du blir sterkere, legger hun til.

Ikke la forholdene stoppe deg fra å løpe, råder Therese. (Foto: Privat)

Therese om planene fremover

Når Therese skal fortelle om videre planer, så handler det generelt mest om å pushe grensene litt lenger.
- Jeg har sett meg ut to løp. Begge i Italia. Det er løp som gir meg motivasjon og fokus i treningen, og samtidig gjør at den spesifikke treningen min kan foregå akkurat slik jeg ønsker, i bratt terreng. Løpene er Grand Trail Courmayeur 100k + 7800 høydemeter og Tor130 Tot Dret 130 km +12000 høydemeter.

Hva er en typisk treningsuke for Therese Sjursen?

- En typisk løpe uke for min del ser stort sett slik ut: 80-100 km + 5-7000 høydemeter. Dette fordelt på 2 langturer mellom 3-5 timer, 2 økter med en form for intensitet i bratt terreng og resten daglige turer på fjellet med min beste treningskompis (Kygo, hunden min). I tillegg legger jeg inn 2-3 styrkeøkter. Mitt hovedfokus i treningen er hverken timer eller kilometer, men hvor mange høydemeter jeg klarer å presse inn i beina, svarer hun.

Therese med sin favoritt treningskompis Kygo. (Foto: Privat)

Følg Therese på Instagram
Les intervjuet hun gjorde med Kondis før Mont Blanc Marathon i 2023