Hva skulle vi gjort uten disse entusiastene?
Alle som stiller opp og løper 12 eller 24 timers på Bislett gjør en kjempeinnsats. Men hva skal man da si om de entusiastene som i det hele tatt gjør et slikt arrangement mulig, nemlig de som sørger for mat og drikke til deltakerne under løpet, og som er med og rigger til før og rydder opp etter løpet?
Hva skulle utøverne gjort uten disse entusiastene?

Vi kan alle være enige i at samtlige som løper 12-, og ikke minst, 24-timers, må være veldig godt motiverte for å orke å stå på så lenge.
Men hva skal vi da si om dem som står på like lenge og vel så det for å gjøre det mulig for løperne å være med på dette eventyret under Bisletts tribuner?
Her kan man i sannhet snakke om entusiasme!

Jeg synes det forteller noe om holdninger når ellers aktive ultraløpere, som alle har løpt 24-timers, og som sikkert gjerne skulle ha vært med også her, likevel velger å komme til Oslo for å være hjelpemannskap. I vel 24 timer laget de mat, smurte brødskiver og serverte mat og drikke til etter hvert stadig mer slitne og sultne løpere. Og de vasket og ryddet og plukket søppel. Deres innsats var sannelig ikke mindre enn løpernes.

Og når til og med folk som selv ikke er ultraløpere, stiller opp og yter full innsats i et helt døgn, har ultramiljøet all grunn til å takke og bukke! Noen av løperne hadde greid å få sine ektefeller til å være med i støtteapparatet; slike ektefeller bør man ta meget godt vare på - de er verdt gull….

Jeg har lyst til å nevne disse uunnværlige hjelperne:
(nevnt alfabetisk)
Arne Halvorsen, som jobbet på kjøkkenet, som servitør, og ikke minst som ryddemannskap etter løpet.
Ektefellen Amalija Kovacic, som var ”altmuligdame”.
Heming Leira, med nok en kjempejobb som speaker gjennom hele døgnet.
Ragnar Nygård, som betjente dataanlegget og var mannen bak fortløpende og LIVE resultatservice.
K-G Nyström som jobbet på kjøkkenet og som servitør til langt ut på morgenkvisten før han måtte reise.
Rune Tidemann, som jobbet på kjøkkenet, som servitør, og ryddemannskap.
Henry Wehder, som også jobbet på kjøkkenet, som servitør og ryddemannskap
Fotballspiller og venn av Bjørn Hytjanstorp, Roy Marius Wiik, som jobbet på kjøkkenet, som servitør og ryddemannskap.
På kjøkkenet fant vi ellers i lange perioder Ann Eivindsen, datter Pia Eivindsen, og ikke minst Åse Irene Bakken Tøsse. Alle disse gjorde en kjempeinnsats i lange perioder hele løpet gjennom.
Og helt til slutt: Stine Lie, som for tredje året på rad styrte og stelte på kjøkkenet det meste av døgnet, uten å ha noen som helst tilknytning til ultramiljøet - annet enn akkurat her på Bislett…. Hun tar jobben så alvorlig at hun til og med stiller med egne gryter og kjeler, samt ekstra vaffeljern og ferdigkokte egg!

På morgenkvisten søndag kom Sten Solfjeld og Stein Frode Beck for å ta i et tak under oppryddingen. Og at ultraløpere ikke er som andre ser vi når Gunnar Fæhn, Geir Frykholm, Frode Andersson tar tunge tak dagen før løpet. Og etter løpet var svenske Staffan Åkerblom, som selv løp 12-timers, aktiv under oppryddingen!

På vegne av arrangøren og Ultraløpsutvalget i NFIF overbringes de ovennevnte en stor blomsterhilsen.
(Hilsenen går også til ryddegjengen som etter løpet sørget for at vi kunne forlate Bislett i penere og renere tilstand enn da vi kom dit.)