VM 24-timers

 

Beste norske ultramesterskap noensinne

 

Årets EM/VM 24-timers i Brive i Frankrike den 13. og 14. mai ble en meget hyggelig opptur for norsk ultraløping. Seks av seks som stilte til start, fullførte. Noe lignende har ikke skjedd på 24-timers tidligere.

 

Av Per Lind

 

Når det gjelder VM på 100 km fullførte samtlige fem i Cleder i 2001, og i Winschoten i 2007 kom også alle til mål, tre damer og tre menn. Men ingen norske løpere har vært så nær medalje som under mesterskapet i Brive.

 

Jon Harald Berge ble nummer sju i VM, og gjentok med det sin bedrift fra VM i Seoul for to år siden. I EM ble han imidlertid nummer fire, så vidt over en halv km bak bronsevinneren Fabien Hoblea fra Frankrike. Også i lagkonkurransen tok Norge en finfin fjerdeplass i EM med trioen Jon Harald Berge, Joar Flynn Jensen og Gjermund Sørstad.

 

Fra start av så det rent plasseringsmessig kanskje ikke så lyst ut for våre løpere.

De lå meget beskjedent plassert langt bak i feltet. Dette var helt etter planen – å åpne rolig og heller prøve å holde tempoet så lenge som mulig. Jon Harald er jo spesialist på dette, og han løp de to halvpartene temmelig likt. Han klatret da også jevnt og trutt oppover på listen. Det samme gjorde også de andre, om enn ikke i samme grad.

 

Norsk rekord

 

Fire av de norske satte ny personlig rekord, Jon Harald endog ny norsk rekord, og alle seks kom over 200 km.

 

Jon Harald løp som ei klokke hele døgnet, i sin vanlige veksling mellom løp og gang, og han viste igjen hvor effektiv denne måten å takle en 24-timers på egentlig er. Vi våger å tro at de knappe 7 kilometerne som mangler opp til Rune Larssons snart 24 år gamle nordiske rekord på 262,640 km fra Hønefoss i 1986 absolutt er innen rekkevidde for den målbevisste og disiplinerte drammenseren.

 

Joar Flynn Jensen kom til Brive dagen før løpet, men det så ikke ut til å affisere ham. Han slo virkelig til og bedret sin egen pers med 30 km – og ble nest beste nordmann! Man kommer langt med entusiasme!

 

Gjermund Sørstad unngikk heller ikke denne gangen problemer. Han fikk bl.a. blemmer og hodepine, og begynte å fryse. Men støtteapparatet fikk på ham mer klær og tvang i ham mat. Nattens store replikk kom for øvrig fra ham: ”Kan jeg få slippe å spise nå?” Med den fighterviljen han henter fram når det butter imot, kjempet han seg over 230 km og ny pers.

 

Lars Chr. Dørum, lagets eldstemann, slet med kvalme og derav følgende problemer med å få i seg nok næring, men slo likevel til og bedret sin tre år gamle pers med 14 km, til 225,271 km. Ikke verst av en mann som fyller 57 år til høsten! Kanskje ble han ekstra inspirert av å ha sin kone i støtteapparatet? Den positive effekten av å ha en ektefelle med seg har vi sett eksempler på også tidligere, ikke minst blant franske løpere. Og vi kan jo også nevne at svenske Henrik Olsson var nygift og hadde sin kone med seg da han ble verdensmester i Bergamo i fjor…

 

Per Audun Heskestad pådro seg en halsbetennelse et par dager før løpet, og fikk i tillegg problemer med en ankel allerede etter to timer. At han likevel strakk seg til 209 km var sterkt gjort. Han har selvsagt en god del mer å gå på.

 

Det samme kan sies om Peter Tubaas. Han har slitt med sykdom og skader i lengre tid, og har ikke fått trent så kontinuerlig som ønskelig. Likevel virket han ut fra forholdene godt forberedt, men også han fikk store problemer, bl.a. med blemmer, og han måtte virkelig slite for å komme over 200 km for andre gang.

Han høstet sikkert mye erfaring i sin VM-debut, noe som han vil dra nytte av ved senere anledninger. Peter var for øvrig ikke den eneste VM-debutanten i troppen, det gjaldt også Joar, Lars og Per Audun.

 

Nivået på herresiden har aldri vært så høyt i noe mesterskap tidligere. 82 menn over 200 km, 65 menn over 210 km, 51 menn over 220 km, 32 menn over 230 km, 24 menn over 240 km og 8 menn over 250 km. Dette forteller litt om nordmennenes innsats. I fjorårets VM ville f.eks. Joars og Gjermunds resultater gitt henholdsvis 7. og 9. plass.

 

Sharon Broadwell skulle egentlig ha deltatt, men måtte trekke seg på grunn av skade, og hun gikk derfor lojalt inn i støtteapparatet.

 

En sterkt medvirkende årsak til at de norske løperne gjorde det så bra, var den fantastiske oppfølgingen de fikk fra et utrolig hardtarbeidende støtteapparat med laglederen Tommy Kristiansen i spissen.

 

Alle som har løpt 24-timers vet hvor utrolig viktig det er å få støtte underveis, både i form av oppmuntring og jevnlig tilførsel av mat og drikke. Vi fikk nok en gang bekreftet at det faktisk er en stor fordel, og kanskje til og med nødvendig, at hver løper har én person i støtteapparatet. Vi retter en stor takk til Tommy, Sharon, Johan, Mona og Wenche for den formidable innsatsen de gjorde for hele laget.

 

Ellers sier rapportene at franskmennene skal ha ros for et nærmest prikkfritt arrangement, og det var mange tilskuere langs løypa som gikk i et parkområde i sentrum av Brive.    

  

Japansk og fransk gull

 

Årets verdensmester på 24-timers heter Shingo Inoue og er fra Japan. Han gikk i tet etter 3 timer, og ble der ut løpet. Vinnerresultatet, 273,708 km, er det beste i de åtte verdensmesterskapene som er blitt arrangert. Det er også ny asiatisk rekord.

 

Den kanskje største forhåndsfavoritten, den tredobbelte Spartathlonvinneren Scott Jurek fra USA, satte tonen fra start. Han la ut i et tempo til et sluttresultat på 315 km, hele 12 km lenger enn gjeldende verdensrekord av Yiannis Kouros.

Det var mange, altfor mange som hengte seg på, men den eneste som ”overlevde” hardkjøret, var den senere vinneren, Inoue. Jurek holdt tappert stand ganske lenge, men måtte til slutt nøye seg med 266,677 km og sølvmedalje.

 

Bronsemedaljen gikk overraskende nok til italieneren Ivan Cudin. Han begynte noe roligere, men arbeidet seg etter hvert opp i feltet. Dette opplegget ga ham gull i EM. Han løp 263,841 km, og satte med det ny italiensk rekord.

 

På de tre neste plassene kom Yuji Sakai, Japan, veteranen Vladimir Bytsjkov fra Russland og Fabien Hoblea fra Frankrike. Bare vel 500 meter bak ham kom Jon Harald Berge, som dermed gjentok bedriften fra VM for to år siden.

 

For svenskene og danskene ble dette mesterskapet en gedigen nedtur, med plasseringer langt ned på resultatlisten. For Finland ble mesterskapet imidlertid meget positivt. Samtlige av de finske mennene løp over 210 km, og de hadde, i likhet med Norge, tre mann over 230 km. Janne Klasila løp 240,742 km og slettet Seppo Leinonens 20 år gamle finske rekord. Også Jari Soikkeli kom over den gamle rekorden.

 

I dameklassen forsvarte Anne-Cecile Fontaine sin tittel fra i fjor, 8 km foran Monica Casiraghi fra Italia. Bronsen gikk til tyske Julia Alter, som i likhet med nordmennene, gikk fornuftig ut og arbeidet seg jevnt og sikkert oppover i feltet, særlig de siste 8-10 timene.

 

I lagkonkurransen for menn var Japan helt overlegne, og selv om USA gjorde en overraskende sterk innsats, måtte de gi tapt for italienerne med 1,5 km i kampen om sølvet. Det norske laget kom her på en meget gledelig sjetteplass, som i EM ble til en enda mer gledelig fjerdeplass.

 

I damenes lagkonkurranse tok storfavoritten Frankrike gull både i VM og EM, foran Italia og overraskelsen Australia.

 

Finnene tok femte plass i VM, og en overraskende bronsemedalje i EM, og var selvsagt strålende fornøyde med det.

 

Totalt deltok 78 kvinner og 151 menn fra 32 land og 5 kontinenter. At 24 deltakere løp over 240 km og 100 over 200 km, forteller om en sterk nivåheving i denne løpsøvelsen.

 

                                                                                     Per Lind

 

 

  

Bli KONDIS-medlem! å les alle artikler i 9 kondisjonerte blader hvert år!

Tilbake til KONDIS nr.4 oversikten.

 

Til KONDIS-ARKIVET (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999)