Bergenseren Vile Horg er ny Kondisblogger.
Bloggen hans "Gnagblemme" eller "Gnagsårblåtåvannblemmeløpepositivisme" vil være stemmen til den middelaldrende, lett overvektige, vindrikkende, havregrøthatende, alltid småforkjølte småbarnsfar som til tross for alle mangler finner stor glede i å løpe mye og langt. Fra baktroppen i løpene, med lav hastighet, oppleves løpene gjerne noe forskjellig enn det mange løpsreportasjer gjengir.
"Min ikke spesielt originale hypotese er at det også blant Kondisleserne fins en del folk i min kategori som kunne vært interessert i den vinklingen".
Vile Horg
https://gnagblemme.wordpress.com/author/gnagblemme/
En uhellig treenighet
Et par kvelder etter målgang på Bergen City Marathon satt jeg og ventet på at klokken skulle passere midnatt natt til 1. mai. Påmeldingen til 24 timersløpet på Bislett til høsten skulle åpne. Senhøstens mest slitsomme, men neppe vakreste, eventyr.
Jeg kunne spart meg fyrstikkene til å holde øynene åpne, for påmeldingssiden virket ikke. Noen timer senere, når de små mente natten hadde vart lenge nok, virket siden. I løpet av få minutter fikk jeg betalt 12-1300 kr for retten til å torturere meg selv et døgn til ende. Slikt kan jo få tankene på gli. De neste dagene ble jeg nødt til å ta et kritisk blikk på meg selv, for det synes ganske opplagt at gjennomføringskraften for øyeblikket er litt i underkant.
Det er her den uhellige treenighet kommer inn i bildet. Det skal ikke fryktelig stor analytisk kapasitet til, eller dyp kjennskap til meg for å blinke ut noen klare områder med stort forbedringspotensiale. De 3 vinnerne er -trommehvirvel- overvekt, alkohol og søvnmangel. Rekkefølgen er tilfeldig, for de følger hverandre tett.
Er du trøtt vil tilbøyeligheten til å spise dårlig mat, samt for mye av den, øke. Når man er sliten fortjener man jo også alltid et glass vin. Vin gir dårlig søvnkvalitet, og sånn går nå dagene. Resultatet blir stresshormoner, dårlig nyttiggjørelse av trening, lav fettforbrenning, lite overskudd og alt annet som det er mulig å sette et stort minustegn foran.
Det er ganske lett å finne ut hva som må forbedres hvis man bare orker å se seg i speilet. Det er også relativt lett å finne ut hvordan man gjør det. Praksisen er imidlertid vanskeligere. Det minner meg om min far. Ofte har jeg hørt han uttale: “Det er kjempelett å slutte og røyke. Det har jeg gjort mange ganger.” For de som har litt tungt for det: Hadde det vært lett, hadde det vært nok å slutte en gang.
Jeg har en ganske enkel oppskrift som jeg vet virker. Max 2 glass vin en gang i uken. Sengetid kl. 21. Kutt ut brødmat og stivelsesrik mat. 2 fastedager i uken. Det er en oppskrift på mindre enn 2 linjer.
Med 28 uker igjen til start vil en nedgang på 1 kg i uken gi meg en BMI på 22,9. For langdistanseløping er det fremdeles ganske høyt, men 28 kg mindre vil sannsynligvis merkes på løpesteget. Dagens understatement. Ta på en vektvest på 28 kg og prøv en løpetur. Den blir neppe særlig lang eller behagelig.
Å drive og legge seg kl. 21 høres for meg ut som ekstremsport. Da går man glipp av hele kvelden. Men med unger som gjerne er full av fart fra 5 er det det som må til for å få 8 timer.
Alkohol en gang i uken vil sannsynligvis for mange løpeglade ikke høres spesielt restriktivt ut. Jeg er ikke en av dem.
Sett i sammenheng med denne treenigheten blir treningen mindre viktig. Det er selvfølgelig viktig å løpe mye hvis jeg skal ha noe håp om å fullføre et 24-timersløp på en anstendig måte. Det jeg mener er at jeg tror jakten på det perfekte programmet er underordnet.
Det er selvfølgelig en hel del forskjellige kost og diettfilosofier man kan forholde seg til. Felles for mange av dem er at de på mange måter ligger tett opp mot religion, og disiplene er fryktelig overbeviste. Det fins knapt et tema som gir flere treff på amazon enn “diet”.
Mange vil nok reagere negativt på min oppskrift, med en klar visshet om at de har en bedre en. Det er mulig, men denne oppskriften vet jeg at fungerer på meg. Det eneste som trengs er å gjøre det. Allerede fra i morgen da kanskje. Eller erdet best å vente til mandag. Ny uke gir ny giv. Eller kanskje aller helst en ny måned?
