http://henninglauridsen.blogspot.no
Henning Lauridsen:
Rallarvegen fra Haugastøl til Flåm tur retur
Impulsturer er noe av det beste jeg vet. Gi etter for en plutselig innskytelse og være i gang med turen kort tid etter. Denne gangen bestemte jeg meg for å sykle Rallarvegen tur - retur i ett og satt i bilen på vei fra Østerås i Bærum til Haugastøl grytidlig morgenen etter at jeg bestemte meg.
Klart til start ved Haugastøl
Også sykkelen er klar til turen
Værvarselet var ganske greit. Det skulle regne litt på starten av dagen og være delvis motvind. Utover dagen skulle vinden snu i og komme fra sør-vest og stige til rundt 15 sekundmeter i timen. Jeg tenkte at stiv kuling rett i mot på veien tilbake fra Flåm til Haugastøl ville være litt forfriskende.
Inn langs Nygardsvatnet i småregn og vakkert gråvær
Fine informasjonsskilt langs ruta
Hardangerjøkulen skimtes så vidt under de lave skyene
Nye og gamle jernbanespor om hverandre mellom Hagastøl og Finse
Etter snaue 30 km med slak motbakke dukker Finsehytta opp
Finse var startsted for det aller første terrengsykkelrittet jeg var med på. Sammen med Espen og Terje Otto stilte jeg opp i det aller første Skarverittet fra Finse til Haugastøl. Det var 60 på startstreken og vi stilte oss bakerst da vi følte oss som grenseløse amatører i forhold til de andre som både hadde sykkelbusker og -trøyer. Det gikk veldig lett og jeg trillet inn som nr 6 i mål og angret som en hund på at jeg ikke hadde stilt opp i første rekke og trolig fått en pallplass. Året etter gikk løpet fra Hallingskeid, men ble få år senere jaget fra Rallarvegen av hensyn til tursyklistene.
Sammen med Espen Jensen ved foten av Hardangerjøkulen i 1991. Kliss ny Everest Rocky finansiert av Lånekassen
Finse - ett av Norges merkeligste tettsteder. Her ser jeg de første menneskene etter jeg begynte turen
Det legendariske Hotell 1222 der vi var på disco i kjelleren på tidlig 90 tall mens vi bodde i telt på andre siden av vannet
På begynnelsen av 90-tallet feiret vi 17 mai på toppen av Hardangerjøkulen. Vi som i telt sammen med flere hundre andre ved foten av jøkulen. I motsetning til hva som er vanlig på teltturer drakk vi masse alkohol, gikk på ski til Finse om kvelden for å gå på disco og gikk tilbake over vannet langt på natt. En kveld om vi over en stupfull mann som hadde sovnet i overvannet på Finsevannet. Med mye arbeid fikk vi støttet ham tilbake til Finse og langt ham til tørk på venterommet på togstasjonen.
Finsevannet, Hardangerjøkulen og herlig regn
Det er heldigvis fortsatt litt igjen av Hardangerjøkulen
Fint fjellandskap etter Finse
Motvind og harde regndråper pisket i ansiktet opp mot Rallarvegens høyeste punkt
Rallarvegens høyeste punkt - nå venter over 1300 høydemeter fall ned til Flåm
En fin vippestein langs veien
Goldt og vakkert landskap
Fin vei langs Høghellervatnet
En liten stopp for en matbit ved Nedre Klevavatnet
Nesen i midten av bildet heter noe så vakkert som Klevanosi
Skilt som varsler at de morsomme partiene begynner
Nedover langs Moldåna
For første gang er jeg under 100 moh
Nede ved Reinungavatnet møtte jeg et hyggelig eldre amerikansk par som gikk langs veien. De lurte på hvordan jeg skulle klare å sykle tilbake til Haugastøl igjen med alle syklistene kommende i mot, da de selv hadde hatt noen skumle erfaringer med uvørne syklister langs veien.
Superlang zipline rett før hårnålssvingene ned fra Myrdal begynner
Jeg tok det ganske forsiktig ned hårnålssvingene fra Myrdal. Annen hver sving er på kanten av juvet til fossen Myrdøle og det har vært syklister som har kjørt ut i juvet og omkommet fordi de ikke har klart å ta de bratte svingene.
Zipline-moro
En flokk med rare skapninger nærmer seg meg ved Geithusgrovi
De omringer meg
Begynner å spise sykkelen min
Jeg ble omringet og nesten spist av en flokk geiter ved Geithusgrovi. Senere på dagen skjedde det dessverre en tragisk ulykke hre. En 41 år gammel familiefar som var på sykkeltur med kolleger syklet utfor veien og omkom.
Og nappe på beina mine og slikke bort svette
En liten uopplyst tunnel
Flåm nærmer seg og sjåføren i den hvitte bilen forsøker å forkorte livet
Cruiseskip i Flåm
Perfekt sykkel-lunsj med Thaimat fra en salgsbod midt i turist-kaoset
Kontrast fra de fjellet
I motbakkene på vei tilbake fikk jeg god tid til å se på den flotte naturen
Flåmselvi er puttet inn i et hull i fjellet for å gjøre plass til vei og jernbane
Stor vannføring i Flåmselvi
Vakkert landskap i Flåmsdalen
Grusvei med utsikt
Kårdalsfossen markerer at det kun er en slette igjen før de virkelige stigningene begynner
Hårnålsvingene opp langs Myrdøla er i gang
Over meg suser folk på vei ned den 1381 langs ziplinen til Rallarosa Stølsysteri
Noen bratte hårnålsvinger er forsert
Gøy å klare de bratte svingene
Sykkelen poserer foran Myrdøla
Her bør man ta det rolig på vei ned
Hårnålssvingene sett fra utsiktspunktet ved starten på ziplinen
Utsikt nedover Flåmsdalen
Damer på tur i fargerike jakker
Så snart snaufjellet nærmer seg tiltar vinden
Det var skummelt å sykle fra Myrdal til Klevanosi. Det kom mange syklister i mot og en del av dem hadde begrensede sykkelferdigheter. Feil vektfordeling i kurver første for eksempel til en gutt og en mann gikk dundrende på trynet med få kilometers mellomrom. En dame mistet kontrollen på sykkelen i en lang utforkjøring og skar ut og holdt på å treffe meg. Jeg unngikk så vidt å bli truffet ved å hive meg ut i grøften.
Humpete og morsomme motbakker venter langs Klevagjelet
Folk på vei ned langs Klevagjelet har fulgt oppfordringen om å gå av sykkelen i de utsatte partiene
Klevagjelet
Jernbanebroen på toppen av Klevagjelet
Gammelt metallskrot langs veien
På vei mot Hallingskeid tiltar motvinden i styrke
En gjeng med syklister tar seg en rast
Det gikk usigelig sakte oppover. Når det kom vindkast i mot stoppet jeg nesten opp noen ganger
Langt finere vær enn det var på morgenen
Myrullen danset i vinden
En sliten koie på hjul
Ingenting å klage på med så flott natur langs ruta
Stiv kuling synes ikke på bilder men kjennes godt i virkeligheten
Vinden gjorde at jeg brukte nesten like langt tid i nedoverbakkene fra Finse til Haugastøl som jeg gjorde i motsatt retning tidligere på dagen. Flere steder blåste det så kraftig at sykkelen ikke trillet selv om det gikk nedover. Det slo meg at det egentlig var perfekt trening. Sykling i nedoverbakker kan være alt for lett uten skikkelig motvind.
Jernbanebro på den gamle spor-traséen mellom Finse og Haugastøl.
Tilbake på Haugastøl tok jeg et obligatorisk bilde før jeg kjørte til Geilo og robbet den lokale bensinstasjonen. Noen folk som hadde løpt Hardangervidda maraton var i samme ærend. Deretter kjørte jeg rett hjem om rakk en sen middag og et glass vin før jeg la meg. Jeg kjente godt de 164 kilometerne beina.