Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 10 kondisjonerte blader hvert år. 
KONDISbladet nr.8
KONDIS-Årgang 2012
KONDISarkivet  (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)


Det var internasjonal klasse over halvmaratondebuten til Karoline Bjerkeli Grøvdal i Oslo Maraton. Tiden 1.09.41 viser 22-åringens potensial på de lange distansene. Hennes største utfordring blir å holde skadene i sjakk.

Av Bjørn Johannessen

I forbindelse med Oslo Maraton debuterte Karoline Bjerkeli Grøvdal på halvmaraton på imponerende vis. Klokka stoppet på 1.09.41. Kun tre europeiske jenter har i år løpt fortere enn jenta fra Isfjorden. Tre er også tallet på antall norske jenter som gjennom alle tider har løpt fortere enn Grøvdal. Disse er Ingrid Kristiansen, Grete Waitz og Stine Larsen. Dette viser noe av talentet og potensialet 22-åringen har på de lange distansene.

- Min klare målsetning før halvmaratonløpet i Oslo var å springe under 70 minutter. At jeg klarte målet er jeg veldig godt fornøyd med. Dette var første gang jeg løp halvmaraton, så jeg var jo litt spent på hvordan det ville gå, innleder Karoline Bjerkeli Grøvdal.


En grei start
Med mellomdistanseløper Johannes Alnes som fartsholder var taktikken å løpe i jevn fart på 3.20 min/km.

- Avtalen var at Johannes skulle starte i den farta jeg trengte, og heller løpe ifra mot slutten av løpet om han ønsket det. Han sprang jevnt og gjorde en veldig bra jobb, forklarer Grøvdal.

- Jeg er egentlig litt overrasket over at det gikk såpass greit som det gjorde. Fram til 17-18 km sprang jeg kontrollert og lett, så jeg måtte nesten holde litt igjen, men derfra og inn begynte jeg å kjenne det i beina og var glad jeg snart var i mål, smiler hun.

- Totalt sett ble debuten på halvmaraton en veldig positiv opplevelse. Jeg synes 1.09 var ei grei tid å starte på, og jeg tror ikke det blir altfor vanskelig å forbedre tiden ytterligere ved neste anledning, sier hun optimistisk.


Frister til gjentakelse
For halvmaratondebuten var en såpass positiv opplevelse at Grøvdal regner med det ikke blir siste gang vi ser henne på distansen. Hun er heller ikke fremmed for tanken å løpe full maraton, selv om en distansedobling nok fremdeles er et stykke unna for 22-åringen.

- Det frister absolutt å delta i flere halvmaratonløp, for jeg likte distansen veldig godt. Det var artig å springe. Selv om jeg fremdeles kommer til å prioritere baneløp, 5000 og 10.000 m, vil jeg nok løpe flere halvmaraton også. Halvmaraton går veldig fint an å kombinere med trening til 10.000 m. På sikt er jeg åpen for å løpe lengre distanser også, men det blir for tidlig å spesialisere seg mot maraton nå, mener 22-åringen som fra tidligere bare har erfaring fra så lange løp da hun vant Birkebeinerløpet i 2006.


Trives med variasjon
Karoline Bjerkeli Grøvdal er ei allsidig jente. Hun konkurrerer i både bane-, gate- og terrengløp, og har problemer med å peke ut en klar favoritt.

- Det er vanskelig å si hva jeg synes er morsomst. Det varierer egentlig etter hvor i sesongen jeg befinner meg. Jeg liker å løpe på bane om sommeren, men synes det er artig å springe terrengløp utover høsten også. Det er veldig fint å kunne variere. Selv om jeg føler jeg har fått et ekstra løft på bane i år, har jeg nok så langt fått ut mest av mitt potensial i terrenget. Det kan nok ha sin årsak i min bakgrunn som skiløper, forteller jenta som inntil for 2-3 år siden satset løping og langrenn parallelt.


Siste helg i september tok hun sitt femte NM-gull i terrengløp da mesterskapet ble arrangert på Ås.
- EM terrengløp i begynnelsen av desember er hovedmålet for det som er igjen av denne sesongen. Neste år blir det full satsning mot VM friidrett i Moskva, og etter VM legges nok treningen opp mot litt lengre distanser igjen, antyder hun.


Tretthetsbrudd
Karoline Bjerkeli Grøvdal har i løpet av årene vært mye plaget av sykdom og skade. Også inneværende sesong hadde en dårlig start for henne.

- På treningsleir i Portugal i mars pådro jeg meg tretthetsbrudd i vrista. Jeg var i mitt livs form da skaden inntraff, så det var selvfølgelig surt at jeg fikk ødelagt sesongåpningen. Det ble ni uker uten løpetrening. Jeg kom ikke i gang igjen med å springe før i juni, men da jeg først var i gang kom formen fort tilbake igjen, beretter hun.

Formen var såpass god at hun allerede 3. juli, da hun løp en 5000 m på Lillestrøm, klarte å kvalifisere seg til OL med tiden 15.28,32. Et løp hun for øvrig gjorde i vanlige løpesko – ikke piggsko. Siden har formen vært jevnt stigende, noe som lover bra fram mot EM terrengløp i desember.

- Med tanke på skaden jeg pådro meg i våres, var det en stor opptur for meg å komme med til OL i år. Et naturlig, langsiktig mål blir derfor OL i Rio om fire år, sier Grøvdal.


Motivasjon gjennom skadene
Grøvdal har hatt sin dose med skader og problemer. Årets skade har ikke vært den eneste, også i fjor slet hun med tretthetsbrudd. Den gang i leggen.

- Selv om det kan være tøft mens jeg går skadet, er motivasjonen for å komme tilbake igjen til løpingen hele tiden sterkt tilstede. Det har aldri vært noe alternativ å gi opp. Det er løping jeg ønsker å drive med, og dermed har jeg heller ikke noe annet valg enn å trene alternativt og gjøre det beste ut av situasjonen. Det er ganske mye man kan få gjort selv om man er skadet og ikke får løpt. Klarer man å fortsette med alternativ trening gjennom skadeperioden, er man også raskere tilbake når man begynner å løpe igjen, sier hun.

- Jeg har lært mye av alle skadene mine og er nå blitt flinkere til å kjenne på kroppen når jeg bør ta det med ro. Jeg tar signalene litt fortere og er litt mer på den sikre siden. Det er vanskelig å gardere seg mot belastningsskader, og jeg tror vel heller ikke at jeg aldri kommer til å bli skadet igjen, men det finnes forebyggende tiltak man kan gjøre. Som for eksempel å trene alternativt også i skadefrie perioder.

- Etter å ha vært gjennom flere skadeperioder vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre om jeg blir skadet på nytt. Første gang man blir skadet er det omtrent verdenes undergang, men man kommer fort tilbake om man bare har litt tålmodighet, konkluderer jenta som nå er inne i sitt siste studieår på Norges Idrettshøgskole.

Trenerbytte
Helt siden 2003 er det Terje Hole, tidligere norgesmester på maraton og nesten Karolines sambygding i Åndalsnes, som har hatt treneransvaret for Grøvdal. Men for omtrent et år siden tok Knut Jæger Hansen, som også trener Ingvill Måkestad Bovim, over som trener.

- Det fungerte veldig bra med Terje som trener, men enkelte ganger er det sundt å få litt nye impulser og innspill. At Knut tok over hadde sin bakgrunn i at jeg flyttet til Oslo. Det ville da vært litt upraktisk å ha en trener som bor i Åndalsnes. Jeg ønsket å finne en trener som kunne følge meg tettere opp. Knut er fysioterapeut og jeg hadde en del kontakt med ham i fjor mens jeg gikk skadet. Etter hvert ble det da også ganske naturlig at han ble treneren min. Samarbeidet har fungert veldig bra og er et av de beste valgene jeg har gjort, smiler Grøvdal fornøyd.


Laktatmålinger
Treningsprinsippene har Grøvdal stort sett beholdt, tross trenerbyttet.

- Selv om øktene kan være litt annerledes nå enn tidligere, er prinsippene stort sett de samme. Den største forskjellen er at jeg nå bruker laktatmåling for intensitetsstyring på intervalløktene. Det gjorde jeg ikke tidligere, forteller hun.

- Det er selvfølgelig en del variasjon i treningsprogrammet mitt avhengig av når på året man befinner seg, men i grunntreningsperioden kjører jeg ganske tradisjonell trening med 2-3 terskeløkter eller langintervaller i uka, forklarer årets norgesmester på 5000 m.

Noen av Grøvdals mye brukte terskeløkter er 6x5 minutters langintervaller og 45 minutters hurtig, sammenhengende langtur. I tillegg også 45/15-trening (kontinuerlig veksling mellom 45 sekunder hurtig og 15 sekunder rolig løping).

- Dessuten blir det også noen intervalløkter i bakke. Innimellom dette har jeg rolige langturer. Om sommeren legger jeg selvfølgelig inn mer banetrening og økter over terskel. To ganger i uka prøver jeg å kjøre basis styrketrening for mage og rygg. Min bakgrunn som skiløper gjør at jeg fremdeles går en del på ski om vinteren, og spesielt i perioder hvor jeg har vært mye skadet har langrenn vært kjærkomment som alternativ trening, sier hun.

I hele år har hun løpt mange av terskeløktene sine sammen med sin fartsholder i Oslo Halvmaraton, Johannes Alnes. På rolige turer løper hun en del sammen med de andre jentene i sin nåværende klubb SK Vidar.

- Spesielt på hardøktene er fint å ha litt matching, men ellers er jeg fra tidligere av vant til å trene ganske mye alene. Det ble naturlig siden det ikke var så stort miljø hjemme i Isfjorden, og fremdeles synes jeg det er fint å ha noen økter alene innimellom også, avslutter Grøvdal med et smil. 


Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 10 kondisjonerte blader hvert år. 
KONDISbladet nr.8
KONDIS-Årgang 2012
KONDISarkivet  (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)