Humørsprederne fra Nederland
Alltid smilende og med oppmuntrende tilrop. Det er vanskelig å være deprimert i selskap med Gerard og Meike – de to entusiastiske løperne fra Nederland som har bosatt seg i Norge.

Av Bjørn Johannessen

Samboerparet Meike Hesselink og Gerard Cornelissen kommer opprinnelig fra Nederland. Etter et to års langt opphold i Sverige gikk turen videre til Norge og Nittedal hvor de nå har bodd i tre år.
- Det var friidrettsmiljøet, naturen og fjellet som gjorde at valget falt på Norge, forteller det aktive paret fornøyd.

Vokst sammen
Ikke uventet var det på friidrettsbanen at Meike og Gerard traff hverandre første gang. Det skjedde for 16 år siden. Da var Meike 14 år, mens Gerard var 20.
- På den tiden trente jeg sammen med Meikes storesøster. Meike var med på en trening , og det var på den måten vi traff hverandre. Vi ble fra første stund interesserte i hverandre, men aldersforskjell og det at Meike bare var 14 år gjorde at vi holdt litt tilbake, forteller Gerard.
- Dessuten var storesøsteren til Meike av det litt beskyttende og kontrollerende slaget, så vi måtte gå litt forsiktig fram, legger han til og ler.

Men interessen for hverandre vedvarte, selv om de bodde på hver sin kant av landet. Så tre år senere ble de sammen.
- En gang storesøster ikke var til stede benyttet vi sjansen til å bli litt bedre kjent, ler de.

Dette er nå 13 år siden, og siden den gang har de holdt sammen.
- Jeg tror det er en stor fordel at vi traff hverandre tidlig og i ung alder. På den måten har vi vokst sammen, utviklet personlighet og interesser sammen og fått en større match, mener Meike.

Himalaya-reiser
Gerard Cornelissen er utdannet kjemiker og startet sin yrkeskarriere som forsker i Nederland. Men etter hvert ble han litt lei forskerjobben.
- Jeg bestemte meg for å finne på nye ting, og begynte da som reisekoordinator til Himalaya. Sammen med lokale guider gikk jeg opp og planla nye ruter i Himalaya, for deretter å tilrettelegge turer for turister. Det var en gøy jobb, men ikke gøyere enn at jeg etter et års tid fikk lyst til å gå tilbake til jobben som forsker, forteller Gerard.

Så da han i 2003 fikk tilbud om å jobbe som kjemisk forsker i Stockholm, bestemte Gerard og Meike seg for å flytte til Sverige. Der bosatte de seg i Roslagen like nord for hovedstaden.
- Betingelsen var at vi skulle tilbake igjen til Nederland etter to år. De to årene i Sverige tilbrakte vi i en liten feriehytte ute i skogen, så det var en opplevelse i seg selv, forteller paret.

Under oppholdet i Sverige var Meike student. Hun har studert geografi, og i tillegg idrettspedagogikk ved Norges Idrettshøgskole. I dag jobber hun som lærer i kroppsøving på en ungdomsskole i Nittedal.

Valgte Norge
I løpet av de to årene i Sverige kom Gerard i kontakt med en nederlandsk arbeidskollega som hadde bosatt seg i Norge. Og det var på denne måten Norge kom inn i bildet.
- Han mente Norge var et land vi ville trives i, og det endte med at jeg fikk en åtte måneders arbeidskontrakt i Norge, forteller Gerard.

Dermed ble flytting til Norge et faktum, og da kontrakten utløp stod valget mellom å dra tilbake til Sverige eller fortsette å bo her i Norge.
- Meike fikk lov til å ta det avgjørende valget. Da vi flyttet til Sverige var det på grunn av meg og jobben min, så derfor var det mest riktig at hun fikk velge denne gangen, forklarer Gerard.
Meike var ikke i tvil; valget falt på Norge – noe Gerard ikke hadde noe imot. Idrettsmiljøet og den norske naturen var de avgjørende faktorer for valget.

Nylig kjøpte paret seg hytte i Espedalen nordvest for Lillehammer, og har ingen umiddelbare planer om å flytte fra Norge.
- Nei, vi har ingen planer om flytting, men det er likevel litt rart å tenke på at vi skal bo i Norge resten av livet. Samtidig som det er rart å tenke på at vi skal dra tilbake til Nederland, mener de.

Drikkevann fra Oslofjorden
Gerard jobber i dag som miljøkjemisk forsker og kartlegger fjordforurensning fra smelteverk og storbyer.
- Det har vært mye snakk om forurensningen i Oslofjorden. Media slår det stort opp og det kritiseres høylydt at mudder fra havna blir deponert i Oslofjorden, innleder Gerard, men mener dette er ganske merkelig i forhold til annen forurensning som finnes.
- Jeg ville heller ha drukket 10 liter vann direkte fra deponiet i fjorden framfor å løpe en tur langs Frognerkilen eller gått en dag i Oslos gater. Man får faktisk i seg mindre giftstoffer ved å drikke dette vannet enn via luftforurensningen, forklarer han.
Og en slik uttalelse kan jo bli stående som ord til ettertanke for noen og enhver.

Diskoskaster
Meike har holdt på med friidrett omtrent hele livet. Hun begynte å trene da hun var åtte år, og har konkurrert siden hun var 12.
- Jeg begynte som sprinter og holdt på fram til jeg var 18, men da gikk jeg over til diskos på grunn av skader, forteller hun.
Hun har gjennom hele sitt friidrettsliv løpt minst to ganger i uka - også i perioden da hun satset på diskos. Diskos hold hun på med fram til hun var 25, men som 22-åring begynte hun med 800 m parallelt med diskoskarrieren. Noe som vel må kunne kalles en ganske utradisjonell kombinasjon av idrettsgrener.
- Diskos er egentlig litt kjedelig og jeg var lei av det. Derfor kuttet jeg ut og begynte som mellomdistanseløper isteden, forteller Meike.

Da hun begynte med 800 m løp hun på 2.37. I fjor perset hun som 30-åring på distansen med 2.22.
- Det var da jeg begynte med langrenn og å løpe langt at jeg virkelig fikk utvikling på 800 m. Det viste seg at det var kondisjonen som tidligere var en begrensende faktor, forteller Meike.

Totalt utslitt
Gerard og Meike er i dag ivrige skiløpere, og gjennom vinteren kan det bli både to og tre skiturer i uka. Ikke uventet var det i Sverige at nederlenderne stiftet sitt første bekjentskap med langrennssporten.
- Siden økonomien vår var dårlig, kjøpte vi bare noen billige skipakker og dårlige sko. Jeg var student og Gerard hadde deltidsstilling, så det var alt vi hadde råd til. Skiteknikk lærte vi oss ved å studere langrennssendingene på TV, forteller Meike.

Dårlig utstyr til tross; etter bare to måneder med skitrening stilte de opp i Vasaloppet. Med utgangspunktet de hadde burde de nok tatt det hele som en tur, men så lett er det ikke for mennesker med en stor porsjon konkurranseinstinkt.
- Nei, det ble jo ikke mye turgåing, men selvfølgelig full konkurranse. Så vi var totalt utslitte da vi kom i mål, forteller Meike og Gerard.

De tilbakela de 90 kilometerne fra Sälen til Mora på henholdsvis 8.10 og 6.40 timer, og selv om debuten i 2004 var slitsom ble det ikke noen engangsopplevelse.
- Vi har gått Vasaloppet fire ganger nå. Det er en sportslig utfordring, og det er jo alltid morsomt å kunne forbedre seg, mener de.

Og forbedret seg har da de gjort; og gått tidene sine ned til henholdsvis 6.59 og 5.55.
- Skigåing er et ypperlig supplement til løpingen, og det er skadeforebyggende også, sier de.

Løpende ballettundervisning
I likhet med sin samboer startet også Gerard friidrettskarrieren som sprinter.
- Jeg var alltid den raskeste gutten i klassen, og måtte bestandig sprinte hvor enn jeg var. Men da jeg var 9 år gammel gjorde mamma den store feilen at hun sendte meg på ballett, ler Gerard.

Ballett var tydeligvis ikke noe som lå helt for Gerard.
- Nei, det var ikke så veldig vellykket. Jeg løp frem og tilbake i ballettsalen hele tiden, og skapte ganske mye uro. Til slutt ble jeg kastet ut, så da begynte jeg med friidrett og sprint isteden, smiler han.

Ikke overraskende trivdes Gerard bedre som sprinter enn ballettdanser. Som 15-åring løp han 100 m på 11,72 sek, men han var så glad i å løpe at han samtidig begynte med terrengløping.
- Med tanke på karrieren min som sprinter var det dumt å løpe lange terrengløp, og dessverre var det ingen som advarte meg. Terrengløpingen gjorde at jeg ikke utviklet hurtigheten min noe videre, og jeg stagnerte derfor som sprinter. I løpet av de tre årene fra jeg var 15 til 18 hadde jeg ingen framgang, men løp jeg fremdeles på 11,7, forteller Gerard.

Konsekvensen ble at han økte distanse og begynte å løpe 400 m isteden. I tillegg begynte han å hoppe tresteg. Kombinasjonen av løp og hopp var tydeligvis noe han likte, for 20 år gammel kombinerte han hopp og løp ved å begynne med 400 m hekk. Noe som var såpass vellykket at han oppnådde 52,64 på langhekken.
- Dessverre ble jeg skadet i kneet og måtte slutte med hekk, så da jeg var 23 år begynte jeg å løpe 800 meter isteden. Det var gøy med 800 m, og spesielt likte jeg den taktiske løpingen. Tidligere, på de kortere distansene, dreide det seg kun om å løpe fortest mulig fra start til mål. På 800 var også taktikk og disponering viktig, forteller han.

Dermed ble 800 m hans distanse. Persen stammer fra 1996 og lyder 1.51,60.
- Når man først har begynt på lengre distanser er det ingen vei tilbake til sprint. Til det blir man for treg. Og 1500 m hadde jeg for dårlig kondisjon til å løpe, så det ble 800 m på meg, forklarer Gerard.

Friidrettstrenere
Da Meike og Gerard flyttet til Sverige i 2003 ble det dårlig med trening for Gerard.
- Jeg var skadet. Dessuten var det dårlig treningsmiljø der vi bodde i Sverige, så i 2003 og 2004 trente jeg omtrent ikke, forteller Gerard.

Men Meike holdt det gående også under Sverige-oppholdet.
Da de flyttet til Norge ble det imidlertid mer organisert trening igjen, men det var ved en ren tilfeldighet at paret begynte i Oslo-klubben SK Vidar.
- Vi stod oppe ved Idrettshøgskolen og ventet egentlig på OSI sin fellestrening, men de kom aldri. Så mens vi stod der og ventet kom plutselig en gjeng fra Vidar løpende forbi. De ropte på oss og sa vi kunne bli med dem. Det viste seg å være en hyggelig og trivelig gjeng, så dermed meldte vi oss inn i klubben, forteller Meike og Gerard.

Og siden den gang har de også selv vært sterke bidragsytere til å høyne trivselen i SK Vidar. De har også begynt som trenere i klubben.
- Til å begynne med var vi begge trenere for jentegruppa på mellomdistanse. Meike har et godt øye for teknikk, mens jeg har erfaringen og vet hva slags trening som virker og skal til for å bli god på mellomdistanse, forteller Gerard.

Meike er fremdeles trener for mellomdistansejentene, mens Gerard gradvis har gått over til å bidra til miljøet for guttene som løper langdistanse. Dette parallelt med at han har gått over til løpe langdistanse selv også. Da de flyttet til Norge løp han 10.000 m på 36 minutter, men i løpet av et par år har han forbedret seg til 31 minutter på mila. I fjor løp han Sentrumsløpet på 31.29.

Viktigst å delta
Både fra Nederland og Norge har Meike og Gerard, som trenere og utøvere, gjort seg opp noen tanker om hvordan de tror det er lurt å trene.
-----------------------------------------------------------



Bli medlem og les hele artikkelen.
Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Mai 2008
ÅRGANG 2008
KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere
år.