Vinterutgåva av motbakkeløp
Jakta etter urørt puddersnø og spektakulær utsikt har gjort toppturar populært blant fjellentusiastar. Å ta seg til toppen før du køyrer ned igjen er basisen også i den nye konkurransegreina skialpinisme.

Av Bodil Ryste

Det norske landslaget har nylig fått sitt internasjonale gjennombrot med fleire topp ti-plasseringar i årets VM i Sveits. Ola Berger (29) frå Byåsen i Trondheim og vossejenta Marit Tveite Bystøl (27) var best med 9. og 11. plass individuelt. Som resten av det norske VM-laget har både Marit og Ola satsa på langrenn tidlegare, men ein toppturkonkurranse i Ørsta for to år sidan fekk Marit hekta på skialpinisme.

– Eg har alltid vore glad i å gå topptur, og i forhold til langrenn synest eg det er ekstra spennande å konkurrere i ei grein der kombinasjonen av ekstremt uthald oppover og effektiv teknikk utfor er avgjerande, seier Marit.

Naturen som leikegrind

Bystøl forklarer at i likheit med sommarens motbakkeløp startar også vinterutgåva i krevjande motbakke. Skilnaden – og utfordringa, utdjuper Marit, er at ein også tek med nedkjøringa i konkurransen. Dessutan har løypeprofilen som oftast fleire stigningar og unnabakkar, og ein kan totalt gå frå 1000 til 3000 høgdemeter i kvart løp.

- Sidan vi nyttar feller opp, må ein også vere effektiv i tekniske element som å ta fellane av på toppen og sette dei på igjen i botn av utforkjøringa.

Bystøl forklarer vidare at løypa sjeldan er maskinpreparert, men det er gått opp spor av andre skiløparar og merka godt med flagg både opp og ned slik at forholda skal vere like for alle.

- Det at løypa fylgjer naturleg fjellterreng både opp og ned, gjer at vi nyttar naturen som leikegrind både i konkurransar og på trening, smiler Marit. Med bustad på Skåla utanfor Molde har ho god tilgang til og utbytte av bratte motbakkar i treningskvardagen.

Internasjonal erfaring

Ola Berger er den av dei norske som har fått størst internasjonal erfaring denne sesongen. I tillegg til VM og verdscup gjekk han i midten av mars klassikaren Pierra Menta saman med den franske verdsmeisteren Alexandre Pellicier. Konkurransen som vert skildra som skialpinistane sin Tour de France, går over fire dagar og har opp mot 3000 høgdemeters stigning og 3 timars konkurransetid per dag.

Berger fortel at Pierra Menta vert rangert høgare enn VM blant mellom-europerane. Det kjem av at løypene er svært krevjande med bruk at stegjern og klatresele i dei verste stigningane og skikjøring i svært bratte snørenner nedover. I tillegg har klassikaren ei 23 år lang fartstid medan VM og EM berre har ei åtte år lang historie. Berger og Pellicier gjekk inn til ein knallsterk femteplass, og Ola tok med seg mykje lærdom frå franskmannen.

- Han gjekk med ein mykje høgare frekvens enn meg, og forserte dermed motbakkane meir effektivt. Likeins klarte han i utforkjøringane å spare krefter der eg vart stiv i låra. På siste konkurransedagen hadde eg kome inn i rytmen, og eg var sterk nok til å gå først og dra han i motbakkane, seier ein fornøgd Berger.

Trening

På spørsmål om korleis ein bør trene for å verte ein god skialpinist, meiner Berger at ein som grunnmur må bygge ein solid kondisjon ved hjelp av langturar av variert intensitet.

- Konkurransetida er sjeldan under ein time, og lange turar på ski eller rulleski, til fots eller på sykkel er glimrande trening, meiner Berger, og legg til at ein bør tenke spesifikt og legge mykje trening til motbakkar.

Berger er medisinstudent og under ein praksisperiode i Volda sist haust nytta han bratte sunnmørstoppar aktivt i treninga. I einskilde veker forserte han rundt 6000 høgdemeter som skigang og springing i fjellet med stavar.

- Hardtrening?

- Eg ser at utlendingane har mykje fokus på terskeltrening. Dei kan ha økter der dei beveger seg kring terskel i over halvannan time. Eg køyrer nok meir intervallprega, med anten knallharde 4-minuttsdrag i motbakke eller lengre drag i ei rundløype med noko lågare intensitet. Her har eg like mykje fokus på tekniske element som til dømes bytte av feller, forklarar Berger, som gjennomfører frå ei til tre-fire harde økter per veke. Han ser også nytta av å konkurrere mykje, og sleng seg ofte med på til dømes langrenns- og orienteringsløp.

Lett utstyr

Også utstyret spelar ei viktig rolle i sporten. Sportsleg leiar for landslaget i skialpinisme, Ole-Jakob Sande, har vore med i miljøet sidan starten i 2006 og fortel at sporten har hatt ei rivande utvikling på utstyrsfronten her til lands.

- For to år tilbake såg vi at utlendingane raste forbi oss mykje på grunn av tyngda på utstyret, tidsbruk ved bytte av feller og effektivitet i teknikk både opp- og nedover, nærast flirar Sande.
Før førre sesong fekk laget derimot hjelp av landslagstrenaren til Andorra, og Sande legg mykje av æra for framgangen til det norske laget til andorranaren.
– Han har lært oss mange små, men viktige detaljar som har gitt store utslag tidsmessig.
Sande fortel vidare at konkurranseutstyret er svært lette plast- eller karbonsko og alpinski med randonnebinding av type Dynafit eller tilsvarande.
- Eg har sko av typen Scarpa F1 og har redusert vekta med å bytte ut spenner med lettare typar, bore hol i skalet og kjøpt lettare innerstøvel. Ski og binding er begge spesielt laga for skialpinisme eller topptur med fokus på lett vekt. Utstyret gjer at eg no har under 2 kg totalt på kvar fot inkludert sko, ski og binding, seier Sande.

I den skandinaviske cupen er det sett vektgrenser på utstyr for å unngå at forskjellen mellom dei beste og dei som kanskje sleng seg med på nokre få renn, vert for stor.

Effektiv utforteknikk

Marit Tveite Bystøl er kjent for å vere den av dei skandinaviske jentene som kjører raskast utfor, og ho får spørsmål om korleis ein kjem seg heilskinna utfor med smale ski og ikkje alt for stabile sko.

- Ein kjem langt med ein god alpin grunnteknikk. Eg manglar dette sjølv, men har solid erfaring frå skikøyring i fjellterreng, som også er eit viktig element. Å øve inn basisteknikk i alpinbakke kombinert med trening på å meistre ulike typar snøforhold i fjellet med det utstyret du nyttar i konkurransar vil gi ein rask og effektiv utforteknikk, meiner Bystøl.

- Kva med sikkerheita?

- Både arrangørar og løparar har stor fokus på sikkerheit, understreker Bystøl. – Løypene vert lagt utanfor skredfarlege område, og dei er sikra med tau dersom det skulle vere svært bratt. Det er stilt krav om at løparane går med hjelm, briller og søkeutstyr for skred. Vindtette kle skal ligge i sekken.

Framtida

I tillegg til den skandinaviske cupen veks stadig fleire toppturkonkuransar fram. X2 i Ørsta og Mountain Attack i Hemsedal er dei som har hatt størst deltakartal til no. I tillegg til engasjementet for skialpinistane sit Ole-Jakob Sande i arrangementskomiteen for sommarens NM i motbakkeløp på Storehesten i Sunnfjord. Han drøymer sjølvsagt om ei vinterutgåve opp og ned på den majestetiske toppen, men trur det på landsbasis framleis vil gå litt tid før ein ser same veksten som i sommarkonkurransane.

- Vinterstida er langrenn svært populært, og sjølv om idretten vert utøvd nærast dagleg av toppturentusiastar, trur eg terskelen for å delta i konkurransar vert høg for mange.

Sande fortel vidare at målet sjølvsagt er å utvikle og vidareføre idretten slik at den vert attraktiv for flest mulig. Renna i den skandinaviske cupen – Box Cup – har alle tilbod til dei som ønskjer å nyte turen litt meir enn eliten. Sjølv om mange har bakgrunn frå langrenn, trur han sporten kan passe godt som vintertrening for til dømes syklistar og orienteringsløparar og for dei som ynskjer meir action enn langrennsløypene kan by på.
------------------------------------------

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Mai 2008
ÅRGANG 2008
KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere

år.