Hvilken sykkel til Styrkeprøven og Birken?
For mange er Styrkeprøven eller Birkebeinerrittet – eller begge – en stor, årlig test der målet gjerne er å slå tiden fra i fjor eller å komme seg under merkekravet. Når det er kroppen som skal stå for prestasjonen, er det greit at utstyret ikke setter begrensninger. Spørsmålet er hvor mye du må legge ut for å få en sykkel du er godt tjent med for å kjøre Trondheim - Oslo på en grei tid eller å klare merket i Birken.

Tekst og foto: Helge Edland

Valg av sykkel er et stort diskusjonstema blant syklister. Noen ganger kan sykkelen ha mye å bety, andre ganger nesten ingenting. Uten at det ser ut til å bremse folks lyst til å gå fullstendig amok med bankkortet når det skal handles ny sykkel! I lengre ritt som Styrkeprøven og Birken vil de fleste være enige i at utstyret faktisk kan ha direkte innvirkning på resultatet, og derfor er det spesielt viktig å tenke seg om hvis en skal handle ny sykkel til et slikt ritt.

Komfort viktigst

Men hva skal en egentlig tenke på? Det spesielle med Birken og i enda større grad med Styrkeprøven, er at det er lange ritt. De fleste tilbringer mer tid på terreng- eller landeveissykkelen under disse rittene enn de vanligvis gjør på treningsturene resten av året. Det setter selvfølgelig spesielle krav til syklisten, men også til sykkelen. For tohjulingens del står komfort høyt på lista over viktige egenskaper når du skal tilbringe flere timer på den, uansett om det er Styrkeprøven eller Birken det gjelder.

Komfort er ikke noe en naturlig forbinder med ritt. De fleste ser på hva proffene gjør, og tenker at sykkelen må være så stiv og lett som mulig. Men må den egentlig det? For hva gjør egentlig proffene når de skal ut i ritt som for dem kan sammenlignes med den utfordringen du har foran deg når du skal sykle fra Trondheim til Oslo eller Rena til Lillehammer? Jo, når Thor Hushovd og hans landeveiskolleger skal kjøre ekstremritt som Paris-Roubaix eller stiller til start i Tour de France, setter også de komfort og kontroll høyt på lista over egenskaper de vil at sykkelen skal ha. Det samme gjør terrengproffene når de skal kjøre maratonritt, der det ikke nytter å kjøre ”stå-og-tråkke-hele-veien”-taktikk.

Ikke fullt så gode vibrasjoner…

Den amerikanske sykkelprodusenten Craig Calfee lager sykler i bambus fordi det gir rammer med en fantastisk evne til å dempe vibrasjoner fra underlaget. Calfee mener bestemt at vibrasjoner sliter på musklene og gjør dem mindre effektive, og at selv bare en liten grad av demping kan ha stor betydning. Det støttes av forsøk utført på lastebilsjåfører, som viser at det er en nøye sammenheng mellom vibrasjoner som forplanter seg opp i kroppen og hvor raskt en blir trett og utmattet. Musklene og nervebanene som får dem til å trekke seg sammen og slappe av, trives ikke med langvarig og/eller kraftig vibrasjon. Det fører både til økt forbruk av energi, tidligere utmattelse og dårligere muskelsammentrekning, og det vil vi jo ikke ha noe av når det fortsatt kan være flere timer eller mil igjen til mål!

De fleste sykkelproffer har forstått – og gjerne også kjent – det forskning har bevist: Komfort fremmer prestasjonen og gir bedre kontroll. Det hele er så enkelt at det ikke nytter om du har verdens letteste og stiveste sykkel, hvis muskulaturen føles som bankebiff før du har kommet halvveis. Komfort blir viktigere jo lengre tid du tilbringer på sykkelen og jo dårligere underlaget er. Din egen styrke og helse betyr også mye; med dårlig rygg blir en ukomfortabel sykkel fort til et rent torturinstrument!

Samtidig som støtdempende egenskaper i sykkel og hjul hjelper på komforten og forhindrer utmattelse, styrer sittestillingen på sykkelen og tilvenningen til denne hvor komfortabel du føler deg når du nærmer deg Minnesund eller har begynt klatringen til Aksjøen. Her er det viktig å understreke at skifte av sykkel IKKE skal tvinge deg til å gjøre omfattende forandringer i sittestillingen! Uansett om du sitter perfekt eller litt feil på den sykkelen du har i dag, må du ikke gå for en sykkel der rørenes lengder og vinkler gjør det nødvendig å tvinge kroppen inn i en helt annen posisjon enn den du er vant til. Du må selvfølgelig tilpasse sykkelen til din kropp og tilpasse deg til sykkelen gjennom mange timers trening i forkant av rittet. Men føles det galt, er det sannsynligvis galt – og vil bare føles enda verre etter sju mil eller 11 timer!

Effektiv sykling

Men hva da med effektivitet på sykkelen, der en gjerne ser på vekt, stivhet og aerodynamikk? Bortsett fra for de minste og letteste av oss, vil sykkelens vekt ha relativt lite å si for resultatet i Birkebeinerrittet. Og i Styrkeprøven har det absolutt ingenting å si. Da snakker vi om en vektforskjell på ett til to kilo. En lett sykkel føles selvfølgelig enklere å få med seg rundt skarpe svinger, opp bratte kneiker og i akselerasjoner. Men så fremt vektforskjellen ikke utgjør en stor prosentandel av totalvekten på sykkel og syklist, er det andre egenskaper som er mye viktigere.

Å prioritere vekt og bruke mangfoldige tusen på å spare mellom noen få hundre gram og kanskje ett kilo sykkelvekt vil med andre ord stort sett være totalt feilslått – og noen ganger går det også ut over andre ting enn lommeboka, som for eksempel stivhet og holdbarhet. Spesielt store, tunge ryttere bør tenke seg om både én og ti ganger før de setter seg på en sykkel som veier mindre enn den firepakningen med store cola som de konsumerte forrige helg. Men det gjør gjerne godt for psyken å stille med lettere sykkel enn konkurrentene…!

- Som regel er det slik at jo lettere utstyret eller rammen er, desto mykere blir det, sier Thor Hushovd, som burde vite hva han snakker om. Selv holder han seg unna de letteste rammene og hjulene som hans utstyrssponsorer kan levere.

Stivhet er en viktigere egenskap enn vekt, men innenfor rimelighetens grenser. En fordel med å se mer bort fra vekt, er at det umiddelbart er enklere å finne en stiv ramme og stive hjul. At rammen og hjulene ikke gir etter sideveis er viktig for at kreftene du legger i pedalene skal resultere i fart fremover, og ikke svis av i vridning av rør, eiker og felg. Jo større og tyngre du er – og jo flere watt du klarer å legge i pedalene – jo viktigere er sykkelens stivhet. Men samtidig må denne stivheten hovedsakelig være sideveis, slik at komforten opprettholdes og vibrasjoner fra underlaget absorberes i størst mulig grad. Å få til dette er ikke enkelt, og krever både kunnskap og ressurser fra produsentens side.

Aerodynamikk blir viktigere jo fortere det går. Luftmotstanden øker med kvadratet av hastigheten, slik at en dobling av farten gir en firedobling av motstanden. Det tilsier at det er minst å hente på å tenke aerodynamikk ved lave hastigheter, og derfor er dette viktigere i Styrkeprøven enn i Birken. Det er ikke for ingenting at de mest ekstreme ekspresslagene kjører ut fra Trondheim på sykler med aerohjul og selv er iført både tempodrakt og tempohjelm. Samtidig vil det å unngå blafrende tøy og holde en aerodynamisk sittestilling selvfølgelig ha innvirkning også i Birkebeinerrittet, spesielt i utforkjøringene, på flatene og om det er motvind.

Noen vil argumenter med at det å kjøre i felt gjør det bortkastet å tenke aerodynamikk. Men du skal ikke havne mye til siden for bakhjulet til rytteren foran deg før du merker motvinden godt. Og så må du jo gjerne frem i front noen ganger, du også!

Individuelle forskjeller

Når du er ute etter en sykkel til Styrkeprøven eller Birkebeinerrittet, er det viktig at du tar utgangspunktet i deg selv, dine ferdigheter og dine mål. Ikke bare se på hva andre gjør – spesielt ikke de som er på et helt annet nivå!

Ved å gjøre en vurdering av dine egenskaper, kan du finne hva du skal fokusere på ved kjøp av sykkel. Hvis du er stor og kraftig og kan legge mange watt i pedalene, MÅ du se etter en solid sykkel som gir deg muligheten til å utnytte dette og samtidig være sterk nok til å holde i lengden. Sliter du i de tekniske partiene i Birken, har komfort og kontroll førsteprioritet (pluss selvfølgelig teknikktrening i bøtter og lass!). Hvis du taper på flatene uten at det helt tydelig er kondisjonen og styrken som begrenser deg, må du kanskje se hva du kan gjøre i forhold til aerodynamikk.

Dette er en grov inndeling der det alltid er mange andre aspekter en må se på og ta med i vurderingen. Men poenget er altså at valg av sykkel er individuelt, selv om det er en del generelle ting som gjelder for de fleste. De skal vi se litt mer på, med utgangspunkt i en helt gjennomsnittlig deltaker i Styrkeprøven eller Birkebeinerittet som er ute etter et resultat litt over sitt eget gjennomsnitt og ønsker å skaffe seg en helt gjennomsnittlig sykkel til en pris som gjerne er under gjennomsnittet. Sånn cirka…!

Sterkt i Styrkeprøven

Rammealvor
Et så ekstremt landeveisritt som Styrkeprøven stiller selvfølgelig en del spesifikke krav til syklist og sykkel. Ikke minst om en skal komme seg til Oslo med en snittfart på eller over 30 km/t.

Som nevnt tidligere er komfort viktigst i lange ritt. Riktig nok kan en hyperlett, kjempestiv, aerodynamisk og überdyr racer være rette valget om du vil tilbakelegge 540 kilometer raskest mulig – hvis du har kropp og lommebok til det! Men det er ikke nødvendigvis nødvendig, og du får nok en bedre tur som du har lyst til å gjenta, om du setter komfort høyt på lista over viktige egenskaper hos din nye landeveissykkel.

For å få maksimal komfort på en racer tenker mange øyeblikkelig på karbon i både ramme og hjul. I de fleste tilfeller er det riktig, siden karbon har meget gode egenskaper når det gjelder å absorbere vibrasjoner i stedet for å sende dem direkte videre til styret og setet. Men det er ikke alltid slik. Mange karbonsykler er faktisk overraskende ukomfortable i forhold til ”hypen” som dette supermaterialet har ved seg, enten fordi produsenten ikke helt har lykkes med måten de har bygget rammen på, eller fordi de har prioritert stivhet. Å ha en ramme i karbon er med andre ord ingen garanti for at du har en komfortabel sykkel.

Det er heller ikke nødvendigvis en sannhet at såkalte kompaktrammer – der overrøret skråner ned mot seterøret – er mer aerodynamiske enn standardrammer med tilnærmet vannrett overrør. Tester utført av den amerikanske aerodynamikkguruen John Cobb viser nemlig at dette ikke er tilfellet. Mange trekker frem kompaktrammene som det ultimate, i og med at de er lettere og stivere enn rammer med ”gammeldags” geometri. Ulempene med en liten kompaktramme er at den kan bli for stiv og være ”nervøs” i styringen. Det er ofte også umulig å få plass til to flasker på rammen, noe som er svært viktig å tenke på i forbindelse med Styrkeprøven.

Skeptisk til aluminiumsrammer? Tenk som dobbeltvinneren av RAAM (Race Across America), amerikanske Lon Haldeman, som hevder at det ikke har noe å si hva rammen er laget av, så lenge det er snakk om en kvalitetsramme. Skeptisk til karbonrammer? Se hva selv store og sterke proffsyklister som Tom Boonen og Hushovd kjører på!

Hør, se og prøv!
For å finne ut hva som fungerer for deg, må du høre, lete, prøve og sjekke. Les tester, spør treningskamerater og forlang å få prøve sykkelen du vurderer ute på veien. Det å prøve er viktig, ikke minst fordi noen produsenter lager lange rammer, noen satser på kort bakramme og noen mener fronten skal være lav.

Generelt vil en kort, lav ramme med bratte vinkler, kort bakramme og hjulene tettere sammen oppleves som mer ”nervøs” og kjappere i styringen enn en lengre og høyere ramme med slakere vinkler. En kort ramme er også gjerne mindre komfortabel på grunn av stor stivhet i konstruksjonen. Roligere geometri og lengre avstand mellom hjulene gir en sykkel som er godt egnet for langdistansesykling. En lang bakramme er også mer egnet til bruk med tredelt krank, siden kjedet da har lengre avstand å vri seg på når du kryssgirer (bruker tannhjulet innerst foran og de ytterste bak eller motsatt). Ikke bra å gjøre, men det blir jo gjort! Den vil også gjerne være litt mer komfortabel, alt etter hva slags materiale som er brukt og på hvilken måte.

Husk at justeringer i sittestilling og bytting av styre, styreteip, sete og hjul kan utgjøre enorme forskjeller i opplevd komfort. Prøv gjerne den samme rammen med forskjellige hjul, om det er mulig. Finner du en sykkel med en ramme du trives godt med, men opplever at hjulene på et eller annet vis ikke holder mål, kan du høre med butikken om du kan få kjøpe sykkelen med andre hjul eller helt uten (hvis du allerede har gode hjul eller ønsker å kjøpe disse et annet sted).

Gledelige hjul
Mens rammen har stor betydning for komfort og sittestilling, spiller hjulene en stor rolle når det gjelder aerodynamikk og komfort. De mest vanlige og minst aerodynamiske hjulene er de tradisjonelle med 24 til 32 runde ståleiker mellom et standard nav og en lavprofil felg. Fordelene med slike hjul er at de gir god komfort fordi de absorberer vibrasjoner og støt, de er solide, rimelige og enkle å vedlikeholde. Alt dette gjør dem til gode treningshjul, og til greie hjul for den som prioriterer komfort og styrke – slik proffene gjør i brosteinsklassikeren Paris-Roubaix.

Men vil du fort frem og samtidig spare på kreftene, bør du sterkt vurdere aerodynamiske hjul. Husk at fysikken er slik at de med lavest styrke – som produserer minst watt – faktisk har mest igjen for å satse på aerodynamikk.

Samtidig er det viktig å ha fokus på styrke, noe som gjerne følger naturlig. Aerodynamiske hjul har tross alt vanligvis en felg i karbon eller aluminium med dyp profil, noe som altså gjør den ekstra sterk og vridningsstiv. Det kan være en fordel for større ryttere. Men pass på at det ikke går ut over komforten – i Styrkeprøven er den viktigere enn aerodynamikken.

Vektige argumenter
Mange vil peke på at det er viktig med lette hjul, siden roterende vekt teller mye mer enn fast vekt på sykkelen. Men det er kun riktig under akselerasjon. RAAM-veteranen Bernie Comeau er en av mange som peker på at ekstra hjulvekt teller akkurat like mye som på resten av sykkelen når du først har kommet opp i fart. Og når marsjfarten er oppnådd, hjelper tyngre, aerodynamiske hjul godt til med å holde den oppe. Corneau mener derfor at aerodynamiske hjul med dype felger og flate eiker er det beste valget til lange landeveisritt.

Ulempen med aerodynamiske hjul er at de gjerne veier mer enn tradisjonelt oppbygde hjul, er mer utsatt for sidevind, kan være vanskeligere å vedlikeholde og gjerne er mindre komfortable på grunn av større stivhet. Vektøkningen blir mindre og komforten bedre med karbonfelg, men prisen blir også høy. En ulempe med ren karbonfelg er at bremseflaten i karbon krever spesialklosser, slites raskt og gir mindre bremsekraft i forhold aluminium. Nå finnes det karbonhjul med bremseflate i aluminium, og disse kan være et godt valg selv om de er tyngre enn rene karbonhjul.

Personlig har jeg meget god erfaring med og stor tro på bruk av aerohjul i Styrkeprøven. Samtidig vil jeg på det sterkeste fraråde bruk av ekstremt aerodynamiske tempo- og triatlonhjul. Disse hjulene er laget for høye hastigheter over relativt korte strekk på fin asfalt, og har gjerne en stor flate som sidevinden lett får tak i. Det kan være direkte livsfarlig når en ligger i et felt! I tillegg er det gjerne ”pinnstive”, og blir fryktelig ukomfortable.

Dekk!
I forbindelse med hjulene må du også tenke litt på dekkene, spesielt om du vurderer aerohjul med karbonfelg. For landeveissyklisten står valget først mellom åpne dekk – som har løs slange inni – og lukkede dekk (også kalt pariserdekk, tubular, limedekk og så videre). De to dekktypene passer til hver sin type felg, så det er viktig å bestemme seg for det ene eller det andre før du handler! Kvalitetsforskjellen er ikke lenger noe argument for å velge det ene fremfor det andre, og stadig flere profflag skifter også til åpne dekk.

Lukkede dekk har en del klare fordeler, men de er dyre, vanskelige å montere (må limes – derav navnet ”limedekk”) og umulige å reparere for menigmann. Deltakerne i ekstreme ritt som RAAM går stort sett for åpne dekk fordi de er enklere og billigere i bruk, mens proffene foretrekker lukkede dekk i ekstremrittet Paris-Roubaix fordi disse slipper luft litt saktere ved en punktering og gir litt mer materiale å kjøre på i tom tilstand.

Ikke vær utstyrsfrik!
Selv om det er rammen og hjulene som har mest å si for hvordan en sykkel føles og fungerer, er det ikke måte på hvor opptatt en del syklister er av hva slags gir, bremser og krank det står på sykkelen! Heldigvis er det stort sett slutt på den tiden da det var enorme forskjeller i funksjon og kvalitet på de dyreste utstyrsgruppene og de litt rimeligere. Det viktigste uansett type utstyr, er at det blir skikkelig vedlikeholdt.

I de fleste tilfeller har du lite du kan gjøre med utstyret på sykkelen du har valgt, siden produsenten har gjort et valg for deg. Men i den grad du kan velge, er det lurt å gå for noe velkjent. Norge er et Shimano-land så godt som noe, og sjansen er derfor stor for at du ender opp med utstyr fra den japanske giganten. Det er ingenting galt med utstyret fra for eksempel Campagnolo eller SRAM – poenget er at Shimano er godt utbredt og velkjent på våre breddegrader.

Vil du ha best mulig utstyr og samtidig spare lommeboka, går du for det nest beste alternativet fra produsenten. Hos Shimano blir det Ultegra eller 105-utstyr, som er henholdsvis ett og to hakk under toppmodellen DuraAce. Begge gruppene har ”lånt” mye av teknologien fra toppgruppen, og alle tre er tidelte grupper.

Dobbelt opp med trippel
Uansett utstyrgruppe, har du ofte valget mellom dobbeltkrank eller trippelkrank. Forskjellen er at du har enten to eller tre tannhjul foran, og dermed 20 eller 30 gir. Siden bakgiret tilhørende trippelkrank kan ta større girforskjeller, har du også muligheten til å bruke større tannhjul bak. Trippelkrank er genialt for den som har utholdenheten, men mangler styrken som trengs for å presse seg greit opp stigningene på utvekslingen 39 (tenner foran) – 23 (tenner bak). Med trippelkrank får du 30 tenner foran og kan velge 23, 25 eller hele 27 tenner bak. Belastningen på kroppen blir mindre, og du får en bedre tur med et større overskudd til det siste stykket – når det skikkelig begynner å røyne på.

Et alternativ til trippelkrank er en såkalt kompaktkrank, med mindre tannhjul både foran og bak. Fordelen er at en sparer litt vekt og får litt lettere gir, ulempen er at de tyngste girene forsvinner helt. Vil du ha lettere gir og samtidig beholde de tyngste, er trippelkrank eneste alternativet.

Nei til såre hender…
Mens gir- og bremseutstyret stort sett har lite å bety for hvordan sykkelen vil fungere under turen fra Trondheim til Oslo, vil du fort merke det om kontaktpunktene styre eller sete ikke er bra nok.

En landeveissykkel har et såkalt ”bukkestyre”, der du kan plassere hendene på en rekke forskjellige måter. Ha et avslappet grep på styret og flytt hendene ofte, så blir stillingen mindre statisk og faren for smerter mindre. Det er spesielt viktig å unngå å ”låse” armer og skuldre og få belastningsskader.

Det finnes forskjellige typer racerstyrer med forskjellig form og av forskjellige materialer. Stort sett vil det originale styret på sykkelen passe deg helt greit, men forskjellene er store nok til at du gjerne bør prøve andre styrer om du ikke føler deg helt komfortabel med det du har.

For å øke komforten og gi et sikkert grep, er racerstyret viklet med teip. Denne finnes i forskjellig utførelser og tykkelser, og det er viktig å passe på at du har et godt grep som ikke er for tykt eller tynt. Prøv med sykkelhanskene på, siden det er stor forskjell på hvor mye polstring det er i de forskjellige hanskemodellene. Om du sliter med såre hender, kan du forsøke kvalitetshansker med lite polstring og bruke styreteip med gelputer under eller legge to lag med litt tykk teip. Spesielt under lange ritt som Styrkeprøven kan det være vel verdt å prøve. Men ikke kombiner gelinnlegg med godt polstrete hansker – det blir som å klemme på en skumgummiball!

… og såre ender!
Setet er det andre kontaktpunktet, og er nok det du legger mest merke til etter noen timer på sykkelen! Når det gjelder valg av sete, så har du lov til å være bestemt. Har du et favorittsete som passer deg og din bakdel, så fortsetter du å bruke det – uansett om det er tungt og ikke helt moteriktig!

Generelt skal bredden på den bakre delen av setet følge bredden på hoftene, og derfor bør kvinner vanligvis ha bredere sete enn menn. Pass på at nesen på setet ikke er så lang og bred at lårene dine tar borti. Dropp alle eventuelle tanker om å bruke et setetrekk med innlagt polstring, og bruk heller tid og penger på å finne et godt sete og en god sykkelbukse!

Aktive syklister kjøper gjerne opp et lager med favorittsetet sitt hvis de oppdager at det er på vei ut av produksjon. Har du ikke funnet et sete som passer deg, skal du prøve flere forskjellige med den typen sykkelbukse du bruker til vanlig. Lån fra treningskamerater, spør om sykkelbutikken din har noen å låne ut, og se om du kan finne en fellesnevner for de du liker best. Her er smaken rett og slett som baken, og det er ingen andre enn du som kan si hva som er det rette setet for deg!

I forbindelse med Styrkeprøven har mange pekt på såkalte potensseter, som har en langsgående spalte på midten, som en ”livredder”. Noen synes de gir kjempekomfort og fjerner presset fra et veldig følsomt område på kroppen, mens andre synes det er som å sitte på to smale plankebiter. Personlig har jeg opplevd begge deler med forskjellige varianter av denne typen sete. Prøv selv, og finn ut hva som passer deg!

En bra Styrkeprøven-sykkel
Det finnes mange gode racere til rundt 10.000 – 15.000 kroner som vil gi deg en god tur fra Trondheim til Oslo også når målet er en snittfart over 30 km/t. Et godt eksempel er Scott Speedster S30. Dette er en på mange måter undervurdert aluminiumssykkel med samme gode geometri som Scotts kritikerroste CR1 med karbonramme, til en veiledende utsalgspris på rundt 11.000 kroner. Rammen er fleksibel nok til å gi meget god komfort og stiv nok til å gi godt skyv, og karbongaffelen er presis og behagelig.

Utstyrsmessig er S30 enkelt, men bra satt opp. Du får Shimano 105 gir og hendler, Truvativ tredelt krank, helt greie Scott bremser og Scott aluminium styre, styrestamme og setepinne. Nøkternt og funksjonelt utstyr uten nevneverdig blingfaktor. De tradisjonelt oppbygde, myke hjulene er sykkelens svakhet. Det er helt greie og komfortable treningshjul, som også vil fungere helt fint til Trondheim – Oslo. Men sykkelen er vel verdt en oppgradering for å gjøre den raskere. Med et sett karbonhjul med aluminium bremseflater, gelinnlegg under styreteipen og standardsetet byttet ut til fordel for et velprøvd favorittsete vil S30 være rask, komfortabel og relativt rimelig Styrkeprøven-sykkel.


Klar for Birken-merket?

Rammevalg
Det som er sagt om racerrammer, gjelder også for terrengsykkelrammer. Til Birkebeinerrittet må komfort og kontroll stå i høysetet, selv om mer klatring og flere nedbremsinger med påfølgende akselerasjoner gjør at vekt og stivhet er viktigere her enn i Styrkeprøven.

Terrengsykkelrammer er mindre, stivere og kraftigere enn racerrammene. Konstruksjonen gir et litt lavere tyngdepunkt, noe som gjør sykkelen både mer stabil og kvikkere å manøvrere. Men sjekk nøye hvordan du blir sittende på sykkelen – det er minst like store forskjeller på geometrien på terrengsyklene som det er på landeveissyklene! Igjen er det et tips å høre hva andre synes, lese tester og prøve ut forskjellige sykler. Se deg ikke blind på alt maset om karbon både her og der. Aluminium gir stort sett mest for pengene, uten at du dermed går på akkord med kvaliteten.

På rammer i karbon eller aluminium må bakgiret være festet i et utskiftbart girøre. Det er fort gjort å bøye giropphenget, enten i en velt eller ved at det blir presset inn under transport, og da vil ikke giret skifte slik det skal. Uten et utskiftbart girøre vil rammen kunne være ødelagt for godt, eller det vil kreve en svært dyr reparasjon for å få den fikset. Skal du ha skivebremser på terrengsykkelen – enten med en gang eller senere – må du ha spesielle fester på bakrammen og dempegaffelen.

Demp deg!
Og når vi først er inne på dempegaffel: ikke kjør uten! Det har blitt rene farsotten å kjøre grusritt som Birken med stiv gaffel, gjerne av karbon eller titan. Men ikke gjør det! Riktignok sparer du rundt ett kilo vekt på sykkelen, og har en dønn stiv front når du skal sitte eller stå og trykke i motbakkene. Men de sekundene du sparer oppover kan fort bli til minutter nedover, i det tekniske partiene og i svingene. For ikke å snakke om når både bein, armer, rygg, nakke og rumpe er utslitte og mørbanket etter å ha tatt hele støyten der du har dundret frem.

Spør bare Geir Lien, som kjørte med stiv gaffel i fjorårets Birkebeinerritt til tross for at han selv anbefaler dempegaffel.
----------------------------------------------------------


Bli medlem og les hele artikkelen.
Les om
alle medlemsfordeler og tegn abonnement!
Juni 2008
ÅRGANG
2008
KONDISARKIVET

oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere
år.