| Nøkkelen er gode forberedelser |
| Årets Oslo Maraton i september ble en suksess i strålende solskinn, også for Martin Kjäll-Ohlsson. Forhåndsfavoritten vant på 2.26.15, og bak denne tiden skjuler det seg mange treningstimer. Og da snakker vi om spesifikk maratontrening. Av Julia Kahrs For Martin Kjäll-Ohlsson finnes det ingen hemmeligheter i treningen; løping er enkelt. Det er ikke nødvendigvis den som løper mest, men best, som til syvende og sist får seiersfest. Og innenfor maratonløping finnes det ingen snarveier, selv om snarveier er noe en drømmer om når 3-milsmerket passeres. Også de gode løperne blir slitne under et maratonløp, og selv en gjennomtrent kar som Kjäll-Ohlsson synes maraton er langt og slitsomt. Men hva er det med han som gjør at han var først i mål, før alle de 827 løperne som pustet og peste bak ham? Hva kan den opprinnelige svensken, som flyttet til Norge da han var 12 år gammel, lære bort til oss andre som også drømmer om å løpe raskere? Martin Kjäll-Ohlsson vedgår at han kanskje ikke var strålende fornøyd med tiden, men dette blir veid opp av gleden over å vinne Oslo Maraton. Oslo Maraton begynner å bli en folkefest igjen, og det legges merke til hvem som går av med seieren. Gratulerer med seieren i Oslo Maraton, begynner jeg, og en blid stemme takker så mye. - Hvordan gikk det å gjennomføre Oslo Maraton? - Det gikk bra, men det ble litt tungt likevel altså. Det er jo langt! Rolige uker Han forteller at planen var å løpe litt raskere enn det han gjorde på andrerunden. Førsterunden gikk unna på 1.12, og intensjonen var å holde samme fart resten av distansen, men det ville ikke kroppen. Han trengte likevel ikke å engste seg for at konkurrentene skulle komme i kapp. Det ble luke fra start som Thomas Holm og Juan Miguel Valdes Rodriguez aldri klarte tette. Bare mellom 5 og 10 km var Rodriguez noe nærmere og snuste på vinnertempoet. - Hvordan er kroppen din nå tre uker etterpå? - Kroppen begynner å komme seg nå. Jeg hadde to helt rolige uker etter konkurransen, og det er først denne uken jeg har begynt med forsiktig tilvenning til vanlig trening. Jeg spør høflig hva som menes med å ha to helt rolige uker, om det vil si å utelukke all trening, eller hva som egentlig skjuler seg bak begrepet "rolig". Martin kan fortelle at det i stor grad dreier seg om ikke å skrive ned hva en gjør, og ikke å delta i organisert idrett. Han har trent alternativt, syklet, spilt squash, vært på hyttetur og gått turer i fjellet. Videre forklarer han at med "tilvenning til trening" snakker han om en treningsøkt på Bislett der han varmet opp og deretter kjørte 6 km der han åpnet i maratonfart og økte på etter hvert. - Hvor lang tid tar det før du kjenner at kroppen har fått tilbake overskuddet etter et maratonløp? - Der er det to elementer. Det ene er hvordan du faktisk føler deg, og det andre er hvordan det står til med muskulaturen. Hvis jeg har løpt bra og er i god form, kan jeg føle meg i kjempeform etter en ukes tid. Og det er her mange kan bli lurt. Muskulært er man nemlig ikke restituert enda. Så vanligvis tar det 2 1/2 til 3 uker før jeg kan løpe bra igjen. Det er viktig å hvile lenger enn det man tror er nødvendig. Spesifikke økter Forberedelsene til Oslo Maraton begynte i god tid. Martin hadde konkurransen i bakhodet hele sommeren og kjørt langturer annenhver uke. Så begynte han oppkjøringen med spesifikk trening rundt to måneder før løpet. -------------------------------------------------- Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement! NOVEMBER 2008 ÅRGANG 2008 KONDISARKIVET oversikt over alle artikler siden juli 1998. Les smakebiter fra 2001 og alle senere år. |
Nøkkelen er gode forberedelser
Artikkelen fortsetter under annonsen
