- Det er viktig å beholde leken, ha det moro og ikke bli for seriøs, mener terrengsyklist Heidi Rosasen Sandstø som vant NM-gull og Kongepokal under årets NM terreng rundbane.

Av Bjørn Johannessen

På Fredriksten Festning i Halden i begynnelsen av juli syklet Heidi Sandstø inn til NM-gull i rundbane terrengsykling. Med den prestasjonen sikret hun seg også tidenes første Kongepokal utdelt i øvelsen. Dagen etter, samme sted, tok 29-åringen sølv i det (uoffisielle) norske mesterskapet i sprint.

Siste helg i juli var det nytt norgesmesterskap. Denne gangen i terrengsyklingens maratondistanse som gikk i Birkenes på Sørlandet. Her syklet Sandstø inn til NM-sølv etter Borghild Løvset.

Disse prestasjonene lå også til grunn da Sandstø ble tatt ut til å representere Norge i VM terrengsykling, både rundbane og maraton.

Drømmen oppfylt
Første helg i august var Heidi Sandstø atter en gang på plass i Halden. Ikke for å kjempe om NM-gull, men for å ta sin tredje strake seier i Grenserittet. Men seieren glapp. Med minste mulige margin. Sandstø ble spurtslått av Nina Gässler og kom i mål på 2. plass - ett sekund bak vinneren.

Kondis snakket med henne noen uker senere, rett før hun dro til VM terreng rundbane.
- Tapet i kampen om min tredje strake seier i Grenserittet er nok mer irriterende nå i ettertid enn den var der og da. Nina Gässler og jeg fulgte hverandre tett hele veien, og jeg var egentlig ganske fornøyd med å klare å følge henne helt inn. Hun er en sterk konkurrent og har gjerne kjørt hakket bedre enn meg på maratondistansen. Det hadde selvfølgelig vært deilig å ta min tredje seier, men samtidig er det bra at man får god konkurranse, sier Heidi Sandstø.

NM-gullet i rundbane fire uker tidligere er imidlertid sykkelkarrierens høydepunkt for Sandstø, så langt. - Jeg føler konkurransen har vært større i rundbane enn maraton og har derfor hele tiden ansett maratondistansen som min beste sjanse til å ta NM-gull. At jeg skulle bli norgesmester på rundbane hadde jeg egentlig aldri trodd på forhånd, smiler Sandstø fornøyd.

- Rundbane er det store internasjonalt, og det er også på rundbane jeg har satset mest og hatt størst ønske om å være med i toppen. Så sånn sett har jeg oppnådd min drøm nasjonalt ved å bli norsk mester i rundbane, tilføyer hun.

Men Heidi Sandstø tenker større enn som så. I år har hun deltatt i verdenscupritt i rundbane, og ble også tatt ut til å representere Norge i VM. 29-åringen vil likevel ikke si noe konkret om sine langsiktige målsetninger.

- Det heter jo at man modnes med årene. Jeg har holdt på med mange idretter tidligere, så selv om jeg ikke er noen ungjente lenger er jeg likevel ganske fersk innen sykkelsporten. Men jeg er ikke blant dem som liker å planlegge langt framover i tid. Jeg tar en sesong av gangen. I år har jeg vært med på verdenscupritt og forsøkt meg internasjonalt, forteller hun.

NM-medaljer er en ting, men det er også gjevt å kjempe om seieren i de store rittene som Birken og Grenserittet.
- Begge deler betyr mye, men på hver sin måte. Det å ta NM-medaljer er naturlig nok en drøm, men det å kunne ta en seier i de store rittene, med sine enorme deltakertall, gir mye større oppmerksomhet også utenfor sykkelmiljøet. Alle vet jo hva Birken er, fastslår jenta som siste helg i august syklet inn til 2. plass totalt i Birkebeinerrittet. Kun slått av den finske proffsyklisten og OL-deltakeren Pia Sundstedt.

Ikke ensporet
Heidi Sandstø har en bachelorgrad i idrettsfysioterapi fra USA og har i år jobbet hundre prosent stilling som fysioterapeut for å fullføre sin turnustjeneste. Men i august var hun ferdig utdannet og klar for jobbmarkedet.
- Jeg har søkt på en del forskjellige jobber, men det er et vanskelig jobbmarked med få jobber i forhold til antall utdannede fysioterapeuter. Jeg prøver å få meg en deltidsstilling, for jeg tror det blir for mye å kombinere full jobb med sykling på det nivået jeg driver nå. Det har vært ganske slitsomt, og gått utover treningen, å ha full turnustjeneste dette året. Men jeg ønsker å ha et jobbengasjement ved siden av syklingen. For min del er det ikke positivt å være utøver på heltid. Både fordi jeg økonomisk sett trenger en jobb, men også fordi jeg liker å bli litt utfordret på andre områder enn bare sykling, forklarer hun.

- Men jeg hadde ikke sagt ”nei takk” om jeg kunne leve utelukkende av syklingen og ikke vært økonomisk avhengig av jobb. Likevel ville jeg nok foretrukket å hatt noe faglig ved siden av. For det å bare trene og slappe av er en hverdag som er ganske ukjent for meg, så jeg vet ikke helt hvordan jeg ville takle det. Jeg tror det er bra å kunne koble litt av og gjøre andre ting innimellom.

Leken er viktig
Heidi Sandstø har uttalt at det er viktig å ikke bli for seriøs, men beholde leken og moroa.
- Ja, det har alltid vært veldig viktig for meg. Det er også derfor jeg ikke ønsker å planlegge for langt framover i tid, men heller ta en sesong av gangen. Det er viktig å være til stede her og nå. Ikke planlegge ned til minste detalj, men beholde friheten og gjøre det man føler for. Variere treningen, ta en sykkeltur i skogen, en løpetur eller svømmeøkt når man føler for det. Det er viktig å beholde leken i treningen.

- Spesielt gjennom vinteren trener jeg veldig variert, og hadde blant annet en til to svømmeøkter i uka nå sist vinter. Løping blir det også i gjennomsnitt en til to ganger i uka, ofte som førsteøkt før jobb. Men når sesongen nærmer seg blir sykkelen prioritert i større grad, forteller hun.

Treningsmengden til Heidi Sandstø varierer periodevis gjennom året, og nå i konkurransesesongen reduserer hun mengden ganske kraftig og kan ligge mellom 7 og 12 timer i uka.

- I og med at jeg har jobbet ved siden av, og dermed hatt begrenset tid, har jeg prioritert kvalitet framfor mengde på treningene. Det blir mye trening på landeveien, både med racersykkel og terrengsykkel. Jeg varierer mellom bakkeintervaller, 4x4-intervaller, lange terskelintervaller og tempointervaller. I tillegg er jeg veldig glad i basis styrketrening som jeg har to ganger i uka om vinteren, med vedlikeholdstrening en gang i uka gjennom sesongen. Jeg trener på det jeg ønsker å forbedre og som jeg har bruk for i forhold til terrengsyklingen.

Startet med turn
Heidi Rosasen Sandstø har en lang og variert treningsbakgrunn. Det hele startet med turn da hun var fire år.
- Turn fortsatte jeg med fram til jeg som 16-åring begynte med svømming i Kolbotn. Etter tre år flyttet jeg til USA for å studere, og hadde egentlig tenkt å fortsette med svømming der også. Men det fantes verken basseng eller svømmeklubb, så isteden startet jeg med roing. Noe jeg holdt på med i fire år.

I 2008 begynte hun med terrengsykling, selv om det var alt annet enn planlagt.
- Da jeg kom hjem fra USA følte jeg meg egentlig ganske ferdig med idrett på konkurransenivå. Mannen min, Christian, var aktiv syklist og det var han som fikk lokket meg inn i sykkelmiljøet. Og når jeg først begynner med noe, så har jeg alltid et ønske om å bli best, smiler hun.

Sterkt konkurranseinstinkt
Ønsket om å bli best kommer til uttrykk i hennes voldsomme konkurranseinstinkt.
- Konkurranseinstinktet er nok en av mine styrker. Mange vil nok si at de fleste som deltar i konkurranser må ha et sterkt konkurranseinstinkt, men jeg tror instinktet er sterkere hos enkelte enn hos andre. Jeg kjenner konkurranseinstinktet mitt i mye jeg gjør, ikke bare innen syklingen, ler hun.

- Selv om jeg ikke har holdt på med terrengsykling lenger enn siden 2008, har jeg ganske raskt blitt teknisk god til å sykle i terrenget. Så de tekniske ferdighetene mine er nok også en av mine styrker.

Men alle har sine svakhetene, og nettopp svakhetene er noe Heidi Sandstø er oppmerksom på og jobber ekstra med.
- Selvfølgelig kan jeg forbedre meg på alle områder innen syklingen, men spesielt var motbakkene en av svakhetene mine tidligere. Mye bakkeintervaller har gjort at jeg har forbedret meg ganske mye der i år. På maraton er avslutningene mine en klar svakhet. Jeg har en lei tendens til å gi opp litt for lett mot slutten dersom konkurrentene får ei lita luke. Jeg kan fort tenke at slaget er tapt og avstanden fram blir derfor unødvendig stor. På det området kan jeg bli hardere mot meg selv, for konkurrentene er jo sannsynligvis like slitne som det jeg selv er, avslutter hun.