Mo Farah er virkelig i ferd med å seile opp som en av de aller største langdistanseløperne gjennom alle tider. I VM i Daegu i 2011 vant han 5000 meteren og tok sølv på 10 000 m. Etter det har han vunnet begge distanser i i både OL i London i 2012 og VM i Moskva i 2013. Nå er han godt i gang med å ta en ny dobbel.
På 10 000 meteren ble Mo Farah riktignok hardt pressa av den kenyanske trioen som kjørte lagtempo og sørga for god fart underveis. Men fart til 27 blank var ikke fort nok til å ta spurtferdighetene ut av av den britiske stjerneløperen. Mot slutten skrudde han sjøl opp tempoet. Siste 1000 m gikk på i underkant av 2.29, og de siste 400 meterne løp Farah på 54,2.
Det kunne ikke engang Geoffrey Kipsang henge med på. Men kenyaneren som ble verdensmester i terrengløp i vår og verdensmester på halvmaraton i fjor vinter, fikk vist at han også er en eminent baneløper. Med 27.01,76 var han 63 hundredeler bak Farah.
Det ble også kenyansk på tredje- og fjerdeplass ved Paul Tanui og Bedan Karoki. Også amerikanske Galen Rupp hang med teten helt til et stykke ut på sisterunden, men Rupp, som tok sølvet i London-OL, måtte denne gang nøye seg med femteplass.
Disse fem skilte seg kraftig ut og var ca. 40 sekunder foran nestbestegruppa. Kenyanskfødte Ali Kaya som løper for Tyrkia, ble beste europeer på sjuendeplass med 27.43,21.
Maratonoverraskelser
På maratonløpet falt imidlertid de store forhåndsfavorittene gjennom. Verdensenere som Wilson Kipsang, Dennis Kimetto og Stephen Kiprotich var på plass, men ingen av dem fikk det til. Om det skyldtes varmen eller at de tok litt lett på VM og i stedet prioriterer en høstmaraton, vites ikke, men faktum er at både Kipsang og Kimetto brøt, mens regjerende olympisk mester og verdensmester Kiprotich ble nummer seks.
Den overraskende vinneren var Ghirmay Ghebreslassie fra Eritrea. Han blir opplyst å være bare 19 år, men det er en opplysning som skal tas med en god klype salt. Vinnertida var prega av varmen og ble ikke bedre enn 2.12.28. Yemane Tsegay fra Etiopia og Munyo Mutai fra Uganda ble nummer tre på henholdsvis 2.13.08 og 2.13.30.
Norges Friidrettsforbund stramma som kjent inn IAAFs VM-krav på 2.18.00 med 4 minutter til 2.14.00 til dette mesterskapet. Interessant er det å se at 2.14.00 ville holdt til fjerdeplass i årets VM. Den 41 år gamle italieneren Ruggero Pertile ble nummer fire med 2.14.23. Pertile har pers på 2.09.53 fra 2009, men har i fjor og i år ikke løpt fortere enn 2.14.18, og hadde han vært norsk, ville han dermed ikke vært kvalifisert til å få delta.
Italia tok også åttendeplassen, ved fjorårets europamester Daniele Meucci som løp på 2.14.54. Hadde han vært informert om hvor målstreken var, ville det sannsynligvis blitt sjuendeplass.
Resultatlista fra maratonløpet er mer sammensatt geografisk enn den bruker å være. Chol Park fra Nord-Korea ble f.eks. nummer 11, og Roman Fosti fra Estland på 20. plass var to plasser foran beste kenyaner.
Bare 42 løpere tok seg til mål, og sjøl om 25 løpere brøt underveis, så var det et heller glissent felt som løp i de breie gatene i Beijing. Kanskje er det på tide at flere land holder seg til IAAFs kvalifiseringskrav?