Konferansen "Morgendagens idrettsutøvere –supertalenter med genteknologi?" som var i regi av Bioteknologinemda tok for seg veldig mange interessante aspekter rundt tema genterapi og gendoping. Artikkelforfatteren har derfor valgt å presentere et utvalg av noen sentrale spørsmål for å gir leserne en grov forståelse av ”status per i dag” innen deler av feltet.
 
Hva er gendoping?
Gendoping har i likhet med andre dopingmidler sitt utspring fra medisinsk forskning. Gendoping baserer seg på de samme metoder som brukes inne genterapi. Mens genterapi har som overordnet mål å helbrede sykdommer så omhandler gendoping bruk av metoden med fremme av idrettsprestasjoner som formål. Gendoping kan brukes til å forandre muskler, blodceller og andre organer i kroppen og har altså som siktemål å fremme idrettsprestasjonen til den enkelte utøver.
 
Gendoping har stått på World Anti-Doping Agency’s (WADA’s) dopinglisen siden 2003 og blir på dopinglista definert som "ikke terapeutisk bruk av gener, genetiske elementer og/eller celler som har muligheter til å øke utøvernes yteevne."
 
Har genterapi potensielt et bruksområde innen idretten?
Genterapi kan tenkes å ikke bare benyttes til å behandle alvorlige sykdommer men også som et terapeutika for behandling av idrettsskader. Injeksjoner av feks vekstfaktorer i skadestedet vil kunne fremme tilheling av skader og en slik behandling kan potensielt være bedre enn andre mer tradisjonelle behandlingsformer. Hvis slike behandlingsformer blir en realitet innen idretten så stilles det samtidig krav til regelverket da eventuelle prestasjonsfremmende virkninger av en slik behandling må vurderes nøye.
 
Er gendoping farlig og på hvilken måte?
Det er med genterapi som med andre legemidler: noen tåler det bra mens andre får alvorlige bivirkninger. På forhånd vet man aldri helt hvordan dette vil slå ut for den enkelte. Dette understreker viktigheten av at klinisk utprøving av genterapi foregår under strengt kontrollerte former. Overlege Per Wiik Johansen (Medisinsk sjef Antidoping Norge) gikk veldig grundig til verks da han redegjorde for blant annet de helsemessige risiko- og usikkerhetsmomentene samt sikkerhetsaspektene ved bruk av gendoping. Han poengterte blant annet at, til forskjell fra legemidler, så er effekten av genoverføring vanskelig å reversere slik at uønskede bivirkninger dermed kan bli langvarige, samt at de helsemessige konsekvensene dette har for utøveren dermed også kan bli betydelig mer dramatisk.
 
Hvilke gener kan brukes til gendoping?
Det finnes en rekke kandidat-gener som kan tenkes å bli brukt til å fremme idrettslige prestasjoner; dette er blant annet gener som allerede per i dag har vært benyttet innen genterapi i forsøk på å helbrede sykdommer (eks. erytropoietin (EPO) som bidrar til å øke antall røde blodceller og veksthormoner som IGF1 og VEGF). Studier utført på blant annet mus og aper har vist at overføring av disse (og andre) gener gir signifikante effekter, men også gjenspeiler de sideeffektene.
 
Ønsker du å vite mer rundt disse temaene, eller annet som ikke er dekket her (feks. hvorvidt gendoping kan påvises), så anbefaler jeg på det sterkeste vedlagt referanse (1) forfattet av Dr. Per Wiik Johansen.


Per Wiik Johansen
FOTO : Silja Svanstrøm Amundsen
 
Finnes det naturlige genvarianter som fremmer idrettsprestasjoner?
Ja, det gjør det selvsagt. Det er nettopp de små genetiske forskjellene som bidrar til at noen blir vinnere og andre ikke (selvsagt i kombinasjon med andre faktorer). Noen gener er helt klart fordelaktige i forhold til visse egenskaper som feks. styrke, hurtighet eller utholdenhet. Likevel, Dr. Yannis Pitsiladis (Universitetet i Glasgow) på bakgrunn av sine studier formidle at tiltross for at man ser trender til sammenhenger mellom enkelte egenskaper og demografiske forskjeller (eks. dominans av vestafrikanske elite sprintere) så er det enda ikke etablert klare bevis for at disse sammenhengene beror på genetiske fenomener (2, 3). Her skal det poengteres at disse funnene kan bero på metodologiske svakheter, for som Dr. Pitsiladis selv sa: bruk av de nye ”hel-genom assosiasjons studiene” kan være nøkkelen for å identifisere disse genvariantene samt også å etablere de nødvendige bevisene for sammenhenger mellom visse gener og prestasjoner.
 
Kan genteknologi brukes til å finne morgendagens superatleter?  
Til tross for at det finnes genetiske tester på markedet så vil nytteeffekten av disse være begrenset, av flere grunner. Så per dags dato vil det derfor være vanskelig å bruke resultater fra slike tester til å forutsi noe om et individs potensielle idrettslige talent. Dr. Sigmund Loland snakket bla. litt om etikk rundt bruk av slike tester; ”a childs right to an open future”, altså: barnets rett til selv å velge. Dessuten, og mye mer relevant og realistisk: den beste måten å skape supertalenter på er (og bli!) ved ”avl”! Barn av foreldre med talent (”gode gener” i så måte) viser veldig ofte å inneha samme talentet.
 
Så, forfatterens budskap til alle barn: velg deres foreldre med omhu!!
 
Doping sett fra en sykkelproffs ståsted
Mads Kaggestad gav en veldig ærlig og troverdig beretning om sin opplevelse med sykkelsporten og dens bakside, og hans mening var ikke til å ta feil av: doping skal ikke på noen måte ha plass i idretten. Han poengterte viktigheten av det å være et forbilde samt å spre gode holdninger, spesielt til unge utøvere. Historien om hans nevø som plukket ned bilde etter bilde av ryttere fra veggen på gutterommet etter som dopingskandalene innhentet disse sykkelheltene vitner om at gode holdninger har nådd de unge. Tiltross for utallige dopingskandaler så Kaggestad lyst på en fremtidig dopingfri sykkelsport; han mente Festina skandalen ble et slags vendepunkt i så måte og at denne skandalen har gitt et positivt utslag i form av en bedre holdning blant rytterne.


Mads Kaggestad.
FOTO : Silja Svanstrøm Amundsen