Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 10 kondisjonerte blader hvert år.
KONDISbladet nr.8
KONDIS-Årgang 2012
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
Av Fredrik Ölmqvist
Målsetningen var å ta seg til mål og forsøke å nyte eventyret. Til mål kom han. Verre var det med nytinga.
- Aldri mer! Nå er jeg helt ferdig med sånt noe. Jeg har ingenting mer å bevise. Hadde jeg visst før start hva det var jeg gav meg i kast med, hadde jeg ikke gjort det, forteller en noen sliten Stefan Andreazzolli.
Som første svenske har 41-åringen klart å gjennomføre det ekstremt tøffe fjelløpet Tor des Géants, 33 mil nonstop over fjella i de italienske Alpene. Den tredje utgaven av konkurransen som allerede har fått kultstatus i ultraløpskretser, fant sted i Aostadalen i midten av september.
Ferden tok Stefan 5 døgn og 17 timer, og dermed tilhørte han de 392 av 617 startende som lyktes å ta seg til mål under maksimaltida på 150 timer.
- Om en hadde vært født på 1500 meters høyde og vokst opp i fjella, skulle det nok gått lettere. Fra dag tre hadde jeg utrolige smerter i kneet – jeg så stjerner for hvert steg. Men framover var det eneste som gjaldt. Reipet bak var en trussel.
Gigantisk
Med start og mål i Courmayeur ved foten av Mont Blanc følger løypa vandreledene Alta Via 1 og Alta Via 2. Noen av Alpenes giganter passeres: Matterhorn, Gran Paradiso, Monte Rosa. Men løpets navn sikter også til deltakerne: Om en klarer å fullføre denne gigantiske løypa, er en sjøl en gigant.
Totalt skulle deltakerne ta seg over 25 fjellpass høyere enn 2000 m med 3250 som høyeste passering. Eksponeringen for den tynne luften har satt sine spor. Flere dager etter heimkomsten var Stefan hes, tett og hoven, og han hadde symptom på høydesyke med væske i lungene og dunkende hodepine.
- Legen min var likevel mest bekymra over alle infiserte sår på tær og bein, så det ble en antibiotikakur.
Regn og iskalde vinder
Allerede første døgnet fikk deltakerne bryne seg på flere 3000 meterspass. Nattestid var det virkelig kaldt, særlig i høyden der det var omkring 5 kuldegrader og is på fjellsjøene.
- På et tidspunkt, da det var 15 minus, var vi tvunget til å ta på alle klærne vi hadde med oss. Ellers slapp ikke funksjonærene oss ut.
Vinneren, Oscar Perez, sprang i mål på 75 timer onsdag morgen, noe som var ny løyperekord. Værforholdene i høyden gjorde imidlertid at de smale fjellstiene etter hvert ble for farlige med snøfonner og isdannelse. Derfor ble løypa for det store flertallet forkorta ned med ca. 3 mil, noe som i denne sammenhengen ikke er så veldig mye.
Maten var et annet dilemma.
- Til å begynne med gikk det greit med pasta og brød, men etter et par døgn var det nesten så en brakk seg før et pitstopp. Det var bare å forsøke å stålsette seg og trykke innpå. Det her er det som tilbys, sa de. Passer det ikke, får du klare deg sjøl.
Men det fantes ingen steder der en kunne få kjøpt mat. Og så var det alle barene – blæ! Barer, barer, barer, energibarer...
Sammenlignet med andre løp beskriver Stefan Tor des Géants som en litt røffere konkurranse der holdningen fra arrangørhold var: ”Du er voksen, så du får bestemme sjøl hva du vil gjøre”.
- Ja, de var ganske tøffe. I fjellstuene kunne en for eksempel høre: ”OK, dere er kjempeflinke, og dere kan få bli her i 2 timer, men så må dere dra videre.”
Fra start av hadde Stefan selskap av en annen svenske, men da han kasta inn håndkledet, fant Stefan andre han kunne ha selskap med. Han vil imidlertid ikke beskrive det som en veldig sosial konkurranse.
- Det er nok mer for ensomme ulver. Vi prata ikke så mye. Timene bare forsvant. Iblant, når trøttheten fikk overtaket, la Stefan seg ned ved stien og sov, etter å ha satt på klokka.
Løpets tre stadier
Etter hvert begynte det å gå opp for Stefan hvilke enorme avstander det handla om og hva han hadde begitt seg ut på. Stefan deler inn løpet i tre deler:
- Først trodde vi at det var et løp. Vi sprang til og med – inntil noen andre deltakere sa til oss at vi måtte ta det rolig og spare krefter. De mente at løpet begynte etter 20 mil.
Den andre fasen handla om å overleve. Alt var en kamp. Jeg pendla mellom å kjenne euforisk glede – ”jeg kommer til å klare det” – og at jeg var forbanna, jeg ville bare komme til mål.
I den siste delen innså jeg at det var like bra å forsøke å nyte og se skjønnheten, for det var jo veldig vakkert. Og det var jo ingen grunn til å fokusere på om det ble 351. eller 371. plass. Mot slutten var en også utrolig konsentrert om å ikke tråkke over. Hvert steg ble utrolig viktig. I neste øyeblikk heva en blikket og kunne nyte av den storslagne naturen.
Underveis opplevde Stefan et par sekvenser som gav han ekstra kraft til å fortsette.
- I byen Valtournenche hørte jeg plutselig ”Der er du, jo” på svensk. En gruppe på fire-fem personer vifta med svenske flagg. Først forstod jeg ingenting, men det viste seg at det var en svensk familie som bodde der og som hadde fulgt løpet mitt på nettet. Sønnen i 20-årsalderen gav meg selskap et lite stykke.
Ved et annet tilfelle var det en gjeter oppe i fjellet som oppmuntra meg: ”Du klarer det!” Så fikk jeg sårt tiltrengt hvile da løpet ble stansa i 5 timer på grunn av jordskred.
------------------------------------------------------------------------------
Det er i KONDISbladet at du får alle de fine bildene fra dette løpet.
Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 10 kondisjonerte blader hvert år.
KONDISbladet nr.8
KONDIS-Årgang 2012
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
