Lise Caliskaner vant kvinneklassen med en times margin til nummer to, og hun hadde bare sju menn foran seg i et felt med 339 løpere. Ifølge arangørens Race Report var det bare 61 prosent av de startende kom til mål, noe som nok delvis skyldes lengre sterkninger med våte og krevende forhold.
Line Caliskaner (i svart tights til venstre) er klar til start sammen med 338 andre løpere. (Foto: arrangøren)
Lise Caliskaners egen løpsrapport
Helgens løpetur: Thames Path 100 miles
Endelig var det min tur til å delta på Thames Path 100 miles (161 km), et ultraløp arrangert av Centurion Running. De har lang erfaring med slike løp og gjør alt de kan for å få til et proft arrangement.
På start møtte jeg to andre nordmenn som skulle delta: Svein Tore og Joachim. Joachim trakk seg litt bak i startfeltet, mens Svein Tore og jeg ble stående i første linje.
I forkant av løpet var jeg veldig usikker på skovalg, men etter å ha rådført meg med andre som har løpt dette løpet, endte jeg med å starte med karbonsko (Xtep Pro 3.0), og det var jeg veldig glad for. Det er ingen tvil om at man får mye «gratis» med gode og responsive sko. Det bar ut fra start i god fart. Det var noen partier på første halvdel som var våte og litt gjørmete, men kun et par ganger jeg måtte bremse ned for å komme velberget over.
Etter 51 miles kom jeg til første dropbag, og her hadde jeg terrengsko (Topo Ultraventure2) liggende. Det gjør noe med farten når man ikke lenger kan flyte på karbon og i stedet «flyter» på til dels gjørmete underlag. Det tok ca. 10 min etter skobytte til jeg igjen var gjennomvåt på bena. Lett regnvær de første 10-12 timene ga heller ikke partiene med gress mye respons i frasparket.
Jeg lå som første kvinne under hele løpet og på CP10 (etter ca. 125 km) fikk jeg beskjed om at hun som lå som nummer to var 3 miles bak, noe som er en ganske god margin, men jeg følte meg likevel jaget. Jeg visste ingenting om hvordan hennes fart hadde utviklet seg i forhold til min. Var dette en erfaren terrengløper som klarte å holde en mye større fart enn meg på glatt og tungt underlag? Ikke gjorde det saken bedre når jeg like etter dette rotet meg bort.
Starten har gått, og Line fant seg raskt en posisjon langt fram i feltet. (Foto: arrangøren)
Plutselig befant jeg meg på en vei med mye trafikk og jeg forsto etter hvert at løypa ikke gikk her. Jeg forsøkte å hente frem kartet på klokka, men hverken jeg eller klokka var lenger til å stole på. Noe kart klarte jjeg ikke å få opp. (Det var nok heller et slitent hode som hadde problem og ikke klokka.)
Desperat tok jeg en nødtelefon til Sondre som via trackeren fikk guidet meg inn på riktig spor. TAKK!!! Jeg var redd for at seieren skulle ryke på grunn av at jeg ikke hadde vært oppmerksom nok på merkingen. På siste CP, litt over 7 km før mål tok jeg meg tid til å sjekke hvor langt bak hun lå. Jeg så at hun lå nesten 3 miles bak og regnet ut at hun ikke ville klare å ta meg igjen uansett hvor god hun var så lenge jeg bare fortsatte.
Og det holdt hele veien til mål. Jeg var 45 min før nummer to i mål. Etter målgang fikk jeg beskjed om at det hadde vært noe med merkingen på et punkt i løpet som førte til at jeg og noen andre hadde løpt 1 mile ekstra og ble derfor godskrevet med 15 min. Resultatlista viser dermed en sluttid på 17:02:08, 1 time før nummer 2. (Men 1 time bak løyperekorden. Jeg må da kunne bedre enn dette…..) I tillegg til 1 mile feilløping jeg kun kan skylde meg selv for, ble helgens løpetur 102 miles og totaltid på bena 17:17:08.
Alle resultater
Line Caliskaner kunne reise heim med en velfortjent og stor premie. Line har som et stort mål for sesongen å løpe Spartathlon. I fjor ble hun nummer åtte i det 245 km lange løpet i Hellas. (Foto: arrangøren)
