Av Hege Jakobsen
For mange kvinner står egenskapene "sporty", "veltrent" og "glad i turer i skog og mark" høyt på ønskelista når man leter i virvaret av potensielle maker. En del av oss har vært så heldige å finne en match som besitter disse egenskapene – Syklisten.
Etter hvert som forholdet utvikler seg, får man innsikt i hva livet som sykkelfrue egentlig innebærer, og det er i mange tilfeller en ganske komisk affære. Ettersom det å være sunn og sprek er assosiert med lang levetid, kan man altså kose seg med alle rarietetene i mangfoldige år – såfremt ikke Syklisten har tatt så hardt i over fjellet fra Rena til Lillehammer at han har pådratt seg hjerteflimmer.
Etter noen år som sykkelfrue har jeg fått et rimelig godt innblikk i Syklistens hemmelige liv, som åpenbarer seg etter hvert som han blir sikrere på at kjærligheten overvinner alt – til og med barberte manneben i kompresjon-tights og sykkelolje i sofaen.
Ut ifra egne og andres erfaringer har jeg samlet noen utfordringer man som sykkelfrue står overfor:
- Økonomi
Akkurat som fengsler ofte er en skole der kriminelle lærer enda mer fanteri, kan sykkelstiene være reneste høgskolen for å lære kreativ familieøkonomi. De mer erfarne syklistene fnyser av den ferske naive Syklisten, som har lært at ærlighet varer lengst.
I en felles økonomi kan det være vanskelig å få pressa inn argumentet om at det er fornuftig å bruke x antall tusen kroner for å kutte ned 10 gram på sykkelvekta, og da finnes det råd. Dobbeltføring av familiens regnskap er én mulighet, konsekvent å si at sykkeldelen koster 10 prosent av egentlig pris er en annen mulighet. Kvitteringer kommer på avveie; de er mest sannsynlig brukt til å tørke olje av kjedet.
Ettersom de fleste damer ikke kan forestille seg hvordan det er mulig å bruke mer enn 3000 kr på en sykkel, fungerer dette overraskende greit for mange.
- Bolig
Når man er på boligjakt, er sykkelfruen ofte mest opptatt av den nydelige parketten og de fantastisk flotte lekeapparatene i nærheten av boligen. I Syklistens hode er det derimot frenetisk tankevirksomhet. Kommer hun til å tillate tre sykler i stua, eller må jeg krangle dem inn på soverommet? Har jeg finere sykkel enn naboen? Er det en god intervallbakke i nærheten?
Når innflyttingen er overstått, blir sykkelutstyret plassert i stram givakt i gangen, og Birken-magasinene stables omhyggelig i en fin bunke ved siden av toalettet. Helst ville Syklisten hatt et stort portrett over senga fra det året han tok merket i Birken, men etter utallige diskusjoner går sykkelfruen med på bestille en kaffekopp med samme motiv, som blir plassert innerst i skapet.
- Kosthold
At menn spiser mer enn kvinner, er vel noe de fleste vet. At Syklisten spiser så mye som han faktisk gjør, er imidlertid vanskelig å forestille seg på forhånd. Etter ritt og hard trening må sykkelfruen lage nok mat til en middels bataljon, for så å observere at alt glir ned i Syklistens svært fleksible magesekk.
Dersom blodsukkeret synker for lavt, kan Syklistens verbale prestasjoner fallere totalt, og da må man som sykkelfrue ha nødberedskap i form av kjeks, nøtter og sjokolade for å få orden på den snøvlende talen. Sykkelfruen får imidlertid god trening i å perfeksjonere sine pastaretter, og prestasjonspresset er lite siden Syklisten er mer opptatt av kvantitet – og ikke nødvendigvis kvalitet.
- Kroppsbilde
I andre forhold er ofte replikken "Ser jeg feit ut i denne?" forbeholdt kvinnen. Hjemme hos Syklisten er det derimot nøye granskning foran speilet når sykkeltightsen kommer på, og sykkelfruen må stadig komme med beroligende ord om at vektøkningen på 200 gram den siste timen kommer av at Syklisten nettopp har drukket et glass vann.
Ved leggetid ligger Syklisten urørlig i senga og prøver å meditere sin egen hvilepuls ned i 40 slag/min. Sykkelfruens barberhøvel er stadig full av lange, svarte legghår, og når sesongen avsluttes, skal Syklisten helst se ut som en sebra med kritthvitt brille-, hjelmstropp-, trøye- og shortsskille. Hvis man stiller spørsmålstegn ved alle stilkodene som syklister har, kan Syklisten avvæpne fruen med kommentarer om at "det er det indre som teller".
- Familielogistikk
For barnefamilier er det en velkjent problemstilling at man prøver å få hverdagen til å fungere så smooth som mulig med henting, bringing, pakking og organisering. Sykkelfruen innser raskt at å få tre små barn av gårde til skole, barnehage og fritidsaktiviteter bare er blåbær i forhold til de logistiske utfordringene som Syklisten står ovenfor. Syklisten skal kjøres til ritt på den ene sida av landsdelen, for så å hentes 24 mil lenger unna, gjerne i motsatt retning av hjemmet.
Før ritt er det hektisk skytteltrafikk mellom sykkelverksted, matvarebutikk og hjemmene til de tre karene fra sykkelklubben som har blitt lovet skyss til rittet. På ferieturer insisterer Syklisten på å bli satt av på en fjellovergang i stiv kuling og sludd for at han kan få sykle de resterende milene til destinasjonen, og sykkelfruen får gleden av å baske med tre utålmodige barn i baksetet på egen hånd.
- Ferieturer
Merkelig nok insisterer alltid Syklisten på å ha ferie de første tre ukene av juli, og sykkelfruen gjennomskuer fort at ferien "tilfeldigvis" sammenfaller perfekt med Tour De France. Når dagsplanen for ferien skal fastsettes, er sykkelfruen mest opptatt av hva man skal se eller hvem man skal møte, mens Syklisten kun har ett spørsmål i hodet: Hvor er nærmeste TV?!
Syklisten er riktignok ikke så slavisk opptatt av Tour De France-sendingene at han må se hele etappen, men når det lakker og lir utpå ettermiddagen begynner det å haste med å få avsluttet kaffebesøket hos sykkelfruens grandtante. "Eeeeh, det-var-trivelig-vi-må-møtes-igjen-snart" mumler Syklisten før han beiner ut i bilen som om han skulle vært Usain Bolt på speed, og råkjører hjem for å rekke spurten på TV.
Sykkelfruen kan nok være tilbøyelig til å bli med på den tre uker lange campingturen i Frankrike som Syklisten har planlagt, men kun fordi hun vet at hun kan være drita på rosévin tre uker i strekk mens den ekstatiske Syklisten tilbringer hver dag i en fransk veigrøft. Etter det ene magiske sekundet når syklistene suser forbi, er Syklisten så utladet at han må sove resten av dagen, før han installerer seg i en ny grøft neste dag.
Gjennom hele ferien er Syklisten ikledd fullt sykkel-kit for å få fullt utbytte av den franske steik-sola på de allerede langt framskredne solskillene sine.
- Farsrollen
Syklisten jobber hardt for å være en dedikert idrettsfar fra det øyeblikket graviditetstesten viser to streker. Når svigermor spør om man trenger noe spesielt til babyen kommer, avslår Syklisten tilbud om sponset barnevogn og bestiller heller hjemmestrikkede babyklær med logo fra alle ProTour-lagene. Sykler i alle barnestørrelser står linet opp i boden før man en gang har rukket å ta første ultralyd, og Syklisten får nattesvette og mareritt ved tanken på at sønnen vil begynne med ballett i stedet for å bli med på barnetrening i sykkelklubben.
Når navn skal diskuteres, insisterer Syklisten på at "det er jo fint hvis datteren ikke har et navn som alle andre har – hva med Gunn Rita?", og Dag Otto Lauritzen får en vennlig forespørsel per mail om han har lyst til å være barnets gudfar.
- Utenomekteskapelige affærer
Når det gjelder utroskap, så er muligens ikke syklister noe bedre eller verre enn andre menn. Men mens andre menn snur seg etter pene damer på gata, flakker Syklistens blikk rundt for å evaluere hvor dyre og flotte sykler det er som suser forbi på gata.
Når sykkelfruer aner ugler i mosen over at Syklisten flyr avgårde for å "treffe noen", viser det seg at denne "noen" er en middelaldrende mann i svett lycra som Syklisten har truffet på terrengsykkel.no's nettforum, og "daten" er ikke vin og middag; det er Maxim-gels og XL-1 på sti-tur i Nordmarka.
- Snik-syklifisering
Siv Jensen snakker om "snik-islamisering" av det norske samfunn. Syklistens store mål er derimot "snik-syklifisering" i heimen: Å ta små steg av gangen for å lure sykkelfruen inn i en mer aktiv rolle i galskapen. Det begynner uskyldig med innkjøp av en fin rosa sykkeltrøye, og plutselig står det to nye sykler i boden. Prosessen ender med at sykkelfruen befinner seg i bunnen av en gjørmekulp midt mellom Rena og Lillehammer – og elsker det!
Sykkelfruen synes etter hvert det er fremmed og rart å se menn i noe annet enn tights, og har høstdepresjon fordi det er et helt år igjen til neste Birkebeinerritt. De tre barna blir hetende Thor-Edvald, Kurt-Asle og Dag-Otto, kort brudekjole utgår på grunn av arr på leggen etter kranktenner, og sykkelfruen synes at Maxim-gels funker fint som kakefyll.
Da vet Syklisten at han har funnet den perfekte sykkelfrue, og alt ligger til rette for mange gode år på livets tandemsykkel!
Bli Kondismedlem! Les alle artikler i 9 kondisjonerte blader hvert år
KONDISbladet nr 5.
KONDIS-Årgang 2010
KONDISarkivet (se oversikt over alt Kondis-innhold siden 1999, og les mange smakebiter)
